– Ryker Mourinho, ryker klubben

Chris mener sterkt at José Mourinho må gis all makt i United.

Ryker Mourinho, ryker klubben

Av: Chris Westad

Manchester United vakler.

Resultatene, og prestasjonene, går fra den ene enden av skalaen til den andre. Klubben, og laget, befinner seg i et ingenmannsland der det kun finnes tapere. Og skylden for det hele, er ikke manageren, det er ikke spillerne, og det er ikke media. De neste årene og gjenreisingen av klubben ligger i hendene til ledelsen. Og særlig Ed Woodward.

Jeg kan bruke avsnitt på avsnitt på å debattere hvorvidt Mourinho gjør en god jobb eller ikke.

Støtter han spillerne godt nok? Behandler han dem godt nok?

Det er umulig å svare skikkelig på, siden vi vet Mourinho bruker media og offentligheten bevisst. Dette har han selv sagt, og dette har andre også sagt.

Samtidig vet vi at spillere har et elsk/hat-forhold til slike managere.

Lukaku skryter ofte av ham, mange i Chelsea og Inter gjør det samme. Og andre har mislikt ham, og ikke lagt skjul på det. Særlig de som ikke har tålt å bli stilt krav til, eller har underprestert og gjerne vil skylde på andre enn seg selv.

Jeg kan også bruke masse plass på å henge ut spillere, de som tjener millioner på å få den ballen fram og i mål, men ikke evner det til den standarden vi krever. Som ikke virker å føle noe for den trøya de tar på seg. Som bruker mer tid på politisk spill, sosiale medier, snakke i gåter og alt annet enn jobben de tjener vanvittig mye penger på.

Jeg kan også skrive en god del om fokuset til media, at de ikke er ute etter å rapportere nyhetene og det som skjer i klubben, men de skriver heller usannheter, rykter og negative saker fordi de håper de treffer på noe. Og «når måkene følger etter tråleren …» ja, du skjønner hvor jeg skal med dette. Ingenting gir noe bilde av ro og stabilitet når media jager etter overskrifter, ingenting selger mer enn om de klarer å avsette managere, skape konflikter og uro. Selv der det kanskje ikke eksisterer.

Men det verste United kan gjøre nå, er å handle i panikk.

Det er å gi etter for narrativet avisene prøver å skape. At Mourinho ryker i sine tredjesesonger i hver klubb. At spillerne avgjør hvem som er manager for Manchester United.

Mourinho sa det bra etter en tidligere kamp, man skal ikke spille for manageren. Man vet aldri om man liker sin manager. Skal man slutte å spille da? Hvem her har ikke mislikt sin sjef (jeg har mislikt flere).

Klubben må stå for mantraet til Sir Alex Ferguson; ingen er større enn klubben.

Vi må vise supporterne, media, spillerne, fotballverden, alle, at i Manchester United er det manageren som bestemmer, og spillerne som utfører dens vilje.

Det øyeblikket vi lar Pogba (Raiola) eller andre misfornøyde spillere diktere hva som skjer i klubben, da kan vi legge opp først som sist.

Liverpool er på full fart fram, og mye av det skyldes at de har fått en manager som er klar på hvem som er sjefen, og ingen tviler på det. Det er et bevis på at det kun kan være én sjef i en klubb. Guardiola ubestridt sjef i City. Mancini slet med enkeltspillere som yppet seg, og en eier som ikke lot Mancini styre fullt og helt.

Mourinho, og andre managere etter ham, måtte slite med Roman i Chelsea, det var en president i Real Madrid som ville styre for mye.

Manageren bestemme hvem som skal bli, hvem som skal kjøpes, hvem som skal spille, og på hvilken måte.

Kommer det miksede signaler fra styret/klubbledelsen, blir det kaos.

Rosenborg slet i mange år før Ingebrigtsen kom, fordi 4-3-3 var en styrebestemt formasjon.

Du kan ikke styrebestemme kreativitet og glede.

Makten ble ikke plassert på den ene plassen den skal være, hos manageren. Og da begynner intrigene, posisjoneringene, og da begynner kaoset.

I det øyeblikket en klubb sår tvil om hvem som bestemmer, direktøren, eierne eller manageren, så faller strukturen som må være tilstede i en fotballklubb for å gi suksess. Hele den hierarkiske modellen SAF styrte så godt under, vil forvitre, og det vil være kamp om makten i klubben.

Agenter opererer som ormtunger i spilleres ører, en direktør med kommersiell tankegang og eiernes utbytteinteresser i fokus får større påvirkning på det sportslige, og en manager som etterhvert mister posisjon, blir mer en trener.

Spillestil, spillerlogistikk, spilleruttak, alt dette må ligge hos én person og én person alene. Jeg står bak Mourinho, fordi jeg tror han er den rette OM han får det som han vil.

Men man kan ikke forvente at Mourinho skal bli noe han ikke er. Vi kan ikke kjøpe en Ferrari og forvente at den funker til å pløye jorda med. Det beste ledelsen kan gjøre nå, er å ettertrykkelig støtte Mourinho, besørge at alle vet han har all makt, og kvitte oss med de som ikke kan akseptere dette.

Glory, glory, Man Utd

Her kan du lese alle leserbrev som kommer inn. (finnes alltid i menyen øverst)

_________________________________________________________

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til leserbrev@united.no. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.