– Ansetter sportsdirektør, men Jose Mourinho beholder makten

Få kjenner Manchester United bedre enn Andy Mitten.

Som mangeårig sjef for United We Stand og etter et langt liv som United-supporter følger han United verden rundt.

Han bor delvis i Barcelona og delvis i Manchester, og jobber som journalist for flere store fotballblader og medier, deriblant FourFourTwo, ESPN og United-Supporteren. Han skriver fast for både united.no og United-Supporteren.

– United ansetter sportsdirektør

Av: Andy Mitten

Forandringer skjer fortsatt hos Manchester United.

Klubben kommer nå til å ansette en sportsdirektør, men før du begynner å tenke at dette blir en svært sentral person, en som blir sentral i spillerkjøp eller at United spiller på den og den måten og jobber sammen med manageren, slik rollen er hos Manchester City eller Paris St. Germain, så må du tro om igjen.

Den nye personen vil ikke ha noen innvirkning på spillerkjøp.

Jose Mourinho får det altså som han vil også videre. Han ønsker å være på toppen, som han alltid har vært. Sir Alex var det samme, og rivaler i tidligere klubber har blitt feid av banen takket være Mourinhos manøvrering.

Selv Jorge Valdano, Real Madrid-legende og en av de mest intelligente innen fotballen, ble satt på sidelinjen av Mourinho i Madrid.  Selv om han var en av klubbens sentrale direktører.

Jose ønsket totalt kontroll. Alt fra å bestemme hvem som skulle være med på klubbens fly til bortekamper eller hvilke journalister som fikk komme innom spillerhotellet.

Valdano var uenig, og det tok Mourinho ett år å få full kontroll, noe som igjen førte til at Valdano ga seg like etter at Mourinho hadde styrket sin posisjon enda mer ved å vinne et første trofé.

Hos United så ga klubbsekretær John Alexander seg i september, tilsynelatende til fordel for en pensjonisttilværelse.

Det er sant at Alexander ikke var den mest populære i United, de som må ta upopulære avgjørelser er sjelden det, og han fikk urettferdig nok skylden av en forbannet manager for at et fly, som United skulle ta hjem etter kvartfinalen i FA-cupen forrige sesong, ikke kunne ta av på grunn av restriksjoner i flytrafikken.

Mourinho har heller ikke vært sen med å klage da alt ikke har gått som han ønsker, noe man først la merke til med organiseringen rundt forrige sesongs preseason-tour til Kina.

Mourinho, som fortsatt ikke har egen sekretær, hadde imidlertid et poeng, og han var ikke den eneste innad i klubben som jobbet mot de omfattende kommersielle kravene som ble stilt til spillerne og managerne.

Mike Phelan, Uniteds tidligere assistant-manager, er klar på at han brukt en god del av tiden sin på å gjøre det han kunne for å beskytte Sir Alex og spillerne mot det samme.

– Mick var ekspert på å håndtere alt dette, sa Ferguson.

– De kommersielle gutta gjorde alt de kunne for å gi sponsorene et innblikk i det vi drev med. Mick var mellommannen, og han gjorde nok av tjenester samtidig som han gjorde alt han kunne for å beskytte oss, la sir Alex til.

Mike Phelan forteller om et United som vokste enormt i løpet av hans tid i klubben.

– Da jeg startet i United så var det spillerne og om lag 30 personer som dro på sommerturneene. Da jeg dro så var det spillerne og 130 personer.

– Dette vokste helt ut av alle proporsjoner. Det sportslige måtte ivaretas.

– Jeg hadde selv vært fotballspiller, så jeg visste hvor viktig det var at spillerne fikk en bra treningsbane i Tokyo. Jeg visste hvor viktig hvile var. Man ønsker ikke at alle alltid skal se hvem som trener eller ikke gjør det. Man må få tid til å bli klar til sesongen.

– Ofte så handlet det om at jeg tok en prat med Sir Alex om alt som var ønsket, hvorpå han sa: “Jeg vil ikke gjøre det, men jeg kan gjøre det”.

Mourinho var ikke veldig klar over alt dette da han ankom klubben, og klubben hadde heller ikke briefet ham særlig om det.

Akkurat som de ikke hadde gjort det før Louis van Gaal kom i 2014.

Nederlenderen var rasende da han så logistikken rundt sommerturneen i USA den sommeren, der laget brukte to timer på å komme seg til en treningsøkt på grunn av den grusomme trafikken i og rundt Los Angeles.

Van Gaal jobbet tett mot Ed Woodward, men Woodward er allerede ganske opptatt og for Mourinho er det alltid hektisk.

Klubbsekretæren, John Alexander, hadde alltid også mer enn nok å gjøre, så hans gamle jobb deles nå i tre.

Den ene delen blir sportsdirektør-jobben, som nå får ansvaret for alt av papirarbeid, logistikk, reise-arrangement og akademiet.

Så kommer det en ny fotballsekretær, som får ansvar opp mot Premier League, de som er ansvarlige for de ulike turneringene United spiller i, generelle regler og bøter.

Den tredje delen blir en akademi-sekretær, som får det samme ansvaret som fotballsekretæren, bare på akademinivå. Han skal rapportere til den nye fotballsekretæren, som jeg forstår skal hentes fra Tottenham.

