LESERBREV: – Vi er bortskjemte

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no å teste ut leserbrev som en ny del av nettsiden. Takhøyden er stor, men united.no forbeholder seg retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav om at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt.

Leserbev kan sendes til [email protected], og du må også fortelle hvor lenge du har vært fan, hvorfor du ble fan, ha fullt navn og fortelle alderen din. De som kommer på trykk vil få beskjed om det før ting publiseres, og vær oppmerksom på at vi nok kun vil publisere ett leserbrev per dag. Send gjerne også reisebrev eller skildringer med bilder også. Det tar vi VELDIG GJERNE imot.

Av: Petter Løkken, 24 år ung…

Fan/Supporter siden: 1994/1995

Hvorfor jeg ble United-supporter:

I en alder av 6 år fikk jeg en bursdagspresang, en presang som da ikke medførte umiddelbar entusiasme fra min side, da jeg enda var relativt ung i forhold til det å engasjere meg i noen form for idrett eller aktivt følge med på noe som helst. Presangen var en Manchester United-drakt, navnet bakpå var Cantona.

To til tre år senere fikk vi sett kamper på tv, og da slo det meg, for et morsomt lag disse «røde djevlene» var. Den enorme stadion, de kule draktene, Eric Cantona og ikke minst alle de norske spillerne. Først da forstod jeg hva denne drakten jeg fikk for et par år tilbake betydde. Jeg begynte å følge mer med, fikk medlemsskap i supporterklubben, bestilte flere supportereffekter som bøker og DVDer.

Kulturen, historien, og da særlig Munchen-ulykken fanget min interesse. Og da var det hele gjort.

Helt siden den gang har interessen økt i omfang, og fått et daglig innslag. Gjennom United.no, twitter og all verdens nettaviser og media forøvrig har mettet alt behov jeg har hatt for informasjon. Noen ganger kanskje litt i overkant, spesielt i tyngre tider, selv om jeg ikke er i en utpreget posisjon til å påberope meg erfaring på akkurat det område(hvert fall ifølge enkelte supportere fra en annen engelsk rival i rødt…).

Men hva nå?

Som sagt kan jeg ikke påstå å ha opplevd perioder med lengre nedturer, og det er i så måte vanskelig å vite hvordan man skal takle det. Jeg kjenner selv jeg sliter med det.

Jeg bryr meg ikke så mye om alle andre supportere, det har jeg aldri gjort, jeg har vært for opptatt av klubben min til å ha energi til det. Men jeg skal innrømme det brenner litt innvendig når liverpool ligger over oss på tabellen, for er det noe vi får høre med jevne mellomrom så er det nettopp det…Jeg velger derimot å ta det som et slags kompliment, selv når vi ligger langt nede greier ikke andre lag å slutte å bry seg om oss.

Jeg fikk en melding av en afc-supporter etter tapet mot Swansea, han hadde visst ikke mye annet å ta seg til. Det sier vel sitt, for en afc-supporter som ikke har vunnet det de selv omtaler som Mikke Mus-cupen, på 8år(!!!), så finner det passende å rakke ned på et lag som har plukket trofeer oftere enn deres supportere har sittet med hendene foran ansiktet på grunn av mangel på suksess.

Jeg har gått gjennom flere faser i løpet av denne sesongen enn jeg kan huske noensinne. Det er så mye man kan si og mene noe om de siste 6mnd at jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg registrerer at mange mener de har løsningen på problemene våre, og det nevnes alt fra storkjøp, til bytte av manager etc. FM har tydeligvis gjort majoriteten til eksperter, jeg tror derimot på en mer kompleks og intrikat analyse av hva som har gått galt og hva som bør gjøres videre.

Alle må få lov til å ha en mening, men da må man også kunne argumentere og forsvare den når andre stiller seg kritiske til de utsagn man har kommet med.

