1999-2003: Tre, to, en, null…men så gull

Best i Europa

Det var United da de gikk inn i 1999/2000-sesongen. Kunne de klare å dra det enda et steg lenger? Kunne de ta det sjette seriegullet på åtte år? Kunne de vinne Interkontintental-cupen og bli kåret til verdens beste? Kunne de bli det første laget som forsvarte en Champions League-tittel?

Svaret? Noe ja og noe nei, og allerede i tidlig i sesongen skjønte man at alt ikke var som det skulle.

Forrige kapittel: 1996-99: Europa erobres på ny

UNITED I LIGA OG CUP:

  • 1999/00: PL-vinnere; FAC: Ikke med; LC 3; CL KvF; SC #) Tap; IC *) nr. 1; CWC +) Gruppefase
  • 2000/01: PL-vinnere; FAC 4; LC 4; CL KvF
  • 2001/02: PL nr. 3; FAC 4; LC 3; CL SF
  • 2002/03: PL-vinnere; FAC 5; LC Tapt finale; CL KvF#) = Supercup; *) = Intercontinental Cup; +) = Klubb-VM

1999/2000-sesongen:

Keepertrøbbel

Peter Schmeichel hadde vært en gigant mellom United-stengene gjennom hele 90-tallet, men dro til Portugal etter Champions League-finalen.

Det var bare ett problem: Sir Alex klarte ikke å tette hullet etter den store dansken.

Mark Bosnich fikk først sjansen, men uten å overbevise som ønsket. Massimo Taibi kom dermed raskt inn, men etter en gigant-tabbe mot Southampton og fem i sekken borte mot Chelsea ble han sendt hjem igjen etter bare fem kamper. Fabien Barthez ble hentet inn like etter sesongslutt, men faktum er at United brukte seks år og seks ulike keepere før de klarte å få på plass en verdig erstattet for Schmeichel i Edwin van der Sar.

Usikkerheten på keeperplass var imidlertid ikke ødeleggende på alle fronter. Såpass godt var United-laget.

Nytt gull

De startet Premier League-sesongen med seks seirer på de sju første kampene, selv om et stygt 0-5-tap borte mot Chelsea i oktober var en lite hyggelig opplevelse.

Avstanden ned til Arsenal på 2. plass ble til slutt på vanvittige 18 poeng.

Det ble imidlertid bare to tap i serien frem til jul, og United lå side om side med Leeds på toppen av tabellen.

Gullkampen ble først avgjort i de siste månedene av sesongen, og da Leeds begynte å avgi poeng i februar så avsluttet United med 11 strake seirer.

Gullet, nummer seks på åtte år, ble sikret fire kamper før slutt, og avstanden ned til Arsenal på 2. plass ble til slutt på vanvittige 18 poeng.

Best i verden

Det ble imidlertid bare ett trofé til denne sesongen, selv om det andre også var av det gjeve slaget. Som Champions League-vinner møtte United Palmeiras, de søramerikanske mesterligavinnerne, til kamp om å være verdens beste klubblag.

Foran 55.000 tilskuere i Tokyo sørget en Roy Keane-scoring for at Sir Alex og spillerne kunne feire tittelen – i det som faktisk er eneste gang United vant trofeet under Sir Alex.

Det var også passende at det ble Keane som ble matchvinner. Han hadde igjen en strålende sesong, og ble kåret til årets beste spiller i Premier League av både spillerne og journalistene.

Ellers gikk det imidlertid ikke like bra.

Droppet FA-cupen

United fikk aldri sjansen til å forsvare FA-cuptittelen fra treble-sesongen, da de ble presset av det engelske forbundet til å trekke seg fra turneringen, og i stedet prioritere den nye klubb-VM-turneringen i Brasil – en turnering som krasjet med 4. runde i FA-cupen – og dermed sørget for at United måtte trekke seg fra turneringen.

– Respektløs, ble Uniteds avgjørelse kalt, selv om det er kjent at det engelske forbundet presset hardt på for at United skulle reise til Brasil – siden de mente det ville bedre landets sjanser til å få arrangere VM i 2006 – et mesterskap som altså endte i Tyskland.

I ettertid er det blitt kjent at spillerne mislikte avgjørelsen, og det hele ble ikke noe bedre av at United kun slo australske South Melbourne i Brasil, og ble utslått allerede i gruppespillet.

