– Jeg var uerfaren og dum som ikke sa fra til Ferguson

– Har det ikke blitt fint her?

Spørsmålet fra pressesjefen til Burnley akkompagneres med lyden av myggjagere i lysebrunt skinn som trenger seg ned i gjørma utenfor klubbens nye treningsfelt.

Det er gode tider på Barnfield. Byen har riktignok flere utfordringer, men det lokale fotballaget er ikke én av dem. Med manager Sean Dyche har Lancashire-klubben gjort det til sitt varemerke å stjele poeng fra ligaens giganter og har etablert seg på øvre halvdel i Premier League.

Dette er United-Supporterens andre besøk hos familieklubben Burnley på åtte måneder.

Nå er stopperbauta Michael Keane i Everton, men fortsatt har fire av spillerne som trener foran oss og Dyche en fortid i Manchester United.

– Han er den manageren jeg har møtt som minner meg mest om Ferguson, forteller Anders Lindegaard når vi har satt oss ned etter dagens treningsøkt.

Den danske 33-åringen har til sammen spilt 22 seriekamper siden han forlot Old Trafford for tre år siden, men nyter livet som Burnley-keeper med adresse i Manchester sammen med sønnen Julian (5).

– Selv om det var tragisk for Tom Heaton at han ble skadet, ble det en velsignelse for meg. Ting er enkelt og forståelig her, og vi konsentrerer oss kun om fotballen. På noen måter er det ganske likt som i United – samtidig er det to forskjellige planeter.

En stund var det mye som tydet på at Anders Lindegaard skulle bli værende på den planeten han hadde drømt om – den med Drømmenes Teater.

Overgangen fra lille Aalesund til gigantiske United var som tatt ut av et av eventyrene til H.C. Andersen skrev i Odense, byen der Lindegaard selv kom til verden.

Dansken danket ut David de Gea og viste at han hadde ment alvor med kommentaren om at han ikke var på Old Trafford for å «pille seg i nesen».

Likevel ble det bare «nesten» for Anders Lindegaard.

MICHAEL KEANE: – Fortsatt United-supporter

Rekordstart

Til United-Supporteren forteller en ærlig og reflektert Lindegaard om ankelskaden som ble starten på slutten av United-karrieren – og hvorfor han den dag i dag angrer på at han ikke var ærlig overfor Sir Alex Ferguson.

– Jeg husker begynnelsen som at alt var perfekt. Alt gikk min vei, forteller Lindegaard, som hadde sine første treninger i United i januar 2011.

Lindegaard var hentet fra Aalesund og Tippeligaen for å lære av og etter hvert overta for 39 år gamle Edwin van der Sar. Ferguson brukte seks år på å erstatte Peter Schmeichel, og med håp om å vinne flere titler før det var på tide å trekke seg tilbake hadde ikke skotten tid til å la det gå like lang tid denne gangen.

Planen var at Lindegaard skulle bruke det første halvåret til å suge til seg det han kunne lære av Van der Sar og samtidig forberede seg på oppgavene som ventet.

Det ble med to kamper mot Southampton og Crawley Town i FA-cupen det første halvåret, men ingen stresset den da 27 år gamle keeperen i United.

– Jeg visste at det var en enorm overgang å gå fra Aalesund til United, og jeg hadde en plan på hvordan jeg skulle håndtere det. Jeg skulle lære av Van der Sar de første seks månedene, og så håpet jeg at de ville hente inn en ung keeper, og ikke Gianluigi Buffon eller en annen rutinert keeper, sier Lindegaard, som fikk sitt ønske oppfylt.

I slutten av juni signerte 20-årige David de Gea for Manchester United. Det ga Lindegaard tid og anledning til å gjøre krav på den ledige stillingen som lagets førstekeeper.

Dansken innledet 2011/12-sesongen med en Champions League-kamp mot Benfica på Estádio da Luz og holdt nullen i sine fem første Premier League-kamper. I tur og rekke kunne Lindegaard gå i garderoben med hevet hode og null baklengs i bagen mot Norwich (2-0), Sunderland (1-0), Aston Villa (1-0), Fulham (5-0) og Wigan (5-0).

Det er en rekordstart ingen annen United-keeper kan vise til.

