I 2014, etter Ă„ ha spilt fĂžrstelagsfotball for Manchester United siden 1991, valgte den da 40 Ă„r gamle Ryan Giggs Ă„ avslutte sin fantastiske og bejublede spillerkarriere.
Mannen, som i likhet med en av sine tidlige forgjengere pĂ„ United-vingen, Billy Meredith, fikk tilnavnet «Den walisiske trollmannen», ble allerede fra ung alder regnet som et eksepsjonelt talent. Med sin fart, ballkontroll og tekniske briljanse vant han da ogsĂ„ â gjennom hele 24(!) sesonger pĂ„ fĂžrstelaget, flere liga- og cupmedaljer enn noen andre fotballspillere pĂ„ Ăžyriket.
Bortsett fra en mĂ„llĂžs siste sesong, fant Giggs nettmaskene i hver eneste sesong siden han i 1990/91 gjorde sin debut i en alder av 17 Ă„r. Og â med totalt 963 obligatoriske opptredener i den rĂžde trĂžyen â spilte Giggs ogsĂ„ flere kamper for Manchester United enn noen andre. At han passerte klubbens tidligere rekordholder Bobby Charltons 758 kamper under Champions League-finalen mot Chelsea i 2008, var derimot bare en tilfeldighet.
Annonse
Skader, yoga og rollebytte
Moskva, 2008: Med jublende Champions League-vinnere som vitner, mottar RYAN GIGGS beviset pÄ at han har overtatt Sir Bobby Charltons (t.v.) klubbrekord for flest kamper for Manchester United.
At Giggs skulle fĂ„ sĂ„ mange kamper som han gjorde, var det neppe sĂ„ mange som sĂ„ for seg, spesielt ikke pĂ„ siste halvdel av 1990-tallet da den ene lĂ„rskaden avlĂžste den andre. Det var en fortvilende situasjon som fĂžrte til at lynvingen hver eneste sesong gikk glipp av en rekke kamper. Heldigvis fant han lĂžsningen pĂ„ problemene gjennom et alternativt treningsopplegg. Yoga ble Giggsâ nye lidenskap, og hjalp ham med Ă„ bli kvitt skadeplagene og forlenge fotballkarrieren.
En annen medvirkende Ă„rsak til forlengelsen kan utvilsomt ogsĂ„ tilskrives det faktum at Giggs med Ă„rene mistet mye av sin tidligere sĂ„ berĂžmte eksplosivitet, den han brukte til Ă„ trollbinde sitt publikum der han overrumplet sine motstandere ved Ă„ storme oppover langs venstrevingen med ballen i beina. Manager Alex Ferguson visste imidlertid rĂ„d for etter hvert aldrende og langsommere pedaler. Sjefens lĂžsning ble Ă„ benytte seg av Giggsâ erfaring, rutine og fotballmessige klĂžkt. Det gjorde han ved Ă„ flytte veteranen inn sentralt pĂ„ midtbanen.
SĂžnn av en rugbyspiller
Ryan Giggs ble fÞdt i Cardiff, hvor faren, Danny Wilson, spilte landslagsrugby for Wales. I 1980, da gutten var seks Är gammel og faren fikk kontrakt med Rugby League-klubben Swinton, tok familien med seg bÄde pikk og pakk og dro nordover til Manchester.
City trodde de hadde ham
Det ble snart klart at Ryan hadde arvet noen av sin fars idrettslige egenskaper. Heldigvis var det fotball, og ikke rugby, som opptok den unge guttungen, noe flere av omrÄdets klubber snart fikk med seg. Dette skjedde ikke minst etter at eleven ved Moorside High School i Salford hadde ledet det engelske skolelandslaget som kaptein. Manchester City trodde da ogsÄ at de hadde gjort et varp da de klarte Ä lokke Wilson junior til Ä trene med klubbens akademi. De skulle imidlertid snart bli lange i masken.