Sir Alex sendte utpå et lag helt uten faste førstelagsspillere i ligacupen, og røk dermed ut med klare 0-3 mot Aston Villa ved første hinder.

Stoppet av Real Madrid

I Champions League var det imidlertid ikke snakk om å stille svekket.

Ferguson ønsket en ny seier, og United vant gruppa si i både innledningsspillet og mellomspillet – selv om mellomspillet startet med tap mot Fiorentina.

Det ble imidlertid bråstopp i kvartfinalen.

Mektige Real Madrid var motstander, og selv om United fikk med seg et sterkt 0-0-resultat i Madrid så ville en baklengs på Old Trafford tippe oppgjøret i Reals favør. Dessverre var det også det som skjedde, og dessverre var det Roy Keane som var uheldig i 1. omgangen.

UHELDIG: Lagkameratene og Keane fortviler etter selvmålet.

Keane gikk inn på første stolpe for å stoppe et innlegg fra Ivan Helguera, men klarte kun å beine ballen inn i eget nett.

United angrep voldsomt i resten av omgangen men uten å lykkes, og noen minutter etter hvilen var det game over. Raul scoret to mål etter kontringer, og dermed hjalp det ikke at David Beckham og Paul Scholes reduserte på tampen.

United hadde tapt på hjemmebane for første gang på 16 måneder, og drømmen om to strake Champions League-seirer var over. Følelsen ble ikke noe bedre av at det var nettopp Real Madrid som vant trofeet et par måneder senere.

Hvorfor gikk det ikke? Marginene var små, men som tidligere skrevet fant man aldri en verdig erstatter for Schmeichel. United slet også med en del skadeproblemer. Jesper Blomqvist og Wes Brown var ute hele sesongen, og Ronny Johnsen og David May spilte bare noen få kamper.

Hete følelser

Sesongen viste nok en gang også at United hadde et lag fylt av vinnerskaller. Under 2-2-kampen hjemme mot Sunderland i romjula, jaget Keane, Butt, Beckham, Giggs, Irwin og Jaap Stam dommer Andy D’Urso rundt på banen da de mente Juninho fikk en billig straffe. Men United-fansen så også de første tegnene på at forholdet mellom Ferguson og Beckham ikke var det beste. Dette kom spesielt til syne da Beckham droppet trening en dag for å ta seg av familien. Det falt ikke i god jord hos Ferguson.

2000/01-sesongen:

Stam og Barthez

Tre trofeer i 1999 ble til to trofeer i år 2000 og dessverre fortsatte det til bare ett trofé i 2001. Det ene trofeet var Premier League, og det ble igjen vunnet i overlegen stil – med ti poengs margin – men likevel så kan man i ettertid se at fra tre til to til ett trofé kanskje var et tegn på at Uniteds store dominans var i ferd med å avta.

La oss imidlertid begynne med det hyggelige.

Flytting og gull

Fabien Barthez var hentet rett etter forrige sesong, og Henning Berg og Jordi Cruyff var de mest navngjetne kjøpene om sommeren.

United flyttet fra The Cliff til det nye og flotte treningssenteret på Carrington og etter et par tidlige uavgjorte kamper og et tap mot Arsenal så overtok United serieledelsen i oktober.

De ga den aldri fra seg.

Gullet ble sikret allerede midt i april, og selv om Sir Alex sendte utpå svekkede lag og det ble tap i sesongens tre siste kamper så var seiersmarginen på behagelige ti poeng.

Men så var det resten.

Barthez-frekkis hjalp ikke

United var tilbake i FA-cupen etter å ha uteblitt sesongen før, men det ble ikke noe vellykket comeback.

Fabien Barthez forsøkte seg riktignok på en frekkis da West Hams Paolo di Canio kom alene gjennom mot ham i 4. runde.

Barthez stoppet opp og signaliserte for offside i et forsøk på å lure di Canio til å droppe avslutningen. Italieneren lot seg imidlertid ikke affisere, og scoret kampens eneste mål på Old Trafford.

I ligacupen fortsatte Sir Alex med å stille med bortimot rene reservelag, og dermed røk United ut av turneringen i 4. runde.

