Mal DONAGHY

Solid midtstopper som ble hentet til Old Trafford i en periode da Alex Ferguson mer enn noe annet hadde behov for en rutinert og pålitelig overgangsfigur.

Likevel var det nok av dem som begynte å lure da United-manageren høsten 1988 brukte det ikke ubetydelige beløpet £650.000 på det de trodde var en 31 år gammel avdanket forsvarsspiller fra Luton Town.

Men Ferguson visste nøyaktig hva han gjorde. Med en skadeplaget Paul McGrath ute av laget til stadighet, hadde manageren nå funnet den perfekte erstatter. Det skulle nemlig vise seg at Donaghy, sin relativt høye alder til tross, så visst ikke hadde passert toppen.

Anvendeligheten selv

I sin første sesong etter overgangen gjorde han en glimrende jobb i Uniteds midtforsvar. Han etablerte raskt god forståelse med stopperpartner Steve Bruce, og påtok seg også en og annen oppgave på backplass. Ja, i nødsfall kunne han til og med brukes på sentral midtbane. Uansett posisjon gjorde han bestandig en ok jobb, og han aksepterte de oppgavene han fikk uten å mukke. Likevel, Mal Donaghy var først og fremst midtstopper av støpning.

Etter kjøpet av den åtte år yngre Gary Pallister i august 1989, var det likevel klart at det ville gå lenger og lenger tid mellom Mal Donaghys førstelagsopptredener. Men når det knep og ble behov for det, var han bestandig en fin mann å ha i bakhånd.

Beskjeden treningsnarkoman

Som menneske var han stille og rolig, og dette gjenspeilet seg også ute på banen. Han spilte aldri med store fakter, kranglet sjelden med dommerne, og han gjorde ting enkelt.

Mal Donaghy ble karakterisert som noe bortimot treningsnarkoman. Hadde laget treningsfri tok han seg den uvanlige frihet å trene på egenhånd. To økter per dag var slett ingen vanlig foreteelse for britiske fotballspillere flest på 1980-tallet, men for Donaghy hørte det nærmest til normalen.

Vinnermedalje i Cupvinnercupen

Den Belfast-fødte nordirske landslagsspilleren pleide gjerne å si at han forlot Luton til fordel for United fordi han hadde lyst til å bli ligamester. Det rakk han dessverre ikke. Donaghy forlot nemlig Old Trafford i 1992, ett år før klubbens vant sitt første ligatrofé på 26 år.
Likevel dro han ikke helt tomhendt fra Manchester. I det minste kunne han trekke frem et håndfast bevis på Cupvinnercup-triumfen over Barcelona i 1991. Selv fikk han ikke spille den avgjørende Rotterdam-finalen, men fem opptredener på veien mot «De Kuip» var mer enn nok til å bli tildelt medalje.

Fra Old Trafford til Stamford Bridge

Donaghy manglet en måned på sin 35-årsdag da han ble solgt til Chelsea for £100.000 like før ligastarten i 1992. I hans andre sesong på Stamford Bridge spilte London-klubben seg helt frem til finalen i FA-cupen. Dessverre for Donaghy ble han vraket fra finaletroppen, selv om han i ettertid kanskje syntes at det var like greit. Mellom tvillingtårnene på Wembley ble nemlig laget hans knust med 4-0 av – Manchester United.

Tilbake til Nord-Irland

Finalen ble Donaghys siste befatning med fotball på toppnivå. Han nærmet seg nå 37, og bestemte seg for å legge støvlene bort og dra hjem til Nord-Irland.

Der, på den grønne øyen, var han i en kort periode manager i Newry Town, men fant snart ut at han passet bedre som trener og spillerutvikler. I 2000 ble han utnevnt til trener for det nordirske U19-landslaget. Det trivdes han åpenbart godt med, for han ble i jobben i bortimot 15 år.

• Mal Donaghy fikk til sammen 91 landskamper for Nord-Irland. Han deltok i VM-sluttspillene i 1982 og 1986.