Sir Alex Fergusons biografi ble lansert på norsk 10. februar.
I den forbindelse fikk Supporterklubben fem bøker som vi vil dele ut til dere medlemmer.
For å vinne boka:
Det eneste som kreves er at du sender en email til [email protected] – hvor du forteller hva Sir Alex har betydd for deg. Vi kommer til å velge ut en vinner hver av de neste dagene om vil få tilsendt biografien, og vinnerbidragene vil publiseres. Det er kun betalende medlemmer som kan delta, så navnet ditt må altså være registrert som betalende medlem.
Annonse
Du kan også:
Til deg som ikke tør å tro at du vinner boka, bare vil sikre deg eller ikke orker å vente – så kan den bestilles nå fra nettbutikken vår her, og som vanlig er det medlemspris for medlemmer. Den kan også kjøpes i bokhandlere over hele landet neste uke.
Tredje vinner: Martin Grøtting:
Mitt første møte med Sir Alex var den gangen han var i Oslo på 90-tallet, i forbindelse ett samarbeid United hadde med den tidligere klubben Oslo-Øst. Da var han på mitt hjemsted, Manglerud, og jeg fikk ta han i hånda og hilse på han. Etter den dagen har det kun gått en vei for min interesse og kjærlighet for United: OPP!
Sir Alex har føltes litt som en far eller bestefar man sitter og ser på på tv, uten at han kjenner deg eller jeg kjenner han. Man er glad i han, man er uenig med han og man kan til tider tro man hater han pga feil, men man vet innerst inne hvor glad man egentlig er i han.
Jeg husker å ha sittet på jobb den dagen det ble bekreftet. SIR ALEX TREKKER SEG SOM MANAGER stod det, med store bokstaver. Jeg måtte ta en 5 minutter fra telefonen, og trodde det hele var en drøm. Når jeg kom hjem, og fulgte nyheten gjennom kvelden, kunne jeg ikke gjøre annet enn å knekke sammen i gråt i senga når jeg skulle legge meg. Det var en helt merkelig følelse… Det var nesten som å føle at noen i nær familie hadde dødd, som om hele verden raste sammen..
Sir Alex har altså betydd utrolig mye for meg igjennom oppveksten. Som en liksompappa/bestefar, man ikke kjenner i det hele tatt, som man kun ser på tv’en, men kjenner man etter, eller sier navnet hans, får man fram det lille smilet og kjenner: Jeg er egentlig ganske glad i deg!