Reker…

Roy Keane hadde en «aktiv» sesong, noe som også kanskje skjedde som en konsekvens at han ikke følte Uniteds nivå var helt som det burde være. I november gikk Keano knallhardt ut mot deler av United-fansen og kalte noen for rekesandwich-brigaden etter en Champions League-kamp mot Dinamo Kiev.

Sometimes you wonder, do they understand the game of football? We're 1-0 up, then there are one or two stray passes and they're getting on players' backs. It's just not on. At the end of the day they need to get behind the team. Away from home our fans are fantastic, I'd call them the hardcore fans. But at home they have a few drinks and probably the prawn sandwiches, and they don't realise what's going on out on the pitch. I don't think some of the people who come to Old Trafford can spell 'football', never mind understand it.

Roy Keane

United avanserte fra gruppespillet i Champions League etter tre seirer på hjemmebane, men fikk bare med seg ett poeng fra bortekampene og endte bak Anderlecht i gruppespillet. I neste gruppespill måtte de også nøye seg med 2. plass, etter at Valencia tok gruppeseieren.

Deretter ble det bråstopp i kvartfinalen mot Bayern München. Tyskerne avgjorde på tampen av første kamp på Old Trafford, og avgjorde etter to mål i en fantastisk 1. omgang i München i returkampen. Dermed var Ryan Giggs’ redusering like etter hvilen av liten betydning – tyskerne hadde fått sin revansje.

– Jeg gir meg

Teddy Sheringham ble toppscorer, og stakk av med prisen som årets spiller både blant spillerne og journalistene, mens Keane avsluttet sesongen med nok en omdiskutert inngripen. Denne gangen var det en vil takling på Alf Inge Håland som sendte iren rett i dusjen – en takling som han flere år senere innrømmet var en ren hevnaksjon.

For å gjøre vondt verre forsvant dyktige Steve McClaren som assistent etter sesongen, da han valgte å satse som hovedmanager i Middlesbrough.

Sir Alex Ferguson var også forbannet. På styret.

Rett etter sesongslutt varslet han derfor at han ville kutte alle bånd til United etter påfølgende sesong.

2001/02-sesongen:

Veron og Van Nistelrooy

Troféløse

Tre trofeer i 1999 ble til to i 2000, ett i 2001 og til slutt til null i 2001/02-sesongen.

Sånn sett kan man si at nedturen burde være mulig å forutse.

Det hjalp nok heller ikke at Sir Alex på tampen av forrige sesong annonserte at han kom til å gi seg så fort sesongen var over.

Den svakeste plasseringen siden Premier League startet.

Samtidig kan man ikke si at Sir Alex IKKE forsøke å stoppe den negative utviklingen.

Ruud van Nistelrooy ble hentet fra PSV Eindhoven om sommeren, og ikke minst kom Juan Sebastian Veron, en spiller de fleste trodde ville bli en suksess.

Penger ble altså brukt, men selv om van Nistelrooy ble en suksess så kan ikke det samme sies om Veron.

Svakest i Premier League-historien

United tok bare tre poeng mindre enn i gullåret 12 måneder tidligere, men likevel endte det med en 3. plass – den svakeste plasseringen siden Premier League startet.

Årsaken var først og fremst svak form i november og starten av desember, da det ble tap i fire av fem kamper. Tre av tapene kom mot Liverpool, Arsenal og Chelsea – hvorpå de to første endte foran United på tabellen.

Til slutt tok Arsenal gullet med sju poengs margin på Liverpool og ti til United.

Totalt ble det ni tap – mer enn i noen annen Premier League-sesong så langt, og en årsak var helt klart salget av Jaap Stam til Lazio like etter sesongstart.

Det ble sagt at det lå sportslige grunner bak salget, men i ettertid har vel de fleste involverte innrømmet at det var Stams omtale av manageren og lagkamerater i sin egen biografi som fikk Sir Alex til å reagere.

Legendarisk kamp

Offensivt fungerte det imidlertid godt.

Van Nistelrooys avslutninger var det verdensklasse over, og han avsluttet sesongen med 23 seriemål og 36 mål totalt i alle turneringer. Sesongen bød også på en av de mest legendariske kampene i moderne tid, da United snudde 0-3 ved pause til 5-3-seier til slutt borte mot Tottenham.

Sir Alex fortsatte med reservelag i ligacupen, og United fikk dermed fire i sekken borte mot Arsenal.