For det første så har all suksessen gjort oss bortskjemte, det tror jeg alle kan innrømme. Det er godt å vinne, særlig når man kontinuerlig gjør det og samtidig VET at det kommer mer. Det er ikke lett å sette pris på ting man har, før man en dag mister det. Og i den situasjonen tror jeg mange av oss befinner seg nå.

Vi har ikke lengre Sir Alex. Det har sikkert alle registrert også, men jeg tror ikke alle er klar over det enda. Jeg tror ikke klubben selv er det. Jeg tror ikke David Moyes og spillerne helt har skjønt hvor de står heller, de er forvirret og kanskje litt redde. Og med rette. Det er en ny tid, en ny æra. Det er dog ingen tvil om at vi skuffet stort i overgangsvinduet. Som jeg ser det trenger vi 5-6 klassespillere for å komme opp på det nivået vi alle vet vi bør være, der United hører hjemme, i samme brakke som Bayern Munchen, Barcelona og Real Madrid.

Jeg kan ikke helt forstå hva som skjedde, for pengene er der uten tvil. Jeg studerer økonomi og har interessert meg spesielt i de siste årenes finansielle utvikling for klubben. Det er helt ubeskrivelig at vi er der vi er i dag, finansielt, med tanke på det gjeldsfinansierte oppkjøpet i 2005. Det sier vel sitt når det går særdeles håndfaste rykter på at United var villige til å by 1mrd for Gareth Bale! Så her gjelder det å ikke bekymre seg for mye, konsentrer energien om ting man faktisk kan han en innvirkning på.

Evnen til å bruke pengene har vi derimot ikke sett mye til, og med Moyes sine siste uttalelser høres det ikke ut som om vi vil se noe særlig av det i januar heller…Jeg er derimot av den oppfatning at det på lang sikt vil være dyrere for United ikke å investere nå, og gå glipp av CL i et år(forhåpentligvis ikke mer). Vi må sannsynligvis betale mer for de spillerne vi ønsker i sommer uten CL, men det er mulig, det finnes flere bevis på det. Vi må derimot vise at vi er ambisiøse, og vi må selge klubben, det er kanskje den viktigste jobben som bør gjøres den neste tiden!

I enhvert organisasjon trengs det av og til nytt blod. Sir Alex stod for det samme synet. Det skulle være en kontinuerlig jobb å fornye klubben, gjennom kjøp av etablerte spillere men også å ta opp noen av klubbens egenproduserte spillere, vår stolthet. Når er en ny mann kommet inn, ferskt blod. Men det er ikke på spillersiden.

Før sesongen hadde jeg sett for meg en 3.plass som verste scenario, og å rykte ut av CL i kvartfinalene var jeg også forberedt på.

En 7.plass i PL er utenfor min fatteevne.

Forklaringen på hvorfor er ganske simpel, vi er faktisk ikke bedre. Om RVP, WR og MC hadde vært der de var ifjor er jeg sikker på at vi hadde vært der oppe, uansett er det uakseptabelt å være der vi er nå, tatt alt det som har hendt i betraktning. Om årsaken er at det taktiske ikke fungerer, eller om det er spillerne som ikke er gode nok, eller om Moyes ikke har den innvirkningen mentalt som vi vet Sir Alex hadde, vet jeg ikke. Men hvem kan egentlig forvente det, ingen er i nærheten av den mannen, og sannsynligvis vil ingen noen gang komme i nærheten heller.

Men for å oppsummere, dette er ikke godt nok! Verken av spillerne eller trenerne. Det eneste positive jeg har tatt med meg hittil er bortefansen, som har vært eksemplariske. Det handler først og fremst om at vi bør konsentrere oss om små forbedringer nå, der er jeg enig med Moyes. Det handler om neste kamp, det er ingen vits i å se på tabellen nå. Han må derimot se på hvordan han fremstår utad. Han må begripe at han er United-manager. Han må omfavne det, og han må samtidig være klar over at det han sier blir analysert med argusøyne, han har ikke den respekten og autoriteten som Sir Alex hadde. Han må velge sine ord med omhu!

