Mine tanker etter Leicester

Les hvordan ansvarlig redaktør oppsummerer.

Publisert Sist oppdatert

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste av Uniteds kamper.

Mine tanker etter Leicester:

Dette skulle vært en kosesak, om tre poeng, en fortjent seier og at vi har full kontroll på 2. plassen – som vi heldigvis fortsatt har.

I stedet endte kampen som en påminnelse over svakhetene våre.

Defensivt røk vi av alle ting mot Manchester City etter to tapte dueller på dødballer.

Sø røk vi onsdag mot Bristol City etter baklengs i siste minutt på overtid.

Her mistet vi to poeng igjen etter en totalt mangel på ansvar defensivt. Og igjen slapp vi inn avgjørende mål akkurat da dommeren skulle til å blåse av.

Men for å ta defensiv svikt.

Først på 1-0.

Jeg gir skylda til David de Gea, som skulle vært sweeper, Ashley Young, Phil Jones, Victor Lindelöf og deler av midtbanen som selger seg og det halvveis presset som fulgte.

Så på 2-2.

Det er faktisk ganske nærme utilgivelig, i den grad man bruker slike ord i fotballsammenheng, at ingen – INGEN – passer på Harry Maguire da Chris Smalling slet med strek.

Ingen plukket ham opp. Ingen tok ansvar.

Så vet jeg at mange, etter min mening er altfor opptatt av Jose Mourinhos rolle i dette her, men her går absolutt all skyld til spillerne.

Det er de som må lese situasjonen, se hva som skjer og reagere.

Hvis jeg skriver en dårlig kommentar, hvis du synes dette er elendig, så er det ikke sjefens skyld. Da er det mitt ansvar. Hvis rørleggeren, som godt vet hvordan man skal lage det perfekte badet, slurver, så er det hans skyld.

Her snakker vi også om fotballspillere på høyt nivå.

Det er de som må ta ansvar.

Akkurat som at det er de offensive spillerne som burde tatt ansvar og avgjort med 3-1 lenge før det ble 2-2.

Vi tok jo en del overganger, vi forsøkte, men vi rotet også, vi var nonchanlante og vi kastet bort mulighetene våre for ofte.

Derfor tror jeg at Marcus Rashford frustrerende nok valgte å stoppe opp da han kunne spilt gjennom Romelu Lukaku på tampen. Han skulle være smart. Han skulle i alle fall ikke gjøre det et par andre hadde gjort rett før.

Forresten, Rashford og den mulige straffen.

Ja, jeg tror faktisk kanskje han burde hatt straffe, men jeg så først at han fikk to kakk på beinet da jeg så den femte reprisen, bakfra. Før det mente jeg han datt for lett, og dermed kan jeg forstå at dommeren ikke reagerte.

Med 2-2 og fasit i hånd så ble alt vi gjorde med 11 mot 10 feil. Fordi vi rotet bort tre poeng. Fordi vi ikke utnyttet overtallet til å sikre de tre poengene.

Det ble ikke noe mindre irriterende av at vi faktisk var best, at vi faktisk leverte en ganske så bra bortekamp. Dette skulle kickstartet en fantastisk jul, rett etter det stygge tapet mot Bristol City.

I stedet ble det nytt baklengsmål i siste minutt.

Når slapp vi forresten sist inn avgjørende mål i siste minutt to ganger på rad?

Men – og det er faktisk også en del av kampen det jeg nå kommer til.

Vi var ganske gode i mye. Vi var best.

Juan Mata, hedersmannen, scoret to nydelige mål. Først herlig plassert i hjørnet. Så deilig skrudd over muren i perfekt Mata-posisjon.

Jesse Lingard var også god, touchene satt stort sett.

Anthony Martial skapte trøbbel for motstanderne hver gang han var rettvendt og Romelu Lukaku hadde et par nydelige gjennomspill, uvant bra til ham å være.

Nemanja Matic var også ledende på midtbanen, selv om Paul Pogba slet med å dominere som vi ønsket. Han burde likevel fått målgivende da han sendte Rashford gjennom på tampen.

Jeg synes også Phil Jones gjør en bra jobb i duellspillet defensivt, og med noen nevnte unntak så er det faktisk en del bra også av de andre defensivt, men det glemmes når det samtidig kommer et par så stygge feil som det gjorde.

Likevel, og dette blir min julemelding til dere.

