Unggutta: Er de klare?

United.no kikket ekstra nøye på dem i mandagens U23-kamp mot Arsenal.

Publisert Sist oppdatert

Arsenal U23 – United U23 2-2:

Ett døgn etter at dommeren blåste av Premier League-kampen mellom Arsenal og United, var det nytt oppgjør mellom de to rivalene på Emirates, da på U23-nivå.

Det ble en interessant kamp sett med United-øyne, også for de som er mest opptatt av førstelaget.

Da Jose Mourinho tok med seg sin førstelagstropp til kampen mot Arsenal, var det nemlig fire unggutter med på lasset: Axel Tuanzebe, Scott McTominay, Matthew Willock og Matthew Olosunde. Tuanzebe fikk sjansen fra start, og overbeviste. McTominay kom innpå de siste ti minuttene, og fikk ett skudd på Petr Cech.

Kanskje blir det mer spilletid på noen av dem i de siste ligakampene, all den tid Mourinho har fastslått at Europa League prioriteres.

Tre fra start

Tuanzebe stod selvsagt over mandag, men både McTominay, Willock og Olosunde var med fra start. Det var også kjente navn som Cameron Borthwick-Jackson, samt talentfulle spillere som Josh Harrop og Callum Gribbin.

Likevel var forventningene lave. Uniteds U23-lag har kjempet for å unngå nedrykk denne sesongen, en sjeldent dårlig sesong altså, mens Arsenal lå på øvre halvdel av tabellen. De stilte også blant annet med rutinerte Carl Jenkinson og flere unggutter som har fått spilletid på førstelaget, spesielt i ligacupen.

Og dommen: United varierte voldsomt, fra det grusomme til det gode. Det samme gjaldt nevnte Willock og Olosunde, mens McTominay rett og slett var svak.

Konklusjonen blir derfor litt som inntrykket også var før avspark – det virker vel, helt ærlig, som om det fortsatt kun er Axel Tuanzebe som er håpet vårt fra U23-gutta.

Matthew Olosunde: Høyrebacken var rundingsbøye de første 50 minuttene, slet med posisjoneringen, ble løpt i fra og tapte dueller. Men: Etter 50. minutt så skjedde det noe med United, de tok seg sammen, Arsenal tok nok gassen litt av pedalen, og da så amerikaneren plutselig ganske så talentfull ut. Han hadde flere sjanser til å score, og virket atskillig mer komfortabel.

OLOSUNDE: Startet svakt, avsluttet bedre.
OLOSUNDE: Startet svakt, avsluttet bedre.

Matthew Willock: Den sentrale midtbanespilleren er egentlig fysisk solid nok, men ble løpende mellom og etterlot seg rom den første snaue timen. Så ble han, som Olosunde, mye mer sentral, traff med pasninger, og mye flinkere til å finne rom i og rundt 16-meteren den siste halvtimen. Likevel: Jeg er dessverre (fortsatt) ikke overbevist, men i og med at han har fysikken på plass og vi mangler sentrale midtbanespillere så kan han nok fort få en rolle i troppene på tampen – hvis vi skal hvile tre av dem på førstelaget.

Scott McTominay: Den største skuffelsen, i 10er-rolle Jeg må innrømme at jeg aldri har vurdert ham altfor høyt, men jeg var samtidig spent på om jeg fikk se en ny McTominay, en med ny selvtillit etter førstelagsdebuten dagen før. Var imidlertid fullstendig anonym, en av U23-lagets svakeste. United ble egentlig først gode etter at McTominay ble byttet ut.

Positiv opplevelse for unggutta

Det ble, som nevnt, en spesiell kamp på Emirates foran 2.573 tilskuere. United hadde en kjempesjanse tidlig, men fra 20. til 47. minutt skapte Arsenal sju svære sjanser og scoret to mål. Det var fullstendig overkjøring. Jeg har sjelden sett et United-lag bli løpt over som de ble da.

Midtveis i 2. omgang snudde imidlertid alt, United skapte plutselig 5-6 sjanser på rad, reduserte på et flott skudd ved Josh Harrop, og utliknet da et innlegg traff en Arsenal-spiller og sørget for 2-2.

JOSH HARROP: Jubler her for redusering til 2-1.
JOSH HARROP: Jubler her for redusering til 2-1.

United-keeper Kieran O´Hara reddet en straffe på 2-1, hele United-benken med Nicky Butt i spissen var rasende da de følte Joshua Bohui skulle hatt straffe senere, men totalt sett ble det som lenge var grusomt faktisk ganske ok for United.

Det å slå tilbake er en god egenskap, og forhåpentligvis var det læring i det som skjedde på Emirates.

Jose Mourinho har vært tydelig på at Europa League prioriteres. Skulle United nå finalen der onsdag 24. mai så er det nok svært tvilsomt om noen av de som starter 24. mai også spiller mot Crystal Palace søndag 21. mai.

McTominay spilte seg i alle fall ikke noe nærmere en startplass der med denne prestasjonen, og Willock og Olosunde varierte. Det gjorde også de andre, og da ble man egentlig ikke så mye klokere av 90 minutter på Emirates, eller rettere sagt: Prestasjonen der understreket inntrykket jeg allerede har om at de bak Tuanzebe egentlig ikke er gode nok. Olosunde, McTominay og Willock (og Tuanzebe) er de med best fysikk, men kanskje kunne en kvikkere spiller som Josh Harrop vurderes mot Palace – HVIS vi når Europa League-finalen og de viktigste førstelagsspillerne skal hvile der.

Jeg skrev i «Mine tanker» mandag at jeg gledet meg til å se mer av Axel Tuanzebe, men sannheten er dessverre at jeg ikke kan si det samme om Olosunde, Willock eller McTominay, om de skulle få sjansen mot for eksempel Crystal Palace.

PS. 18 år gamle Tosin Kehinde (sentral midtbane) gjorde et meget godt innhopp, og det samme gjorde 18 år gamle Zak Dearnley (høyre kant).

Powered by Labrador CMS