Peter SCHMEICHEL

Keeper
Fullt navn: Peter Boleslaw Schmeichel
Født: 18. nov. 1963, i Gladsaxe, Danmark
Nasjonalitet: Dansk
Høyde: 193 cm
Fra: Brøndby, 6. aug. 1991, £505.000
Debut: Div. 1, 17. aug. 1991, Notts C (h) 2-0
Siste kamp: CL-finalen, 26. mai 1999; Bayern München (n) 2-1
Ligavinner: 1993, 94, 96, 97, 99
FA-cupvinner: 1994, 96, 99
Ligacupvinner: 1992
Champions League-vinner: 1999
Supercup-vinner: 1991
Til: Sporting Lisboa, 20. juni 1999; Gratis
Øvrige etter United: Aston Villa, Man. City
Landskamper/mål: Danmark – 129/1; EM-vinner 1992

Den levende veggen fra Gladsaxe

Den danske kjempen er allment akseptert som en av fotballhistoriens virkelig store målmenn. På åtte sesonger bidro Schmeichel til fem Premier League-, 3 FA-cup-, 1 Ligacup- og 1 Champions League-mesterskap. Han avsluttet United-karrieren med Trippeltriumfen i 1999.

Aldri hadde vel Manchester United hatt en bedre og mer stabil sisteskanse enn danske Peter Schmeichel fra København-forstaden Gladsaxe.
Med lynraske reflekser, dominerende og totalt fryktløs feltopptreden – og en oppkjeftighet som skremte forsvarsrekken (les: først og fremst representert ved midtstopperne Bruce og Pallister) fra å ta foten av gasspedalen, representerte den svære dansken selve fundamentet i Manchester Uniteds vellykkede suksessjakt gjennom 1990-tallet. Ja, Peter Schmeichel var en helt sentral skikkelse på laget som i 1993 sikret klubbens første ligatittel på 26 år, og i årene som fulgte frem til han forlot Old Trafford etter den historiske Barcelona-kvelden i 1999.

Fra Brøndby for småpenger

Peter Schmeichel var dansk landslagskeeper, men helt ukjent i England, da han ble hentet fra Superliga-klubben Brøndby for £625.000 i august 1991. Det var en handel Sir Alex Ferguson ti år senere skulle beskrive som «århundrets røverkjøp».
Ved å gå for den 193 cm høye lysluggen, håpet manageren å ha løst klubbens mangeårige problem med å finne en keeper i absolutt toppklasse. Den opprinnelige førstemålvakten, Jim Leighton, hadde vært helt ute i kulden etter å ha blitt vraket foran finaleomkampen på Wembley i 1990, mens erstatteren hans, Les Sealey, nettopp hadde skrevet under for Aston Villa etter å ha avslått et tilbud om en ny ettårskontrakt. Med andre ord lå veien åpen for den «ukjente» dansken. Resten var kun opp til ham selv.

Debuten

Det var en unik mulighet som Schmeichel skulle vise seg å ta vel vare på. Han spilte sin første kamp for sin nye klubb da ex-Red Bill Foulkes gjestet treningsfeltet i Littleton Road i spissen for sin japanske klubb Mazda (1-2). Deretter ble han med på Norges-turné og oppkjøringskamper mot Strømsgodset (3-1), Viking (1-0) og Molde (3-1).
Et par uker senere fulgte hans første opptreden i obligatorisk kamp, mot Notts County i ligapremieren (2-0), og dermed var United-karrieren sparket igang for alvor.

Tre pokaler og én fiasko

I sin første sesong på Old Trafford skulle Schmeichel oppleve både latter og tårer. På Old Trafford sikret Cupvinnercupmesterne seg Supercupen etter 1-0 over Europacupvinner Røde Stjerne, en suksess som få måneder senere ble fulgt opp med klubbens første ligacuptrofé. Det ble hanket inn etter Brian McClair-scoring og 1-0 over Nottingham Forest i finalen.

«Den hellige gral» derimot – ligapokalen – den som så lenge hadde hatt klar kurs mot premieskapet etter et kvart århundre på vidvanke, mistet retningssansen og ble snappet fra like under nesen av et Leeds-lag som snodde seg foran på selve målstreken. Det skyldtes ikke noe annet enn en Rød minikollaps i sesongens siste uker. Fem kamper på ti dager ble rett og slett for mye for Alex Fergusons slitne mannskap.

At ligapokalen formelig forsvant mellom fingrene, føltes naturligvis som et knallhardt slag midt i solar plexus – også for ferskingen i buret, Peter Schmeichel. Det han imidlertid ikke ante noe om på dette tidspunkt, var at pokalsankingen anno 1992 ennå ikke var over for hans vedkommende:

Plaster på såret

26. juni 1992, på dagen to måneder etter at Uniteds tittelhåp var blitt knust, og det på Anfield av alle steder, kunne «Schmeichs» isteden løfte en trøstens pokal på helt annet hold. Sammen med sine danske landslagskamerater gikk han like godt hen og ble europamester etter en sensasjonell 2-0-seier over storfavoritt Tyskland i EM-finalen på Nya Ullevi i Gøteborg.

