– Keane har splittet fansen
Nå kan du lese Andy Mittens siste spalte her.
Andy Mittens english column is at the bottom of this page.
En ny måned og en ny milepæl for Sir Alex Ferguson når han på nyttårsaften går inn i sitt åttende tiår. Mot Blackburn vil United-fansen garantert hylle ham med fortjente sanger som «Every single one of us loves Alex Ferguson» og «Fergie give us a wave».
Manageren vil imidlertid ikke være den eneste det synges for. Sangene vil heller ikke kun gjelde spillere som nå er i aksjon for klubben.
United-fansen som var på QPR- og Fulham-kampen forrige uke sang høyt og stolt om tidligere helter. Det skjer på de fleste bortekamper. Spillere som Eric Cantona, Nicky Butt, Jaap Stam, Cristiano Ronaldo og Andrew Cole med flere digger det sikkert når de hører navnene sine bli sunget.
Jeg vet selv at Diego Forlan elsket å høre navnet sitt bli sunget lenge etter at han dro til Spania. Én gang sendte han meg en tekstmelding for å spørre om det virkelig var sant at fansen sang navnet hans under en kamp mot Liverpool, og selvfølgelig gjorde de det. Forlans sang, «He came from Uruguay, he made the Scousers dry», var populær fordi den var anti-Liverpool, men også fordi den minnet fansen om tider da United faktisk vant på Anfield.
Selv har jeg en avsløring om Nicky Butt-sangen. Det var jeg som fant den opp midt på 90-tallet. Det var en periode i livet mitt hvor jeg ikke visste om noe bedre enn å synge på fotballkamper, og selv om jeg ikke er noen Pete Boyle, og sangen faktisk startet som et vitseinnlegg i «United We Stand», så ble den likevel populær. Jeg gliser fortsatt når jeg hører den.
Men tilbake til Fulham og Putney End-seksjonen på den vidunderlige gamle banen ved elva Themsen som heter Craven Cottage.
Noen av sangene som ble sunget der ble sunget fordi de hadde et høytidstema, som «12 Cantonas». Andre fordi de er originale og vittige som «Yip Japp Stam». Begge er atskillig bedre enn «Only One David Beckham». Andre igjen ble sunget fordi de ville friste – fordi man vet at Cristiano Ronaldo så på under juleferien sin i Madrid. Han kan alltid returnere dit han er elsket…
Noen sanger kan også brukes for å få frem et poeng. Det er en direkte type kommunikasjon med hele verden som tilskuere. Høsten 2005 sa Roy Keane nøyaktig hva han mente i et intervju med MUTV (Uniteds egen TV-kanal) som aldri ble sendt. Han kritiserte noen av sine egne lagkamerater på den brutale og ærlige måten som er blitt hans varemerke. David Gill og Sir Alex Ferguson stoppet det fra å bli sendt, og Keanes fantastiske United-karriere fikk en rask slutt. Det er noe han fortsatt er såret over.
Fansen tok imidlertid side med Keane og det de trodde var hans meninger den gangen, og de 5.000 United-supporterne som reiste til Paris og en Champions League-kamp mot Lille like etter sang Keanes navn. United tapte i en grusom kamp, men sangen tiltok bare i styrke underveis. Ferguson svarte med å gjøre det han pleier å gjøre når han er konfrontert med et mulig opprør – han sa ingenting og lot resultatene gjøre jobben med å stilne massene. I en fotballverden som stadig er under endring var Keane derfor raskt glemt.
Den tidligere United-kapteinens navn ble også sunget da han nylig var ringside under bortekampen mot Basel, men den har ikke blitt sunget etter at han kritiserte Ferguson krast under et intervju med Sunday Times for kort tid siden.
Mange fans er enig med Keane, men å synge navnet hans vil være å ta hans side – mot Fergie. Det kommer ikke til å skje. Men Keanes ærlighet har splittet fansen. Noen mener at man ikke skal kritisere. Andre mener at hans ærlige uttalelser er viktige. Spesielt i en tid hvor mange uttalelser er selvfølgeligheter laget av PR-folk.
Hvis man spør spillerne så vil de fortelle deg to ting om fans og stemning. Noen vil fortelle deg at så fort kampen er i gang så blir det hele bare bakgrunnsstøy. Så er det andre igjen som vil fortelle at stemning er noe som faktisk kan løfte et lag til nye høyder og at de kan høre all støtte, all kritikk og all hets. Det er også noen, la oss kalle dem selvtillit-spillerne, som virkelig trenger å høre støtten. De uroer seg hvis de ikke hører navnet sitt bli sunget.