Jeg fikk mail av et medlem her om dagen, som ikke var helt fornøyd.

Jeg svarte med en variant av det følgende, som jeg står fullt og helt inne for.

Hadde du før sesongen spurt meg:

Tar du 42 poeng på 19 kamper? Da ville jeg sagt ja.

Tar du avansement til 8. delsfinalen i Champions League uten egentlig aldri å være truet? Da ville jeg sagt ja.

Tar du 41 scorede mål på 19 ligakamper? Da ville jeg sagt ja.

Tar du 20 seirer på de første 29 kampene i alle turneringer? Da ville jeg nok sagt ja.

Tar du 61 mål totalt på 29 kamper? Da ville jeg sagt ja.

Tar du at vi ligger tre poeng foran Chelsea, sju foran Liverpool og åtte foran Tottenham og Arsenal halvveis i sesongen? Ja, da ville jeg nok også sagt et klart ja.

Husk også at de første to månedene av sesongen var nærmest briljante.

Så har det vært to måneder etter det, etter landslagspausen i oktober, hvor spillet har vært variabelt, resultatene har vært litt mer variable, men hvor vi tross alt har sørget for å holde alle unntatt City av rivalene godt bak oss.

Personlig er jeg ikke så utålmodig at de to månedene overskygger alt.

Dere som har fulgt med «Mine tanker» i video eller i tekst vet at jeg mener det har vært utvikling til det klart bedre med Jose Mourinho.

Dere vet at jeg mener at vi må se ting i større perspektiv, og perspektivet er at vi ved halvveis ligaspill ikke har vært så gode som vi nå er siden Sir Alex. Perspektivet er også at vi var desperate etter en fyr som fikk oss tilbake på vinnersporet da alt ble enda tristere med Louis van Gaal, og 2017 ga oss faktisk to trofeer.

Så er vi fortsatt et lag i utvikling. Vi er fortsatt et lag med utfordringer.

Det så vi dessverre igjen mot Leicester.

Vi har vært et stykke bak de beste.

Da Mourinho overtok, uansett hva vi hadde handlet for, først under Moyes og så Louis van Gaal, så var det flere kjøp som mislyktes.

Det ble satt sammen staller som ikke var til Mourinhos beste, for å si det sånn.

Og endring tar tid.

For kjapt å sammenlikne med City. Vi har vel handlet sju spillere til førsteelleveren under Jose Mourinho. Pep Guardiola har hentet et helt lag, til enda mer penger – til en stall som allerede var bedre enn vår.

Men vi er blitt bedre.

Vi ofret ligaen til fordel for Europa League, men tok likevel tre poeng mer i ligaen med Mourinho forrige sesong enn vi gjorde med Louis van Gaal sesongen før.

Nå ligger vi også fem poeng bedre an enn vi gjorde halvveis i fjor.

Helt personlig så er det for meg nesten uforståelig at noen United-fans, etter fire svært magre år, fire år som har satt klubben tilbake, fokuserer så mye på utfordringene våre i enkeltkamper – eller den siste tomåneders-perioden, at det overskygger alt det som faktisk er og har vært positivt.

Jeg mener faktisk sterkt at jeg ikke ser én manager, foruten Pep Guardiola som valgte City og pengene og mulighetene der i stedet, som kunne gitt oss mer fremgang enn det vi har fått under Jose Mourinho.

Jeg er i alle fall krystallklar på at mange United-fans ville hatet om vi tapte poeng slik Liverpool gjør det, til tross for at de i perioder er fantastiske offensivt. Mauricio Pochettino imponerer mange i Tottenham, men er enda dårligere borte mot de beste enn Mourinho er. I United ville han hørt det om og om og om igjen. Diego Simeone, som vel fortsatt ikke snakker altfor bra engelsk, leder et Atletico-lag som har scoret 25 mål på 17 ligakamper denne sesongen.

United-fans ville klikket i vinkel hvis det skjedde med oss.

Men vi har faktisk vunnet 40 av 65 kamper så langt i 2017.

Det har vært veldig mye moro.

Så er det frustrerende at naboen akkurat nå er klart bedre, men det tar ikke noe bort fra at vi faktisk beveger oss i riktig retning.

Så håper jeg selvsagt at vi viser det mot Burnley, Southampton og Everton senere i jula.

Her kan du se hva jeg sa rett etter kampslutt, på video:

Powered by Labrador CMS