Mine tanker etter tapet

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper. Her er hans kommentar etter onsdagens 0-1-tap.

United – Everton 0-1

Jeg var helt tom.

Jeg erkjenner det.

Jeg har faktisk aldri blitt slått virkelig hardt i magen av noen, men jeg vil tro dette er følelsen når man krøller seg sammen på gulvet rett etter. Minus de faktiske smertene for slaget. Men utslått og tom for luft.

Jeg var helt tom fordi det føltes urettferdig.

Da Sunderland scoret mot oss i 1. omgang for noen måneder siden og kunne økt til 2-0 og 3-0 hvis de var effektive, da ble jeg irritert. Jeg ble motløs og forbannet over at vi lot oss pisse på av Sunderland.

[poll id=»41″]Men onsdag kveld da klokka rundet 23 var jeg bare tom i hele kroppen.

Fordi vi ikke fortjente å tape.

Men jeg er de siste ukene bare blitt enda mer sikker på at dette kommer til å ende bra.

David Moyes er rett mann for United.

Avstanden opp til Arsenal er stor. Trolig for stor til at vi ender med gull nummer 21 i mai. Hadde det vært åtte poeng, som det er til Chelsea på 2. plass, ville jeg ikke vært like sikker. Og hadde det bare vært seks poeng, som til City på 3. plass, så er det ingenting. Men 12 poeng er mye.

Men helt ærlig – jeg har fått mer og mer troen på dette de siste ukene. Jeg har tenkt gjennom dette noen ganger. Er det bare tittelen min som slår inn? At jeg liksom må være brannmann Dag etter triste kamper og støtte Moyes og/eller United til «siste slutt»?

Nei. Jeg sitter faktisk med en slags godfølelse.

Etter en direkte svak sesongstart har vi hevet oss kraftig. Vi har kommet på et nivå hvor vi ser ut til å kunne sende utpå hvilke spillere som helst, men likevel er bedre enn motstanderen. Selv gode motstandere.

Ta Everton. Det er et godt fotball-lag. Det vet alle som har fulgt med. De slo Chelsea tidligere i sesongen, og har også tatt poeng fra Tottenham og Liverpool.

Men vi var best.

Everton var ikke ufarlige. Det trodde jeg heller ikke at de kom til å være. Men vi skapte flest sjanser og størst sjanser og vi dominerte i lengre perioder enn de gjorde.

Så scorer vi selvsagt ikke på sjansene våre. Det er trist og for dårlig og ulikt United. Vi har også vært for dårlig til å avgjøre kamper vi har vært best i de siste par månedene. Det kan vi alle enes om. Over tid handler sånt om kvalitet eller mangel på det. Mot Everton handlet det om marginer med eller mot.

Jeg mener også sterkt at DavidMoyes gjør ganske så bra bytter. Jeg trekker frem dette fordi dette alltid ser ut til å være et ankepunkt mot ham. Uansett hva han gjør så er det feil.

Men jeg ser det på følgende måte:

Rafael har vært ute med skader i mange uker, og hadde ingen stor kamp. Det var greit at han gikk ut. Shinji Kagawa hadde en ineffektiv kamp på mange måter. Også et greit bytte. Nani og Januzaj inn? Flott. Moyes satser. Så er jeg også enig med dem som mener at Danny Welbeck igjen ikke hadde noen god kamp. Han har vært ute lenge med skade, og er ikke i formen han var i da han var på topp, og jo da, kanskje Welbeck kunne vært ofret i stedet for Kagawa, men å kalle det en megatabbe? Og snakke om at Moyes er ubrukelig taktisk fordi han ikke gjorde det? Nei, den får du ikke fra meg.

Han hadde da også gjort to bytter, og da sitter det faktisk litt langt inne og bytte igjen veldig fort. Derfor kan jeg forstå at Welbeck ble værende på så lenge som han ble, selv om vi alle nok gjerne skulle ha byttet inn Chicharito noen minutter før.

Men taktisk håpløs? Aldri i verden.