Samtidig slet en urutinert De Gea med å finne fotfeste etter å ha fått kritikk i debuten mot West Bromwich. Etter at den unge spanjolen fikk skylden for Uniteds 2-3-tap for Blackburn på nyttårsaften, var det mye som tydet på at Ferguson hadde bestemt seg for at Lindegaard på daværende tidspunkt var hans beste keeper.

Lite visste de om at 2-1-seieren mot Arsenal i London 22. januar skulle være danskens siste kamp på åtte måneder.

RENÉ MEULENSTEEN: – Et vondt farvel

Skjulte smerten

– Alt gikk min vei, helt til jeg skadet ankelen, forteller Lindegaard til United-Supporteren.

– To-tre uker før jeg skadet meg, var jeg hos Ferguson og ba om ny kontrakt. Han sa at det var helt greit, og jeg skulle få ny kontrakt. Eric Steele (keepertrener, journ. anm.) fortalte meg at manageren var veldig fornøyd, og jeg skulle spille resten av kampene i Premier League den sesongen, så skulle David spille i Europa League.

– Så fikk jeg den skaden. Det var en ganske enkel skade som holdt meg ute resten av sesongen, men i realiteten tok det meg halvannet år å bli frisk igjen.

Derfor var det en redusert Lindegaard som var tilbake i United-målet 2. september i 2012/13-sesongen.

Keeperen spilte ti kamper med en vond høyrefot og kjempet seg tilbake i kampen om plassen som førstekeeper, men i dag er Lindegaard klokkeklar når han argumenterer for at det han leverte rett og slett ikke var godt nok.

– Jeg var ikke 100 prosent og kunne ikke engang sparke skikkelig med høyrefoten, noe som var hovedårsaken til at United hentet meg. Ankelskaden begrenset meg, og det har aldri blitt helt det samme.

Det fortalte han imidlertid aldri til Ferguson og Steele som ikke ante at Lindegaard fortsatt var plaget av en vond ankel.

Dette var hans store og kanskje eneste mulighet, og i garderoben satt en sulten spanjol og ventet på neste sjanse til å vise seg fram.

Det var rett og slett ikke rom for å miste flere måneder.

– Er det én ting jeg er angrer på, så er det at jeg ikke sa i fra om at det var noe som ikke var som det skulle. Det ble litt bedre i sommerferien, men ikke bra nok. Jeg kunne fortsatt ikke sparke skikkelig med høyrefoten. Jeg forsøkte å presse meg tilbake fordi jeg ville spille, og når jeg tenker tilbake på det i ettertid, skjønner jeg at planen var at jeg skulle stå i mål den sesongen. Men jeg var ikke frisk nok, og jeg skulle gitt beskjed om at jeg trengte mer tid til å bli 100 prosent.

– Hadde jeg vært en etablert førstekeeper som Van der Sar, så hadde jeg gitt beskjed om at jeg trengte to måneder til. Det gjorde jeg ikke, og det var uerfarent og dumt.

LES OGSÅ: Slik opererer José Mourinho på treningsfeltet

– De Gea merket presset

Fra tribuneplass så Anders Lindegaard hvordan David de Gea stadig tok nye steg foran Rio Ferdinand og Nemanja Vidic. Det store vendepunktet kom på Stamford Bridge, der spanjolen reddet et velplassert frispark fra landsmann og kommende lagkamerat Juan Mata på overtid.

Ti ganger fikk Lindegaard sjansen til å vise seg fram i Premier League-sammenheng i 2012/13, men av de siste 26 kampene var De Gea i mål i 23 av dem. Spanjolen hadde trukket det lengste strået.

– I Davids to-tre første sesonger så du at det var perioder da han var påvirket av presset, men han er sterk mentalt. Av alle hans styrker, er kanskje mentaliteten den største. Jeg ser på ham som en av verdens beste keepere i dag, og jeg er stolt over at jeg har utfordret ham og vært foran ham på et tidspunkt, sier Lindegaard, som ikke legger skjul på at det var en viss rivalisering mellom de to keeperne.

– Han hadde flaks også. I 8-2-kampen mot Arsenal slapp han inn to enkle mål, slik som jeg så det, men reddet også et dårlig straffespark fra Robin van Persie. Jeg har aldri tilgitt Robin for det straffesparket, sier 33-åringen lattermildt.

