Etter å ha brukt høst, vinter og vår på i tur og orden å eliminere ungarske Pecsi Muncas (2-0, 1-0), walisiske Wrexham (3-0, 2-0), franske Montpellier (1-1, 2-0) og polske Legia Warszawa (3-1, 1-1), hadde Alex Fergusons regjerende FA-cupmestere nå spilt seg helt frem til europacupfinalen for cupvinnere. Det var nesten ikke til å tro. Men sant var det. For første gang på 23 år hadde Manchester United kvalifisert seg for en europacupfinale.
I flokk og følge
Men hvilken rolle spilte vel det? Ingen. Absolutt ingen!
Annonse
Med storparten av det 45.000-sterke publikum i ryggen, og tribuner dekket i sprakende rødt, hvit og sort, fikk nederlagsdømte engelskmenn all den støtte de måtte ha drømt om. Og vel så det. Regnet høljet ned, men det var det ingen som brydde seg om, i hvert fall ikke Alex Fergusons for anledningen hvitkledde hær. De skred til verket uten tanke på hvilken kraft de sto overfor.
Always look on the bright side of life!
Fra midten av 2. omgang hadde de to ganger fått se Mark Hughes overliste Barcelona-keeper Busquets. Vel reduserte Ronald Koeman på frispark og gjorde sluttminuttene ulidelige og nesten ikke til å holde ut, men nå var det hele over. 23 år etter 4-1-seieren over Benfica på Wembley, var Manchester United igjen konger av Europa – i alle fall cupkonger… Always look on the bright side of life!
Kampfakta
Manchester United 2-1 Barcelona
Cupvinnercupfinale, 15. mai 1991 Feijenoord stadium, Rotterdam 43.500 tilskuere Dommer: Bo Karlsson, Sverige