Den danske triumfen kom naturligvis som en stor overraskelse på hele fotball-Europa, for «drængene» var i utgangspunktet ikke en gang kvalifisert for mesterskapet. At de i det hele tatt fikk stille, og det på så kort varsel som 14 dager, skyldtes at Jugoslavia var blitt kastet ut som følge av krigen på Balkan.

Forresten – det er vel nesten unødvendig å tilføye at Schmeichel ble kåret til turneringens beste keeper.

ps

Dobbelvinner x 2 og trippelvinner

Og heretter gikk det slag i slag for den svære dansken. Et år etter skuffelsen over nærmest å ha kastet bort sjansen til å vinne ligaen, lyktes han i 1993, den første sesongen etter introduksjonen av Premier League. For Manchester United betydde det at 26 års tørke endelig var over.
Og når først denne barrieren var blitt brutt, skulle det etterhvert hagle inn med troféer. «The Double», triumf i både Premier League og FA-cup i 1994 og 1996, og ny ligatittel i 1997. United-fans hadde all grunn til å gni seg i øynene over all denne suksessen. At 1995 og 1998 forble troféløse, kunne man forsåvidt klare å leve med.

ps

11. MAI 1996: Etter 1-0 over Liverpool i FA-cupfinalen, er «The Double» nr. 2 et faktum

Sjokkbeskjeden

Like lett var det derimot ikke å forsone seg med innholdet i kunngjøringen som ble sluppet ut fra Old Trafford i november 1998. Helt ut av det blå erklærte den etter hvert 35 år gamle Peter Schmeichel at han ville forlate Manchester United ved sesongslutt!
Meldingen ble tatt imot med vantro. Så bortskjemt var man blitt med å ha verdens beste keeper mellom stengene på Old Trafford, at United-fans over hele verden – avhengig av hvor man befant seg, enten satte frokosten, lunsjen, middagen, kvelds- eller nattmaten fast i halsen.

For et punktum!

Det ingen visste på dette tidspunkt – heller ikke hovedpersonen selv – var at Manchester United var inne i sin største sesong noensinne!
Ingen kunne heller forutse det miraklet som var i ferd med å skje – og i alle fall ikke etter hjemmetapet mot Middlesbrough like før jul.
2-3-nederlaget skulle imidlertid vise seg å bli sesongens siste tap i liga, såvel som i cup – inkudert Europacup!

Da sesongen var over kunne Peter Schmeichel derfor juble over den ultimate triumf. I løpet av ti vanvittige maidager sikret han og lagkameratene seg først Premier League-troféet og deretter FA-cupen, før sesongen ble avsluttet med selveste Champions League-troféet; det siste etter en eventyrlig snuoperasjon mot Bayern München i finalen på Barcelonas Camp Nou. Peter Schmeichel og Manchester United hadde gjort det hittil «uoppnåelige» og «utenkelige». Ja, sammen hadde de sikret seg en historisk trippeltriumf.

Med verdens beste samvittighet pakket Peter Schmeichel deretter kofferten og forlot Old Trafford etter åtte begivenhetsrike, fantastiske sesonger.

Bayern Munich v Manchester United

Mester igjen

Den medaljeprydete dansken satte kurs for et nytt liv i Portugal og solfylte Lisboa. Der opplevde han, nær sagt selvfølgelig, å vinne ligaen i den første av to sesonger i hovedstadens nummer 2-klubb, Sporting.
Deretter returnerte Schmeichel overraskende nok til England. Der spilte han en knapp sesong for Aston Villa, før han returnerte til Manchester for å trappe helt ned som sisteskanse i Manchester City. Der holdt Schmeichel ut i én sesong. I 2003 la han hanskene på hyllen for godt.

Noen av Schmeichels personlige utmerkelser:

  • UEFAs «Årets målvakt» i 1992, 93, 97 og 98
  • UEFAs «Dream Team» 1992-2002
  • IFFHS (Foreningen for fotballhistorikere og statistikkere) «Verdens beste keeper» i 1992 og 93
  • I 2001 ble Peter Schmeichel kåret til historiens beste keeper i en åpen avstemning avholdt av nyhetsbyrået Reuters. Den tidligere sovjetiske landslagskeeper Lev Yashin fulgte på andreplass, mens Gordon Banks (England, Leicester og Stoke) inntok tredjeplassen.
    200.000 stemmer kom inn fra hele verden.

 

Sesong Totalt Liga FA LC EC Andre
1991/92 53-0-0 40-0-0 3-0-0 6-0-0 4-0-0 1-0-0
1992/93 48-0-0 42-0-0 3-0-0 2-0-0 1-0-0 0-0-0
1993/94 60-0-0 40-0-0 7-0-0 8-0-0 4-0-0 1-0-0
1994/95 43-0-0 32-0-0 7-0-0 0-0-0 3-0-0 1-0-0
1995/96 45-0-1 36-0-0 6-0-0 1-0-0 2-0-1 0-0-0
1996/97 49-0-0 36-0-0 3-0-0 0-0-0 9-0-0 1-0-0
1997/98 44-0-0 32-0-0 4-0-0 0-0-0 7-0-0 1-0-0
1998/99 56-0-0 34-0-0 8-0-0 0-0-0 13-0-0 1-0-0
Totalt: 398-0-1 292-0-0 41-0-0 17-0-0 42-0-1 6-0-0
Tilbake til spilleroversikten


Tilbake til forsiden