– Han var også heldig med redningen på frisparket til Mata mot Chelsea. Teknisk sett er det en fantastisk redning som reddet poeng for laget, men han går så langt til siden at Mata hadde scoret hvis han hadde skutt i keeperhjørnet – og da hadde David sett ut som en idiot.

Lindegaard understreker samtidig at han på ingen måte er av den oppfatning at det var flaks som ga De Gea keeperplassen og forteller at han beundrer spanjolens personlighet.

– Flaks er noe man fortjener, og nå er han på et punkt der han er 100 prosent etablert, mye takket være hans mentale styrke. David kan være ganske reservert, men han er en veldig morsom, hyggelig og intelligent person.

LES OGSÅ: – Vi bygget akademiet vårt rundt Romelu

– Umulig å være folkelig i United

For øvrig hadde Lindegaard selskap av stjerner som Wayne Rooney, Ryan Giggs og Paul Scholes i United-garderoben.

For en odenseaner som fra Ålesund-hold karakteriseres som «åpen, folkelig og lett å like» var det ikke bare på fotballbanen Lindegaard var nødt til å tilpasse seg.

33-åringen forteller at det rett og slett ikke er mulig å bevare et folkelige preg i en av verdens største fotballklubber.

– I Ålesund kjente jeg masse folk og kunne hilse på alle når jeg gikk rundt i byen, sier Lindegaard, som i intervjuet sier at han «elsker Norge og nordmenn».

– Men når du kommer til United opplever du at det er umulig å være sånn. Det er umulig fordi alt du gjør blir målt og veid. Det er en helt naturlig distanse mellom United-spillerne og resten av samfunnet som det ikke er andre steder. Når du spiller i Aalesund er du bare en vanlig person i samfunnet – når du spiller for Manchester United er du noe helt spesielt som blir stilt opp på en pidestall.

Lindegaard forteller at han en gang skrev et innlegg på Twitter om forsangeren i Radiohead, Thom Yorke, som hadde laget en musikkvideo med en spesiell dans.

– Jeg skrev noe om at hans spasmelignende bevegelser var fortryllende, noe som kun var positivt ment.

På treningen dagen etter ble imidlertid Lindegaard tatt til side av pressesjefen som ba ham slette tweeten fordi den kunne oppleves som krenkende av funksjonshemmede.

– Det var aldri ment sånn, men det viser bare at du må være så utrolig forsiktig. Du er nødt til å være på vakt når du er ute og handler mat, for alle følger med på deg. Hvis jeg spilte kamp i Aalesund kunne jeg jo ta en øl med fansen og fortelle hverandre historier, mens i United kan du fortelle en vits, og så blir den solgt til mediene.

ANDER HERRERA: – Jeg var nødt til å være smart

Lurt av fotograf

En annen gang ble Lindegaard rett og slett lurt av en kynisk og sleip fotograf fra en av tabloidavisene.

Keeperen satt på en restaurant i Manchester sammen med en keepertrener fra det danske landslaget da en mann plutselig banket på vinduet og forsøkte å få Lindegaards oppmerksomhet. Det viste seg at United-spillerens bil var i ferd med å bli tauet bort i gaten utenfor.

– Jeg visste ikke at jeg hadde parkert ulovlig og løp ut mot lastebilsjåføren mens den kjørte bort. Så var det en som ropte navnet mitt på den andre siden av gaten, og da jeg snudde meg så jeg at det var den samme personen som banket på vinduet som tar bilder av meg med et stort kamera. Bildene var i en tabloidavis dagen etter.

– Så du er nødt til å være på vakt hele tiden. Man er hele tiden redd for at folkene man ikke stoler 100 prosent på ikke vil ditt beste.

– Jeg lærte i United at mediene lever av å selge historier. De kommer aldri til å skrive at Romelu Lukaku spilte OK, selv om han ikke scoret mål. Enten har han vært fantastisk, eller så har han vært elendig. For du og jeg ønsker ikke å lese om at Lukaku spilte OK. Vi har lyst til å lese om sensasjoner og katastrofer, enten om det handler om United eller Donald Trump. Jeg lærte i United at mediene bygger deg opp for å slå deg ned, og det var en overraskelse.

PEDERSEN OM MATIC: – En beskjeden type med lange bein

– Ikke mitt gull

Med til sammen ti seriekamper i 2012/13 bidro Anders Lindegaard til at Sir Alex Ferguson vant Premier League-tittelen i sin siste sesong som Manchester United-manager.