Det viste seg nemlig at den forholdsvis ferske manageren i byens store klubb ikke pÄ noen mÄte hadde gitt opp sitt hÄp om Ä fravriste de lyseblÄ det walisiske tenÄringsvidunderet. Da skotske Alex Ferguson personlig banket pÄ dÞren hjemme hos familien Wilson, ble resultatet av visitten at han snart, nÊrmere bestemt pÄ Ryan Wilsons 14-Ärsdag i 1987, kunne peke nese til byrivalen.
Annonse
Navnebytte
I mellomtiden hadde ekteskapet mellom Lynne og Danny Wilson skrantet stygt. Resultatet ble at de to skilte lag, og mens faren flyttet ut, ble Ryan boende hos sin mor. Snart tok han ogsÄ morens opprinnelige etternavn, og gutten, som hadde innledet sin United-karriere som Ryan Joseph Wilson, skulle isteden bli kjent som Ryan Joseph Giggs.
Under vingene til, fĂžrst og fremst juniortrener Eric Harrison, ble Giggsâ medfĂždte evner finslipt i kantene og tilpasset et miljĂž som etter hvert skulle bestĂ„ av flere ualminnelig talentfulle unge menn. Giggs fikk selskap av lokale ungdommer som Paul Scholes, Gary Neville og Nicky Butt, og ble i tillegg presentert for en beskjeden London-gutt ved navn David Beckham.
Sammen skulle disse fem utgjÞre stammen i den berÞmte juniorÄrgangen som i 1992 gikk til topps i FA Youth Cup, og i ettertid ble kjent som «Class of 92».
FĂžrstelagsdebut
12. april 1992: Kaptein RYAN GIGGS foran FA Youth Cup-finalen mot Crystal Palace pÄ Old Trafford.
Idet det unge United-laget hentet juniorcupen til Manchester for fÞrste gang siden 1964, hadde det allerede gÄtt over et Är siden det store publikum for fÞrste gang fikk stifte bekjentskap med Ryan Giggs.
2. mars 1991 fikk de tilstedevÊrende under hjemmemÞtet med Everton, se en hengslete 17-Äring komme fra benken og fÄ sjansen pÄ bekostning av Denis Irwin. Bekjentskapet ble imidlertid kortvarig, for det skulle gÄ ytterligere to mÄneder fÞr unggutten fikk sjansen igjen. OgsÄ det skjedde pÄ hjemmebane, og denne gang i byderbyet mot Manchester City. Unge Giggs fikk til og med sjansen allerede fra start, og ikke bare det; han ble tilkjent kampens eneste mÄl og kunne deretter forlate gressteppet som dagens store helt.
Etter denne spede begynnelsen skulle det bli ytterligere 167 scoringer pÄ mannen som fÞrst ga seg idet han var inne i sitt 41. Är. Da hadde han trukket den rÞde trÞyen over hodet nesten 1000 ganger.
Annonse
Vikarmanager og Van Gaal-assistent
Ryan Giggsâ aller siste fotballkamp, sesongavslutningen pĂ„ Old Trafford mot Hull City (3-1) i mai 2014, falt sammen med at han var inne i sin tredje av i alt fire kamper som midlertidig United-manager. Han hadde tatt imot vikarjobben etter sparkingen av David Moyes to uker tidligere, og takket deretter av etter sesongavslutningen mot Southampton (1-1) pĂ„ St. Maryâs.
Da Louisvan Gaal senere samme sommer ble ansatt som Manchester Uniteds nye, permanente manager, valgte han Giggs som sin assistent. Sammen ledet de klubben frem til og med FA-cuptriumfen over Crystal Palace pÄ Wembley i mai 2016.
Landslagssjef
18. januar 2018 ble Ryan Giggs utnevnt til jobben som landslagsmanager for Wales, landet han selv representerte 64 ganger som spiller. Som sjef ledet han waliserne frem til EM-sluttspillet i 2020, et mesterskap som pÄ grunn av coronapandemien senere ble utsatt til 2021.