I FA-cupen ble Laurent Blanc syndebukk etter at en svak inngripen ga Middlesbrough 1-0-ledelse på bortebane der seks minutter før full tid. Til slutt røk United ut med 0-2.

Røk i siste hinder

Det gikk bedre i Champions League, og drømmen om en ny tittel i Europa levde helt frem til 30. april. United kom seg nemlig greit gjennom både første og andre gruppespill, selv om det ble to uavgjorte kamper mot den «gamle fienden» fra Bayern i andre gruppespill.

I kvartfinalen ble Deportivo La Coruna enkelt slått, og da var det bare Bayer Leverkusen som skilte United fra en finale mot Real Madrid.

Tyskerne fikk imidlertid med seg 2-2 fra Old Trafford, og selv om Roy Keane ga United ledelsen i Tyskland så holdt det ikke til seier. Tyskerne utliknet og gikk til finalen på bortemål selv om Scholes, Keane, Forlan og Solskjær alle hadde gode forsøk da United kastet alt fremover i et siste desperat forsøk på å få et vinnermål.

Ekstra bittert for Sir Alex, da finalen det året ble spilt i hans fødeby, Glasgow.

Cathy og Sir Alex

Et stort trofé ble det likevel på mange måter.

Takk, Cathy!

Fergusons kone Cathy hadde begynt å bekymre seg for å ha mannen hjemme litt for mye, og på 1. juledag var meldingen klar:

– Hør her. For det første er helsa di bra. For det andre så orker jeg ikke å ha deg noe mer i huset og for det tredje er du altfor ung.

Sir Alex lyttet, informerte klubbsekretæren om sin U-sving dagen etterpå, og i februar kom meldingen United skulle høste fruktene av i drøyt 11 år til.

Sir Alex ville fortsette likevel.

2002/03-sesongen:

Ferdinand og Sir Alex

Med Sir Alex fortsatt på plass og Uniteds dårlige Premier League-innsats sesongen før friskt i minne så måtte det forsterkninger til, og for tredje gang på litt over ett år så satte United ny overgangsrekord.

Denne gangen ble det brukt 29,1 millioner pund på Rio Ferdinand – noe som ble et fantastisk kjøp for United. Han vant nemlig seks ligagull og totalt 14 trofeer i løpet av United-karrieren.

United brukte riktignok noe tid på å finne formen, men en strålende ligaavslutning ga nytt ligagull.

Fra treg start til gullform

United vant bare to av de første seks kampene, og fansen var urolige. Det hjalp heller ikke at United faktisk tapte mot ungarske Zalaegerszeg i den første av to kvalifiseringskamper til Champions League.

Seks strake seirer i september og oktober ble til åtte strake seirer i november og desember, og selv ikke bortetap mot Blackburn og Middlesbrough i juleperioden ødela. Tapet mot Middlesbrough 26. desember ble nemlig det siste tapet i ligaen denne sesongen.

2. mars lå United likevel åtte poeng bak ligaleder Arsenal, og United var avhengig av hjelp og å gjøre jobben selv.

Begge deler skjedde.

United tok 28 av 30 mulige poeng i sesongens to siste måneder, mens Arsenal bare vant fire av sine ni siste kamper.

2-0: United feirer Paul Scholes’ 2-0-mål mot rival Arsenal på Old Trafford i desember.

United må også sende en stor takk til Ruud van Nistelrooy, som scoret i alle sesongens ti siste kamper.

Da april ble til mai hadde United kontroll på gullet, og 3. mai ble Charlton slått 4-1 på Old Trafford. Dagen etter tapte Arsenal hjemme for Leeds, og dermed var gullet i boks – det åttende på de 11 siste sesongene.

Bitre cuptap

United ble til slutt altså for sterke for Arsenal i ligaen, men Arsene Wengers menn skulle likevel få et aldri så lite plaster på såret.

I februar reiste nemlig londonerne til Old Trafford for 5. rundekamp i FA-cupen, og vant 2-0 til tross for å ha hvilt sine to største stjerner, Thierry Henry og Dennis Bergkamp. Kampen huskes nok best for Ryan Giggs’ grusomme miss for åpent mål på 0-0, og det faktum at dommeren måtte tilkalle de to kapteinene for en prat etter en vill start med tre gule kort på de første sju minuttene.

Arsenal vant til slutt også FA-cupen denne sesongen.