Til US forteller imidlertid dansken at han setter 120-minuttersthrilleren i cupfinalen mot Molde med Aalesund i 2009 foran Premier League-gullet med United.

– Det er jo en drøm å vinne Premier League med Manchester United, men jeg føler ikke at det var på samme måte som da vi vant cupen med Aalesund. På mange måter er jeg egentlig mer stolt over cupgullet, for da var jeg en kjempestor del av det. Det høres kanskje rart ut, men jeg spilte ti kamper for United, og det var en sesong jeg ikke var fornøyd med. Personlig var det ekstremt utilfredsstillende. Det var en sesong som nok på mange måter knekte min United-karriere, i alle fall som førstekeeper.

– Så det er litt ambivalent, selv om det er fint å ha en gullmedalje og bildene hjemme. Det er gode minner og noe å være stolt over, men det var ikke min sesong eller mitt gull.

Fergusons avskjedskamp mot West Bromwich på The Hawthorns er et godt bilde på hvordan situasjonen til Lindegaard skilte seg ut.

Manchester United hadde for lengst sikret ligagullet og ledet 3-1 til pause i sesongavslutningen, men med et hattrick i andre omgang sørget innbytter Romelu Lukaku for at målfesten endte 5-5. Et typisk Ferguson-punktum, mente mange, men for Lindegaard står kampen igjen som en heller dårlig opplevelse.

– Det var fryktelig å slippe inn fem baklengsmål, og jeg spilte en dårlig kamp. Jeg var ikke direkte skyldig på noen av målene, men jeg var heller ikke sjanseløs på mange av dem. For meg var det som en hvilken som helst kamp, men den oppsummerte følelsen jeg hadde i den perioden. Jeg var simpelthen ikke klar og frisk nok. Og når jeg ser i bakspeilet i dag, ser jeg at det var starten på slutten av min United-karriere.

LES OGSÅ: «El Futbolero»

– Sa fra til Van Gaal

To år og to managerskifter senere forlot Lindegaard Old Trafford. Dansken som hadde gitt David de Gea kamp til døra fikk bare tre opptredener til og ble én av 23 førstelagsspillere som ble solgt eller frigitt under David Moyes og Louis van Gaal.

– Det var mye fokus på at Moyes skulle forsøke å holde på Fergusons identitet. Hvis man skulle klart det, tror jeg man måtte beholdt hele støtteapparatet og kun skiftet manageren. Men jeg forstår godt hvorfor Moyes ville ha sitt eget støtteapparat. Han skulle liksom være en «Ferguson light», men han var nødt til å være seg selv og sette sitt eget preg på klubben. Det var umulig å føre Ferguson-ånden videre. Det var et romantisk forsøk, men en umulig jobb å ta. Det ville det vært for alle.

Lindegaard fikk ikke én eneste kamp under Van Gaal, som i stedet valgte å hente inn Victor Valdés og siden Sergio Romero.

– Jeg hadde et godt forhold til Van Gaal. På den tiden hadde jeg et veldig turbulent privatliv som gikk utover fotballen, og United var helt fine med meg. Van Gaal var brutalt ærlig og satte meg ut av laget flere ganger, men tok meg inn igjen fordi jeg jobbet hardt. Jeg snakket fint med ham og følte vi hadde respekt for hverandre. Van Gaal lyttet når man snakket, og hvis han følte det man sa ga mening, tok han det til seg.

– Jeg spilte ikke under Van Gaal, men var i en periode langt tettere på ham enn de fleste andre. Han så på den enkelte for de kvaliteter man hadde og ikke for hva som sto på ryggen. Det har jeg stor respekt for. Men jeg var langt fra enig i hans metoder. Og det sa jeg også til ham.

I dag er Anders Lindegaard et utmerket eksempel på at det er mulig å være lykkelig også utenfor Old Trafford, selv om det ikke gikk helt som han hadde håpet i favorittklubben.

Dansken nyter treningshverdagen på Barnfield og familielivet i Manchester. Og erfaringene fra Drømmenes Teater har han med seg resten av livet.

– Jeg har lyst til å spille videre, og jeg er helt sikkert på at jeg kommer til å jobbe med fotball på en eller annen måte også etter spillerkarrieren. Jeg kommer aldri til å kunne gi helt slipp på fotball.

HER KAN DU LESE FLERE US-SAKER!