Så mye betyr seier

Kan United få sin sjuende seier på Eastlands på sitt fjortende forsøk? Les om de første seks seirene her.

Publisert Sist oppdatert

Kjært barn har mange navn. Eastlands, City of Manchester Stadium, sponsornavnet Etihad Stadium… og garantert enkelte kallenavn (gitt av røde) som ikke egner seg her.

Viktigere enn navnet er uansett resultatene, og som ingressen viser har United vunnet halvparten av alle bortekampene mot Manchester City etter at de flyttet dit – om det blir seier søndag.

Vi velger i denne artikkelen å se på de hyggelige besøkene heller enn det som skjedde forrige gang. Under følger en liste over seirene våre i den lyseblå delen av byen etter at City flyttet fra Maine Road.

13. februar 2005: City 0-2 United

Uniteds første seier på Eastlands kom på andre forsøk, etter at det første endte med samme sifre som David Moyes’ opplevde å tape med på samme sted i fjor.

Men her gikk det bra, og det selv om en City-spiller var sist på begge de to målene. Først slo Gary Neville et perfekt innlegg som Rooney skjøt inn via Richard Dunne, et mål Rooney likevel ble kreditert. Det var verre med det andre målet: Denne gangen var det Rooney som slo inn, og innlegget var ikke så godt, siden det gikk rett mot City-spiller Dunne… eller var kanskje genialt? Selvmålsekspert Dunne klarte i alle fall på besynderlig vis å sende ballen i eget mål, og United vant nok en tomålsseier borte mot en rival – dette var nemlig mindre enn to uker etter den legendariske 4-2-seieren mot Arsenal på Highbury, der kranglingen startet allerede i spillertunnellen.

5. mai 2007: City 0-1 United

En svært viktig kamp for United. Det hadde gått noen år siden forrige ligatittel, men vi var i ferd med å kjempe den tilbake fra José Mourinho og Chelseas klør. Som City lengtet etter å stikker kjepper i hjulene våre! Men City var i elendig form på hjemmebane, og United hadde blikket rettet mot ligatrofeet.

I førsteomgang handlet mye om Michael Ball og Cristiano Ronaldo. Ball tråkket stygt på Ronaldo, uten at dommer Rob Styles så det, men Ronaldo mistet ikke hodet av den grunn. Han fokuserte – om dere unnskylder ordspillet – på en helt annen ball. Det gjorde ikke Ball godt nok: Han felte Ronaldo, og Ronaldo satte selv straffen kaldt i mål. City fikk en straffe mot slutten av kampen, men Edwin van der Sar reddet Vassells straffe.

Dagen etterpå spilte Arsenal og Chelsea uavgjort, og United vant med det ligaen.

30. november 2008: City 0-1 United

Wayne Rooney er kongen av Manchester-derbyene, i alle fall i antall mål, og selv om seiersmålet han scoret i denne kampen ikke akkurat kom opp mot det han scoret noen år senere på Old Trafford, så var det jo fortsatt et seiersmål. Joe Hart måtte gi retur på et Carrick-skudd fra skrått hold, og Rooney satte enkelt inn i returen.

Ronaldo ble utvist med 20 minutter igjen av opprøret, da Howard Webb sendte ham av banen for viljehands i en merkelig situasjon der portugiseren åpenbart hadde ingenting å tjene på å ta den med hendene, men City klarte ikke å sette et skikkelig press på United. I alle fall ikke før på overtid, da Patrice Evra reddet en avslutning fra Richard Dunne etter corner på streken.

United kontret, og Rooney avsluttet fra langt hold siden Joe Hart hadde vært fremme på corneren, men Hart reddet på heroisk vis før ballen gikk i nettmaskene, og dermed ble City 0-1 United sluttresultatet.

Howard Webb gir Cristiano Ronaldo rødt kort i derbyet mot Manchester City.
Howard Webb gir Cristiano Ronaldo rødt kort i derbyet.

17. april 2010: City 0-1 United

Bildet øverst i denne artikkelen er fra denne kampen. United kjempet fortsatt om ligatittelen (en kamp som til slutt ble tapt mot Ancelottis Chelsea), og en seier mot City var helt nødvendig.

Slik så det ikke ut til å gå, helt til rett før slutt. Patrice Evra fikk ballen fra Gabiel Obertan – muligens det beste franskmannen gjorde i United-trøya – og slo et perfekt innlegg inn i feltet. Det vil si, det ville jo ikke vært perfekt om det ikke dukket opp noen der, men Scholes gjorde som han så ofte gjorde i storhetstiden: Han dukket opp på riktig sted, og han headet ballen inn i hjørnet.

Da var det kanskje ikke så rart at Gary Neville fikk lyst til å kysse ham. Se kysset i videoen under:

8. januar 2012: City 2-3 United

Også her stjal Paul Scholes showet, selv om han hadde lagt opp. Det ble 1-6-tap hjemme på Old Trafford mot City (beklager påminnelsen om du hadde fortrengt det, bare les videre så blir det kanskje lettere) tidligere i sesongen, og da United trakk City i FA-cupen var det mange supportere som ikke hadde helt troen. Spesielt ikke siden United nettopp hadde spilt to helt fryktelige kamper mot Blackburn og Newcastle.

United trengte rett og slett en opptur, og da ryktene begynte å komme om et Scholes-comeback var det lett å bare avfeie det som urealistisk tabloidvås. Men det ble mer og mer snakk om det, men selv United-spillerne visste ingenting før Scholes plutselig slo seg ned i garderoben sammen med dem, og det viste seg at han også gjorde seg klar til å spille fotballkamp.

Å gi Scholes all æren for det som skjedde på banen blir kanskje for dumt, spesielt siden han etter innhoppet sitt blant annet hadde en feilpasning som etter hvert førte til mål, men måten nyheten om at Scholes var i kamptroppen løftet United-supporterne på må ha bidratt. United ledet 3-0 etter førsteomgang etter to mål av Rooney og ett av Welbeck, og til tross for at City slo tilbake så klarte United å holde unna mot slutten mot Citys ti menn (Kompany var utvist).

Paul Scholes mot Micah Richards i comebacket
COMEBACK: Paul Scholes var tilbake, og sesongen etter fikk han seg nok en ligatittel.

9. desember 2012: City 2-3 United

Siden sist hadde Manchester City vunnet ligaen, mens United hadde kjøpt blant annet Robin van Persie for å få ligatrofeet tilbake fra den andre siden av byen. Da ville en seier på Eastlands hjelpe, og det så unektelig bra ut da to Rooney-scoringer sendte United opp i 2-0.

Det skulle også vært 3-0, da Ashley Young fikk et mål annullert som reprisene viste at skulle vært mål. Og da startet City-comebacket. Først reduserte Yaya Touré, før Zabaleta utlignet noen minutter før slutt. Energien var forsvunnet fra United, og Ferguson byttet inn Welbeck for Cleverley.

Welbeck vant ballen nært Citys mål, og fikk gitt ballen til Rafael, som ble felt. Robin van Persie tok frisparket, og resten av historien kjenner du sannsynligvis. Og hvis ikke, eller om du bare vil kose deg med påminnelsen, kan du se denne artikkelen her (ikke å anbefale om du har en uhyre sjelden gåsehudallergi).

Man City 2-3 Man United
SLIK GIKK DET DA: Ønskereprise?
Powered by Labrador CMS