Jeg registrerer samtidig at det er populært å ha en mening om United. I et år hvor sesongen er jevnere enn noensinne er det fortsatt United det snakkes og skrives om. Særlig parallellen mellom United nå og liverpool på slutten av 90-tallet. Sammenligningene har blitt analysert opp og i mente. Samtidig har vi hørt påstander om at kulturen og vinnerviljen vår er borte. For noe tull! De som påstår at det tar lang tid å bygge opp noe solid har et poeng, men at man samtidig påstår at alt har blitt revet ned iløpet av 6mnd, mener jeg er komplett tøv. Ja, vi er ikke gode nå. Men jeg er sikker på at dette ikke er slutten.

Det er i motgang man må vise hva man er laget av, det er i slike tider man lærer hvordan man skal takle å være dårlig, men samtidig hvordan å gjenskape og beholde suksess. Det hele er en læringsprosess som et resultat av en enorm omstrukturering, det er noe vi rett og slett MÅ gjennom. Hvor lenge det varer kommer an på hva som skjer på treningsfeltet og i hverdagen, og ikke minst i overgangsvinduene. Men om vi tror at løsningen er å kvitte oss med alt nå for å starte på nytt igjen, trenger ikke det å ha et annet resultat enn at det blir et gjentagende mønster ala cfc og mcfc. Og er det en ting jeg ikke ønsker, så er det å bli slik, aldri!!

Like stor støtte fremdeles?

For min egen del, enda større enn før. Jeg er ikke supporter fordi vi vinner, eller har vunnet mye. Jeg er supporter fordi jeg er forelsket i klubben. Og en forelskelse er ikke lett å forkaste, selv når det synes som mørkest, og man ikke ser noe lys i enden av tunnelen. Det er i slike tider man finner ut hvem sine medsupportere er.

Noen er bastant negative til alt og alle, og finner trøst i å fremstå slik.

Andre hopper direkte av, og fraskriver seg alle følelser de har eller hadde til klubben.

Andre igjen er ekstremt positive, og har et nærmest uforklarlig positivt syn på det hele.

Alle må selvsagt få lov til å reagere på sin egen måte. Men jeg mener alle de overnevnte reaksjonsmønstrene er usunne. Alt er ikke bare negativt, men ei heller positivt. Man må tåle at folk takler motgang på forskjellig vis uten å gå til direkte angrep på hverandre.

«Stay classy»!

 Fremover:

Det er vanskelig å spå fremtiden, jeg har aldri hørt om noen som har lyktes med  det over tid, unntakene er de få som treffer av og til på oddsen og visse nettspill. Men det handler vell stort sett om flaks eller bransjespesifikk kunnskap og innsikt enn noe annet.

Jeg er faktisk ikke så negativ som synes å være normen per dags dato. Jeg velger å tro at det kan komme noe positivt ut av dagens situasjon. En eller annen gang måtte Sir Alex gi seg, det var unngåelig. En ny mann måtte på et tidspunkt komme inn, og uansett hvem det hadde vist seg å bli ville utfordringen ha vært den samme. Man må få tid og rom til å gjøre rollen sin egen. Hvem har vel gått til en ny jobb og aldri gjort en feil?

Basert på egen erfaring ville det være utenkelig å ikke drite seg ut relativt jevnlig de første ukene av sommerjobben. Men man lærer av det også, man blir bedre. Jeg tror det samme gjelder David Moyes og United. Hvor lang tid det tar? Vel, det er vanskelig å si, jeg kan ikke se inn i en glasskule å spå hva som skjer om x måneder/år.

Men en ting vet jeg med sikkerhet; Manchester United forsvinner ikke.

Kulturen, verdiene og historien viskes ikke ut, uansett. Og forutsetningene og rammebetingelsene for å kunne påvirke sin egen fremtid er sannsynligvis bedre hos oss en noen andre. Ha troen, og ikke minst støtt laget og manageren!