Taktisk analyse av Bayern-kampen

Det har av ulike årsaker vært en stund siden forrige innlegg. Jeg hadde i disse dager egentlig tenkt å skrive et innlegg sammen med en kollega av meg på et litt mer overordnet tema enn de vanlige analysene, mest knyttet til prestasjonspsykologi. Jeg satt imidlertid i går med noen trenerkollegaer og så kampen, og en av disse har i forbindelse med gjennomføring av sitt Pro-lisens kurs jobbet med en analyse av Bayern München denne sesongen. Diskusjonen i forkant og underveis var såpass interessant at jeg syntes det hadde vært gøy å dele noe av det med dere. Dette er derfor ikke ment som en inngående analyse av selve kampen, men mer et overordnet bilde av Bayerns spillestil og påfølgende muligheter.

I forkant av kampen spurte jeg kollegaen min om hvordan United skulle slå Bayern. Hans enkle svar var todelt; 1) høyt og aggressivt press, og 2) tørre/klare å ha ballen mye.

Et av Bayerns fremste virkemidler er ballinnehav. Ikke fordi ballinnehavet i seg selv er avgjørende, men fordi det benyttes til gradvis å spille en motstander ut av struktur hvor det vanligvis til slutt sprekker opp. Jo lengre perioder de har på ball, desto større vil sannsynligheten kunne være for at de til slutt finner den åpningen de venter på. Lag som har vært i stand til å bryte opp denne rytmen (derav anbefalingene), har også vært de lagene som har matchet og sågar slått Bayern i år.

For det første så foregår mye av spillet på motstanderens halvdel. Jo oftere man er i stand til å skape situasjoner nærmere motstanderens mål desto større er sjansen for at en tilfeldig situasjon blir tellende i målprotokollen.

For det andre vil det være med på å slite ut motstanderen, ikke nødvendigvis fysisk med også mentalt. Ikke fordi man løper mer som forsvarende lag enn i angrep, men fordi det å hele tiden løpe etter ballen ofte vil kunne oppleves som mer slitsomt enn å ha den i laget.

For det tredje så vil konsekvensen av å spille så nære motstanderens mål, som var tilfellet i går, være at motstanderen får lang vei frem til eget mål.

Av de to anbefalingene kollegaen min kom med innledningsvis, så vi bare dette glimtvis fra United. United valgte å legge seg dypt (eller ble tvunget dypt – som regel en kombinasjon) og å satse på relativt direkte kontringer.

Gjenvinningspress

En annen av Bayerns største styrker, men samtidig svakheter, er gjenvinningspresset. Som regel vinner Bayern igjen ballen tidlig ved å overbefolke området rundt ballfører, noe vi også så mange eksempler på i går. Samtidig er de sårbare dersom lag er i stand til å spille av dette presset. United sitt svar på å unngå å miste ballen tidlig var ofte å løfte ballen tidlig frem på Rooney eller Welbeck. Fordelen er at Bayern er sårbare mot temposterke spillere når de står så høyt i banen. Ulempen er at resten av United-laget som lå så dypt i banen slet med å involvere seg tidlig og høyt nok i banen til å være et reelt bidrag til kontringen.

Bayern er imidlertid ofte enda mer sårbare på kontringer som involverer spillvending vekk fra gjenvinningspresset, dels på grunn av den ekstreme konsentreringen på opprinnelig ballside og dels fordi motstanderen da er i stand til å koble på flere spillere i kontringen. Fordelen med sistnevnte er at det oftere er lettere å gli over i et etablert angrepsspill dersom kontringen ikke fullføres. United i går, slet med dette i store deler av kampen, da kanskje særlig i første omgang, fordi de ofte valgte en mer direkte stil på samme side som igjen resulterte i at de mistet ballen fremfor å klare å holde den mer i laget.

– United fortjener kreditt

Det er særdeles få lag som har vært i stand til å stå imot Bayern i år ved å velge den inngangen som United gjorde i går, og spillerne fortjener kreditt for det. Bayern scorer mange mål etter en sistepasning fra innenfor 16m, slik som målet i går. United var i store perioder i stand til å tvinge Bayern til innlegg og avslutninger lengre vekk fra mål enn hva ofte har vært tilfellet kampene hittil, og i følge min kollega så er dette en av de kampene Bayern har skapt minst sjanser i hele år.

I tillegg til kontringer etter avspilt gjenvinningspress, har Bayern enkelte svakheter ved innlegg og dødballer mot. For å kunne utnytte dette er man selvsagt avhengig av å komme oftere til slike situasjoner enn hva var tilfellet i går. Det er jo ikke akkurat slik at det er bare å slå et innlegg og så blir det mål – i hvert fall med Uniteds innleggspresisjon fra i år friskt i minne. Jeg tror at hvis United skal avansere så er de nødt til å ha langt større perioder på ball enn hva tilfellet var i går. Det er vanskelig å se for seg at Bayern med 70-30 overtak på ball over to kamper ikke skal være i stand til å kontrollere resultatet i den retningen de trenger for å gå videre.