I Ligacupen, hvor United i flere sesonger røk ut tidlig med reservelag, gikk det imidlertid helt til finalen, men der ble det nok et bittert 0-2-tap – denne gangen mot erkerival Liverpool.

United angrep og angrep, men klarte ikke å overliste Jerzy Dudek og dermed gikk det som det gikk.

Stoppet av brasilianske Ronaldo

I Champions League-kvalifiseringen ble ungarske Zalaegerszegi til slutt knust sammenlagt etter et skremmeskudd da ungarerne slo til med 1-0-seier i den første kampen i Budapest. En humrende britisk presse været den helt store sensasjonen, men ble snytt for den da United – for øvrig i Rio Ferdinands debut etter overgangen fra Leeds, vant returkampen på Old Trafford med hele 5-0. Det var selvsagt mer enn nok til å sikre avansement til gruppespillet, hvor laget senere gikk til topps i både fase 1 og 2. Nøkkelen til seieren i Gruppespill 2 lå for øvrig i imponerende seire både hjemme (2-1) og borte (3-0) over Juventus – klubben som senere gikk hen og vant hele turneringen.

I kvartfinalen gikk det imidlertid galt mot Real Madrid.

Ruud van Nistelrooy ga litt håp da han reduserte til 3-1 på Santiago Bernabeu, og United scoret også de nødvendige målene hjemme til å avansere.

SCORET MOT REAL: Få måneder senere spilte Beckham selv for spanjolene.

Det hjalp imidlertid ikke å score fire på Old Trafford når Ronaldo alene scoret tre. Dermed avanserte Real med sammenlagtsifrene 6-5.

Trengte sting etter Ferguson-spark

David Beckham scoret for United mot Real i Champions League, og noen måneder spilte han selv for spanjolene.

Ferguson ble gradvis mer frustrert over Beckhams utenomsportslige aktiviteter, og forholdet ble ikke bedre etter FA-cuptapet mot Arsenal. En fly forbannet Ferguson sparket til den første og nærmeste skoen han fant i garderoben, og så den fly gjennom lufta før den traff David Beckham i panna.

Neste dag viste Beckham seg offentlig med synlig sår og sting over det ene øyet. Real-overgangen noen måneder senere, kom dermed ikke veldig overraskende. Det positive er dog at Beckham, gjennom hele livet, aldri har snakket annet enn positivt utad om Sir Alex.

MADAM TUSSAUDS VOKSKABINETT: Modellen av David Beckham ble fikset på etter skosparkingen.

Likevel, med ligagull nummer åtte på 11 sesonger, må sesongen likevel sies å ha vært positiv.

Få hadde trodd at det skulle ta fire lange år før vi igjen skulle gå til topps i Premier League.

Hopp videre: 2003-06: Tørke, men nytt fundament legges

1878-99: Den tunge starten
1900-09: Nytt navn og første trofeer
1910-19: Old Trafford, nytt trofé - og verdenskrig
1920-29: De (ikke bare) glade 20-årene
1930-39: På kanten av stupet
1940-49: Old Trafford i ruiner
1950-55: Busby Babes-epoken innledes
1955-59: Fra triumf til katastrofe
1960-65: Fra nesten-nedrykk til ligagull
1965-69: Europa erobres
1970-74: Fra seierssødme til gravøl
1974-77: Fra FA-cuptriumf til sparken
1977-81: Fra champagne til vørterøl
1981-83: Atkinson kommer feiende ...
1983-86: Oppkjøpstrusler, avskjed og første skandinav
1986-90: Fergie kommer, ser og vinner
1990-93: CHAMPIONS!
1993-96: Fra Dobbel til dobbel-Dobbel
1996-99: Europa erobres på ny
1999-2003: Tre, to, én, null ... men så gull!
2003-06: Tørke, men nytt fundament legges
2006-09: Tilbake til toppen - i England og Europa
2009-13: Jubel og fortvilelse - Fergies siste år
2013-16: Tre managere, tre tunge år
2016-18: Ny sjef, nye trofeer og så mageplask
2018-21: Først rekordstart og fremgang med Solskjær ...
2021-22: Så et grusomt år - tross Ronaldo-returen
2022-: Trofé, finaler og fremgang på første forsøk med Ten Hag

Powered by Labrador CMS