Fem ting vi lærte av serieåpningen

1. Ferguson hadde grunn til å være fornøyd

Sir Alex Ferguson så veldig fornøyd ut de gangene produsentene lot oss få se ham på tribunen underveis i kampen, og det er kanskje ikke så rart.

En ting er at det er hans gamle elev som styrer United – en annen ting er at det definitivt er fotball han kan nikke anerkjennende til.

United angrep med tempo, kanskje i enda større grad enn i fjorårssesongen under Solskjær, og de tok sjanser. Ferguson likte nok det han så. 

Samtidig skal vi ikke gå i fella og late som om dette United-laget forsøker seg på en fullstendig kopiering av United-stilen. For eksempel virker fokuset på gjenvinninger høyt i banen å være langt større i Solskjærs United.

Koste Mourinho seg like mye med 4-0-seieren? Vi tviler vel litt – og ikke bare på grunn av portugiserens Chelsea-bakgrunn.

KOSTE SEG PÅ OLD TRAFFORD: Sir Alex Ferguson.

2. Fru Fortuna hadde på seg United-drakt

Kanskje må undertegnede sende en e-post til Supporterklubbens kontor i Bergen for å sjekke om Fru Fortuna har bestilt seg United-drakt i det siste?

Selv om det var en utrolig oppløftende kamp, så er det nemlig ikke til å komme bort fra at vi hadde marginene på vår side ved noen tilfeller – da hovedsaklig i førsteomgangen.

I tillegg kan vi jo også nevne at timingen for møtet med Chelsea var usedvanlig godt, med tanke på Chelseas skadeutfordringer.

La oss håpe at marginene er på vår side i tiden fremover også. Det er alltid en fordel med litt flaks, selv om det er mye mer som skal til for å slå Chelsea 4-0 også.

3. Harry Maguire kan være den neste United-kapteinen

Det er selvsagt noe tidlig å tenke på å gi ham kapteinsbindet, men vi baserer jo dette på mer enn bare Chelsea-kampen.

Uansett er det ikke til å komme bort fra at det var godt å se en rolig ledertype i United-forsvaret, og det skader heller ikke at han snakker godt for seg.

Vi United-supportere har lenge lurt på hvem som egentlig kan være den fremtidige kapteinen – og vi har hatt en del halvgode løsninger å velge mellom.

Å gi han kapteinsbindet umiddelbart ville vært for tidlig, men om Young forlater United neste sommer, og Maguire blir en suksess i United, så kan han fort vise seg å være den mest logiske løsningen.

4. Gjenvinningene var det aller mest oppløftende

En god sesongoppkjøring betyr ikke at det blir en god sesong, og det er alltid positivt om en kan se igjen hovedprinsippene fra sesongoppkjøringen når sesongen faktisk er i gang.

Fokuset på måten United presser på har vært mye omtalt, og her var det mange som gjorde jobben. Rashford vant ballen ved flere anledninger, Martial sluntret ikke unna, og Jesse Lingard er som skapt for en taktikk med fokus på dette – det er grunn til å tro at Lingard kommer til å ha en viktig rolle i dette United-laget (i tillegg til dette var han involvert i flere av målene). Andreas Pereira har også tatt enorme steg på dette området de siste årene.

I tillegg har vi Dan James, som i likhet med Lingard burde passe svært godt inn i denne måten å spille på.

United hadde noen utfordringer i kampen mot Chelsea, men gjennom stort sett hele kampen klarte vi gjennom presset vårt å skape problemer for London-laget.

Det er bra at alt snakket om spillestil og press ikke bare er ord og tanker, men også noe som en kan se blir gjennomført.

5. Et United-lag som vil bli bedre og bedre

Chelsea har aldri startet en Premier League-sesong med en yngre ellever enn det de gjorde søndag. Uniteds rekord ble ikke slått, men vi stilte likevel yngre enn Chelsea. David de Gea på 28 var eldst. Mer om dette i denne saken.

Det er altså all grunn til å tro at dette er et United-lag som kan vokse i årene som kommer. Solskjær hadde gitt uttrykk for at mannskapet han stilte med mot Chelsea ville sende noen signal om hvor han vil, hvem han ønsker å ha i klubben, og slik sett var det også oppløftende å se at Axel Tuanzebe var med på benken som backup for Lindelöf/Smalling – på bekostning av Smalling/Jones/Rojo.

I tillegg må det nevnes at både U18-laget og U23-laget åpnet i helga – og at begge lagene imponerte. Spesielt U23-laget var det oppløftende å se storspille, ledet an av James Garner – etter at laget stort sett var helt fryktelig å se på under Ricky Sbragia.

Uansett: i tillegg til at det er grunn til å tro på utvikling i årene som kommer, så er det også grunn til å tro på utvikling nå i nærere fremtid også. Som nevnt tidligere i denne teksten, så var vi noe heldige som holdt nullen mot Chelsea, og hellet hadde vi stort sett i førsteomgangen. Maguire og Lindelöf hadde aldri spilt sammen før (trening er tross alt ikke det samme), og den duoen så ut til å utvikle seg i positiv retning allerede i løpet av den første kampen. Kanskje var det også derfor Chelsea gikk ut i hundre – et håp om å utnytte startproblemene.

Hvis Uniteds bakre femmer blir nokså lik i store deler av sesongen – slik vi antar at Solskjær ønsker – så er det gode muligheter for at det utvikler både enkeltspillerne og laget som helhet.

På veien kommer det til å komme utfordringer – Wolves-kampen i neste serierunde kan fort bli fryktelig tøff – men det er mye positivt å spore etter den første kampen.