United får altså ikke bare spillere som Carrick og Berbatov fra Tottenham. Vi tar lederne deres også. Nevnte John Alexander kom for eksempel derfra.

Rollen til sportsdirektøren virker imidlertid litt uklar.

Som jeg skrev tidligere så får personen ingenting å si for spillerkjøp, og senest i mai, hos Arsenal, sa Arsene Wenger at han aldri ville arbeide med en sportsdirektør.

– Snakker vi om en som er sentral i alt og detaljstyrer spillerne, sa han skarpt.

– Jeg har aldri forstått hva denne sportsdirektør-rollen skal være.

Det er også vanskelig å forstå fordi det betyr forskjellig i ulike klubber, men nå har faktisk Arsenal ansatt en “Head of football relations”.

Hans navn er Raul Sanllehi, mannen som sørget for at Barcelona fikk kloa i både Neymar og Luis Suarez. Han skal lede fremtidige spillerforhandlinger, og samtidig sørge for at de nåværende spillerne, som Mesut Özil – som Jose Mourinho liker godt – og Alexis Sanchez – som Pep Guardiola liker godt – ikke blir solgt i januar.

Sanllehi var mannen Barcelona gikk til da de fryktet at Neymar kunne dra til Paris St. Germain, men selv han kunne ikke stoppe det.

Arsenal ansatte nylig også Sven Mislintat fra Borussia Dortmund, og han vil få ansvaret for spillerrekruttering, noe han gjorde veldig bra for Dortmund, selv med ikke-tyske spillere.

United har ledere og ansatte som jobber med spiller-rekruttering for å hjelpe Mourinho. United investerer stadig også mer i ungdomsfotballen.

Etter fem år med lite investeringer vil United nå bruke ti millioner pund i året på juniorfotballen. Det skjer etter at både Manchester City og Chelsea investerte mye mer og betalte mye bedre enn United for å sikre seg noen av de største fotballtalentene som fantes.

City og Chelsea har også dominert på ungdomsnivå i det siste, men få av spillerne har kommet seg inn på førstelaget.

En City-trener fortalte meg at et av målene er at spillerne, hvis de ikke når førstelaget, skal være på et sånt nivå at de kan selges til Championship eller andre Premier League-klubber. Han tenker for eksempel på Aaron Moy som City i sommer solgte til Huddersfield for åtte millioner pund (kan bli 10 millioner).

United er likevel den klubben som har flest tidligere spillere i aksjon rundt om kring i England, men alle innad i klubben vet likevel at nivået har sunket.

Ed Woodward har dyttet penger inn for å fikse problemet, men samtidig er det interessant å se at noen klubber, som Huddersfield, faktisk har lagt ned sitt akademi. De mener at det er mer verdi i å kjøpe spillere som allerede er ferdigutviklet.

En del av meg synes det er trist, siden det er fantastisk når en ung spiller faktisk når førstelaget.

United styrer altså unna det å ta makt fra manageren. Slik har det lenge vært på Old Trafford, men er det rett?

Hos rivler som Barcelona, Paris St. Germain og Manchester City så jobber managerne sammen med en sentral, fotballklok sportsdirektør for å avgjøre spillerkjøp.

Da jeg spurte Ed Woodward hvorfor United ikke hadde en sportsdirektør, sa svarte han dette:

– Vi har ikke en sportsdirektør siden vi stoler på at manageren kan ta de avgjørelsene.

– Vi ønsker ikke bare å ha en manager her for to-tre år. Vi ønsker at den neste generasjonen får se at manageren etterlater seg sin egen arv her. Vi mener derfor at det er rett at han tar avgjørelsene om speiding, om akademiet.

– Hvis en speider anbefaler en briljant høyreback eller en trener anbefaler en høyreback fra vårt eget akademi så ønsker vi at manageren avgjør hva som er rett for laget. Han skal bestemme. Han er fotball-eksperten. Han tar avgjørelsene. Så forhandler jeg.

– Forhandlinger er også noe jeg har drevet med i hele karrieren min. Det er noe jeg synes jeg er god til.

Selv om Woodwards intensjoner er de rette så er rollen så omfattende at det nesten er umulig for en manager å ha kontroll over alt.

Louis van Gaal klarte ikke å gi nok tid til akademiet, siden hans prioritet var å skaffe resultater for førstelaget.

Samtidig har ikke Uniteds spillerkjøp alltid vært en del av en større plan. Ta for eksempel Angel di Maria som ble kjøpt for det som da var britisk overgangsrekord, men bare ett år etter var overgangen feil.

Agentene med de beste spillerne har hatt uforholdsmessig stor makt over Uniteds spillerkjøp, og de har tjent på de stadige manager-byttene etter at Sir Alex omsider ga seg etter 26 år ved roret.

Når en manager gir seg, som det skjedde med Ferguson, Moyes og så Van Gaal, så kommer hans erstatter med en en komplett ny filosofi, noe som har ført til kostbare spillerkjøp og konstante endringer.

United investerer voldsomt i Mourinho nå. Det handler om makt, penger og tid.

Så kan vi bare håpe at han fortsetter å gjøre en like god jobb, og at hele klubben tjener på ekspertisen hans.

Se mange flere artikler fra Mitten her, eller gå til tv.united.no for å se flere video-intervju om aktuelle spørsmål.