I forrige spalte (jeg har ligget syk etter Tottenham-kampen, derfor ingenting etter den) ramset jeg opp Uniteds kamper de siste par månedene. (Les den her)

Vi har faktisk hevet oss betraktelig. Det har vært mange gode kamper. Jeg synes også at bortekampen mot Tottenham var grei nok. Og vi burde slått Everton – selv om jeg kan forstå at en stolt Roberto Martinez forsøker å se det fra en annen side der han pratet om kampen i ettertid.

Til du som er uenig – snu heller tankegangen litt.

Det ville vært natt og dag for Moyes og alle oss fans hvis United bare klarte å få én ball over linja. Eller to. Da ville vi trolig vunnet. Men selv om fotball handler om resultater, og de ikke har vært gode nok, så skapte vi egentlig nok til å vinne. Til de som ikke klarer å se noe positivt – hadde det vært den store forskjellen om vi hadde spilt samme kamp og vunnet 1-0?

Jeg vet at mange mener at spillere som Cleverley, Welbeck, Fellaini og faktisk også Giggs ikke burde spilt for United. Jeg kunne lagt til Young og Anderson også, bare for å ta noen få. Det er spillere som ikke holder United-klasse, sies det. Det er spillere som er for dårlige. Som må vekk. Med Carrick skadet vil vi bli avslørt på midtbanen. Vi vil bli løpt over.

Men igjen – tenk litt motsatt da.

Vi har en manager som har en del utfordringer med laget. Vi har en manager som fikk en veldig tøff start på United-karrieren, men som faktisk har gjort United bedre – selv om vi fortsatt sliter med å få de resultatene vi fortjener.

Alle vet at det er ørsmå marginer som skiller mellom seier og tap onsdag. Jeg er ganske sikker på at om kampen hadde blitt spilt om igjen så ville United vunnet flere enn vi ville tapt. Ørsmå, altså. Marginer.

Vi har de siste kampene manglet den ene spilleren vi har som er nominert blant verdens 25 beste i Ballon d’Or – Robin van Persie. Vi har måttet klare oss uten nøkkelspilleren på midtbanen Michael Carrick. Rafael har vært mer ute enn inne på laget så langt denne sesongen. Nemanja Vidic, fortsatt en bauta, har også slitt med sine «vanlige» skader. Tom Cleverley har helt klart vært i bedre form før. Marouane Fellaini har slitt etter overgangen til United, og på kantene er det flere av kantspillerne som fortsatt sliter med å finne formen.

Vi har altså hatt en del problemer på sentrale posisjoner.

Men selv med disse ofte omtalte «udugelige» spillerne som Fellaini, Cleverley, Welbeck og også Ashley Young – så satt vi sammen en pen rekke på 12 kamper uten tap. En rekke som burde vært på 13 nå.

Jeg er absolutt ikke blant dem som mener at de overnevnte spillerne har vært udugelige, men jeg ser lett at flere av dem ikke har vært på topp. Det er en del som ikke har vært på topp.

Likevel har vi altså levert ganske så bra varer den siste tiden.

Jeg sitter dermed med en følelse av at vi ikke er så langt unna. Og da snakker jeg om å rade opp seirer på seirer.

Kanskje handler det bare om å få tilbake én spiller fra skade eller en Phil Jones fra suspensjon? Kanskje er vi bare én ny god signering i januar unna det nivået jeg drømmer om? Eller to?

For det er viktig å ikke bli svart hvite. Som jeg ofte har skrevet i denne spalten. Sannheten er sjelden så dårlig som noen vil ha den – eller så bra som andre mener den er.

Det er bare fire uker siden vi vant en helt grei seier mot serieleder Arsenal. Det er bare én uke siden vi slo Bundesligaens nest beste lag 5-0 på bortebane. Sammenlikn følelsen fra forrige torsdag med den du har nå. Da blir det tydelig at ingenting blir historie så fort som en fotballkamp. Det er en klisje, men det er sant.

Heldigvis teller den motsatt vei også.

Derfor gleder jeg meg til den første av mange seirer allerede på lørdag, når vi får besøk av Newcastle. Jeg ser det som starten på en ny seiersrekke.