Klubbkaptein og en av de mest markante skikkelsene som noengang har satt sine bein pÄ Old Trafford. Robson-navnet var i mange Är nÊrmest synonymt med Manchester United, men selv mÄtte han vente i 12 Är pÄ endelig Ä fÄ oppfylt drÞmmen om Ä vinne ligagull med de RÞde.
Han lignet ikke mye pÄ den Bryan Robson vi etter hvert skulle bli kjent med, den lille gutten som kom til West Bromwich i 1972. Han var pÄfallende liten og spe, men han bar pÄ et unikt talent. Albion passet godt pÄ lille Bryan, som ble satt til Ä spise rÄ egg i Guinness for Ä vokse seg stÞrre og sterkere.
Rekordovergang
Annonse
Da West Brom-manager Ron Atkinson i 1981 lot seg friste til Old Trafford, tok det ikke lang tid fÞr favorittspilleren hans, unge Robson, fulgte etter fra The Hawthorns. For £1,5 millioner ble 24-Äringen, som nÄ var blitt engelsk landslagsspiller, landets dyreste spiller noensinne. Og snart skulle det vise seg at Robson var nettopp den profilen United hadde manglet. Med sine fremragende lederegenskaper etablerte han seg raskt pÄ et lag uten de helt store stjernene, og det tok ham heller ikke mange mÄneder Ä ta over kapteinsbindet etter lagkamerat Ray Wilkins.
Bryan Robson skriver under for Manchester United ute pÄ Old Trafford-gresset i forkant av 5-0-kampen mot Wolverhampton den 3. oktober 1981. Her flankeres han av manager Ron Atkinson (t.v.) og adm.dir. Martin Edwards, mens klubbsekretÊr Les Olive stÄr bak og viser Robson hvor han skal plassere signaturen. - Bryan var min Maradona, den jeg kunne bygge laget rundt, uttalte Ron Atkinson senere til united.no.
Skadeforfulgt
Robson, som skulle bli 80-Ärenes store midtbanespiller, ga bestandig alt, fÞrst og fremst som kaptein for United, men ogsÄ for det engelske landslaget. Men dessverre huskes Uniteds viktigste spiller siden Bobby Charlton ogsÄ for alle skadene. Det begynte allerede i hans fÞrste hele sesong i West Bromwich, i 1976/77. Da brakk han foten hele tre ganger(!). Siden ble han forfulgt av uhell.
I 1985/86 ble han igjen alvorlig rammet av skader, og det ble stilt spÞrsmÄl ved om han egentlig var fysisk skikket til Ä spille toppfotball. Da han endelig ble spilleklar etter langt fravÊr, ble han, forutsigbart nok, nesten umiddelbart skadet igjen.
Endelig ligagull!
Men det ville ikke ha vĂŠrt riktig om Bryan Robson skulle forlate United uten et ligamesterskap pĂ„ cvâen sin. Og heldigvis rakk han Ă„ fĂ„ med seg den etterlengtede triumfen, men fĂžrst i 1993, pĂ„ tampen av spillerkarrieren. Og, som om ikke det var nok, fikk han sannelig med seg enda en vinnermedalje sesongen etter. Deretter forlot «Captain Marvel» Old Trafford og dro til Middlesbrough for Ă„ ta over som klubbens nye manager.
Det er sjelden det fÞdes spillere av Robsons kaliber. SÄ lenge han holdt seg skadefri var han pÄ mange mÄter den perfekte midtbanespiller. Han var sterk defensivt, kreativ pÄ midten, og effektiv i angrep. Han ledet United til tre triumfer i FA-cupen, og scoret selv to da United slo Brighton 4-0 i omkampen pÄ Wembley i 1983.
Dessverre for ham selv og alle andre, var Robson pÄ topp i en tid da United var altfor ujevnt besatt. For dem som fulgte United pÄ 80-tallet, var han imidlertid den suverene ener.
Mange fÞlte det urettferdig at han ikke fikk spille FA-cupfinalen i 1994, men etter 4-0 over Chelsea stilnet kritikken fort. For Robbo personlig ble vrakingen foran finalen like fullt en trist avslutning pÄ en lang og innholdsrik spillerkarriere. Allikevel, selv om nye spillere tok hans plass, vil Bryan Robson for alltid huskes som en av de aller stÞrste.
Under VM-sluttspillet i Spania i 1982, fant Robson nettmaskene etter 27 sekunders spill mot Frankrike. Dette var til da historiens raskeste sluttspillscoring.
Personlige meritter:
1982/83: KĂ„ret til Ă rets spiller av Manchester United Supportersâ Club
1991/92: Sir Matt Busby (fansens) Manchester Uniteds Ă rets spiller
