Mine tanker etter Leicester

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker etter de fleste United-kamper. Her er hans vurderinger etter Leicester-kampen.

Følelsen nå:

God.

Det tok bare to minutter før jeg fastslo i notatene at jeg likte starten. Vi gikk rett i strupen på dem, vi var positive, offensive og direkte i stilen. Pasningskvaliteten var også bra, og tempoet i pasningsspillet var også godt.

For meg handlet det etter hvert bare om tid før vi ville bryte gjennom.

Heldigvis stemte det godt.

1. omgangen var god. 2. omgangen var grei nok.

Men jeg legger egentlig resultatet til side, og mener ganske klart at måten vi tilnærmet oss denne kampen var et langt, langt skritt i riktig retning.

Så kan noen – med rette – innvende at det «bare var Leicester», men vi kan ikke gjøre annet enn å forsøke å slå dem vi møter i hver eneste kamp. «Bare Leicester» stod også med bare ett tap på sine seks siste kamper, og med uavgjort på Anfield og seier på White Hart Lane de siste ukene. Så det har ikke vært «bare Leicester» for alle andre.

Likevel – et godt skritt i riktig retning.

Et klart tegn på at Louis van Gaal bør jobbe videre med dette systemet.

Men samtidig vet alle at dette bare var én god kamp.

Nå må det fortsette på samme måte mot Cambridge i FA-cupen og deretter borte mot West Ham og så videre. Liverpool og Arsenal ser såpass gode ut at alle skjønner at det blir et race for å klare topp-4.

En del positivt:

Siden mange er blitt litt skeptiske etter det som har vært vist de siste ukene, så minner jeg likevel om følgende:

* Vi står med 10 seirer, 4 uavgjorte og 1 tap etter City-kampen 2. november.

* For øyeblikket ligger vi på 3. plass – fire plasser FREM fra der vi endte i fjor.

* Vi vinner også – eller tar i alle fall poeng – på dårlige dager.

* Vi er blitt et vanskelig lag å møte igjen for de andre topplagene. Seirer mot Arsenal og Livepool, uavgjort mot Chelsea og Tottenham og tap for City vitner om at vi er tilbake på det nivået vi skal være der. Og vi har Arsenal, Tottenham og City igjen på hjemmebane.

* Og vi har klart dette selv om vi har vært langt fra strålende…

Spillerne:

Rafael (og Ander Herrera): Rafael ikke med fra start. Ikke på benken. Skadet seg i ansiktet 4. januar mot Yeovil, men har ikke vært med siden, selv om manageren var klar på at det bare er Michael Carrick som er skadet for øyeblikket.

David de Gea: Tabbe…..så jeg noen mente om baklengsmålet. Det er jeg ekstremt uenig i. Tenk deg selv. Et innlegg kommer fra en side. En heading kommer fra motsatt side. Keeperen må bevege seg tversover, og så kommer headingen. Av og til vil han ta den. Den vil treffe «rett» på beinet, slik at den spretter ut igjen, men av og til skjer ikke det. Problemet ved målet var imidlertid de to mutters alene Leicester-spillerne på bakre stolpe – ikke De Gea. Skal også nevnes nevnes at vi hadde tre-fire muligheter til å klarere corneren før den ble slått inn i feltet igjen – uten å klare det.

Daley Blind: Banens beste, slik jeg så kampen. Jeg har mast og maser litt om klokskapen hans, men han kompenserer så utrolig mye for manglende fart og kanskje litt spinkel fysikk ved å ha en eminent spilleforståelse. Det å skjønne hvor ballen kommer i neste trekk  er en egenskap vi kommer til å tjene masse på. Jeg rangerer ham foran Michael Carrick, og er ekstremt trygg når han får ballen i beina selv under press. Det er en deilig følelse.

Van Persie/Falcao: Det var ikke fantastisk, men det var bra nok. Ett mål til hver, Van Persie også med forarbeidet før 2-0 og i denne kampen så man altså antydning til hva man kan kalle et «normalt» United-lag – og da blir det plutselig helt annerledes rammebetingelser for dem.

Marcos Rojo: Fortsatt litt tryggere enn Phil Jones.

Wayne Rooney og Angel Di Maria: Endelig på nett igjen, etter noen dårlige kamper.  Det samme kan imidlertid sies om en del andre – men slik er det gjerne når man fremstår som et lag. Da blir gode fotballspillere fort gode. Og det var det aller viktigste lørdag. I 4-4-2-systemet så vi igjen ut som et godt fotball-lag. Det stemte bedre enn det har gjort i mange kamper, og det er en selvfølge at det er innenfor dette systemet vi må jobbe videre.