Det tar oss tilbake til det å synge om gamle helter. Hvis fansens sanger handler om å støtte laget og hjelpe dem til seier, hvorfor synger man da om de gamle heltene?
Vel, disse sangene sier mye om Uniteds utrolige historie, og minner spillerne på den. Spillerne kan heler ikke si at de ikke hører navnet sitt bli sunget. Mot Fulham ble det sunget fire eller fem ulike Ryan Giggs-sanger etter hans delikate midtbaneprestasjon – selv om ikke alle er passende for publisering på familiens nettside.
Det er nemlig fordelen med fansen. De sier ting som de er.
Sir Alex Ferguson forstår også det – selv om han ikke alltid er enig med meningene.
Andy Mittens column in english:
Another month, another Sir Alex Ferguson milestone. The great man enters his eighth decade on New Year’s Eve. The United fans will doubtless sing “Every single one of us loves Alex Ferguson” and “Fergie give us a wave” in a deserved Fergie love-in during the Blackburn game. The manager’s name won’t be the only one sung, nor will songs be restricted to current personnel.
The United end at QPR and Fulham last week echoed loud and proud with songs honouring former players. It happens at most away matches. The likes of Eric Cantona, Nicky Butt, Jaap Stam, Cristiano Ronaldo and Andrew Cole et al must be buzzing when they hear their names sung.
I know that Diego Forlan used to love it if he heard his name chanted by United fans years after he’d left for Spain. He once texted to ask if fans were really singing his name against Liverpool. Of course they were! Forlan’s “He came from Uruguay, he made the Scousers Cry” ditty was popular because it was anti-Liverpool, but it also evoked memories of a time when United actually won at Anfield.
And I have a confession about the Nicky Butt song; I made that one up in the mid 90s, a time when I couldn’t think of anything better than singing songs at football matches. I’m no Pete Boyle and the song actually started out as a joke letter in United We Stand, but it caught on and still brings a smile.
Back to Fulham and the Putney End of the wonderful old ground by the River Thames that is Craven Cottage.
Some songs were sung because they have a particular festive theme like ‘12 Cantonas’, others because they are original and witty like “Yip Japp Stam”. That’s far better than “One David Beckham.” Others wanted to offer temptation, knowing that Ronaldo was watching on his winter break in Madrid. He could always return to where he is loved…
Songs can prove a point too, a direct form of communication for the world to hear. In the autumn of 2005, Roy Keane made some outspoken comments in an MUTV interview which was never broadcast. He criticised some of his team mates in the brutally honest fashion that has become his trademark. David Gill and Sir Alex Ferguson prevented the broadcast and Keane’s glorious United career came to a premature end – something he still feels hurt about.
But the fans sided with Keane and what they suspected were his opinions and the 5,000 Reds in Paris for a Champions League game against Lille sang his name. It got louder and louder as the match went on and United were losing in a dreadful game. Ferguson did what he usually does when confronted with a potential uprising – he said nothing and let results dig him out of that hole. Keane was soon forgotten about in football’s fickle world.
The former United captain’s name was sung recently when he was spotted pitch side in Basel earlier this month, but it hasn’t been sung since he criticised Ferguson in a hard-hitting Sunday Times interview. Many fans agree with a lot of what Keane said, but to sing his name would be to side with him – and against Fergie. It hasn’t happened. Keane’s honesty has split fans, some of whom think that you should not criticize, others who think freedom of speech should be cherished and Keane’s opinions valued, especially in times of bland PR led quotes.
If you speak to players they’ll tell you two things about fans and atmosphere. Some will state that once the game starts it all becomes background noise. Others claim that it really lifts a team when and that they can hear every word of support, every criticism and every rancid word of abuse. And there are others, the confidence players, who really need to feel the support. They worry if they don’t hear their name sung.
Which brings us back to singing about former players. If fans’ songs are to support a team and help them win, then how can singing about former players do that? It can. These songs celebrate United’s glorious history and remind the players of that. And it’s not like they don’t hear their name sung. Ryan Giggs benefited from four or five different tunes at Fulham to reward his imperious midfield display, though not every one is fit for reproduction on a family website. That’s the thing with fans, they tell it as they see it. Sir Alex Ferguson understands that, even though he doesn’t always agree with the sentiments.
