Flertallet ville sparke Fergie – respektløst, tordnet skotten

Andy Mitten forteller historiene til David Meek – den legendariske United-journalisten som døde denne uka.

Publisert Sist oppdatert

Av: Andy Mitten

 David Meek, som døde denne uka 88 år gammel, overtok som United-journalisten i Manchester Evening News da hans forgjenger, Tom Jackson, døde i München-ulykken.

Meek, som var fra York, var egentlig ikke en fotballjournalist, men en nyhetsjournalist. Han ble imidlertid værende i jobben frem til 1995 – i 37 år hvor han lærte det meste som var å vite om United.

I tillegg til å skrive om United hver eneste dag – og å kunne snakke med United-manageren fem ganger i uka, så var det faktisk også Meek som skrev managerens spalte for Uniteds kampprogram fra 1958 og helt frem til Sir Alex Ferguson ga seg i 2013.

Møtte Ferguson hver mandag

Stort sett så betød det at han traff Ferguson hver mandag morgen for kampen den påfølgende helga.

– Jeg dro ut dit klokka 07.30 mandag morgen, og jeg oppfordret ham til å være så åpen som han kunne, fortalte Meek meg.

– Jeg var der samtidig som Sir Alex snakket med fysioterapeutene, speiderne, andre ansatte og spillerne. Jeg så hvordan han drev United som klubb.

– Han var alltid positiv, uansett resultatet i helga før, men han var som best da det var problemer, da han var presset inn i et hjørne og han måtte kjempe.

– Akkurat den holdningen gjenspeilet seg i mange av spillerne hans, og det fikk United ut av mye trøbbel.

I 2012 ble Meek en gang overrasket, men egentlig ganske fornøyd da han ankom til intervjuet med Ferguson før manageren var der.

Like etter dukket Ferguson opp, men fra treningsrommet – der han allerede hadde vært en halvtime.

– Han stønnet og uffet seg litt, men det er vel greit nok for en 70-åring, sa Meek.

Ferguson etter dødsbudskapet: – Han gjorde jobben min enklere

Fra 1000 til 188…

Etter at de hadde pratet sammen sendte Meek en mail til Ferguson med den ferdige teksten, bare for at skotten jevnlig kom med forslag til endringer eller rettet faktafeil, for eksempel gale resultater.

Fergusons ord sørget for at det alltid var verdt å kjøpe Uniteds offisielle program, men ingen United-managere etter ham har lagt like mye omtanke ned i den teksten.

Målet hans var tusen ord, men i en nylig kamp mot Newcastle så serverte José Mourinho 188 ord i sin spalte

– Fergie nektet å snakke med ham

Jeg har kjent Meek lenge.

I 1993, da jeg var journaliststudent, så ga han meg praksisplass hos Manchester Evening News, og jeg fikk blant annet være med inn på pressetribunen på Old Trafford for første gang.

Det var imidlertid en spesiell tid i hans United-liv.

Det var nemlig en periode da klubben ikke ville prate med ham. Eller rettere sagt, Sir Alex Ferguson ville ikke prate med ham fordi han hadde skrevet en sak om at United-spillerne hadde deltatt på et teambuilding-arrangement sammen med en del SAS-soldater.

Fergie var rasende, siden artikkelen kom samtidig som det var store problemer i Nord-Irland. Manageren følte at saken var risikabel for spillerne, og stoppet å svare da Meek ringte.

– Tre-fire dager før julaften så dro jeg ned til Old Trafford for å forsøke å løse opp i problemet, forklarte Meek.

– Laget trente ute på gressmatta, og jeg ventet ved den gamle spillertunnelen. Alex bannet og klaget da han tuslet av banen etter treningen, og jeg sa noe sånt som at «Hvis du er i det humøret så er det ikke noe vits i å prøve å prate med deg. Hvis det er sånn det skal være – så får du bare ha en god jul».

Så begynte han å tusle av gårde.

Da kom Fergie over til ham, la en arm rundt ham, smilte og fastslo at det ikke var noe personlig.

– Jeg skjønte da at denne unike manageren ikke bare forsøkte å holde kontroll over fotballklubben sin, men over alt som betød noe for ham.

– I forbløffende stor grad lykkes han også med det, fordi det ikke bare var snakk om et sinne. Han hadde også en personlighet som kunne være svært overbevisende.

Styret reagerte sterkt

Det var likevel mange ganger hvor det ble personlig.

Meek måtte være forsiktig.

Han trengte tilgang til klubben han skrev om hver dag. Han måtte dermed tenke gjennom hva han skrev, men samtidig var jobben hans som journalist å fortelle sannheten. Det var det som var hans ansvar overfor leserne som faktisk kjøpte avisa.

Meek pleide faktisk å reise på Uniteds spillerbuss til bortekamper, men det ble det stopp på i 1972.

Da skrev han en artikkel med tittelen «Be Fair To Frank», som støtte til daværende United-manager Frank O’Farrell.

Meek var ikke klar over at styret allerede hadde bestemt seg for å sparke O’Farrell. Klubben trodde imidlertid at han visste dette, og at han bevisst forsøkte å lage trøbbel for dem.

Han ble utestengt på ubestemt tid.

United skrev samtidig et brev til Manchester Evening News hvor de fastslo at han ikke lenger var velkommen på spillerbussen.

Ingen journalist har siden fått være med på spillerbussen.

Etter The Double – spark Fergie

Selv om Fergie stolte på Meek, så var det både gode og dårlige tider i forholdet deres.

– Redaktøren min i Manchester Evening News hadde en spørreundersøkelse på om Ferguson burde bli sparket, fortalte Meek.

Dette skjedde sommeren 1995, da United hadde solgt tre populære spillere, Mark Hughes, Paul Ince og Andrei Kanchelskis.

– Resultatet viste at flertallet var for at han burde sparkes, og så var det jeg som ble bedt om å skrive en sak om det.

– Det jeg faktisk endte opp med å gjøre var å skrive en sak hvor jeg argumenterte for at hvis man tok bort stemmene til det som måtte være City-fansen som ville skape kvalme – og United-fansen som ikke gadd å si sin mening, så var det faktisk overveldende flertall for at Alex Ferguson måtte få bli.

Fergie så det imidlertid ikke sånn, og mente at det var respektløst at avisa kjørte en sånn undersøkelse ett år etter at han hadde vunnet The Double.

Sesongen etter vant Fergie forresten The Double på ny.

Kjip avslutning

Forholdet med Fergie endte også dårlig.

I mai 2013, da nyheten om at Fergie ga seg, hadde sprukket, så stilte Meek opp på radio hvor det ble en diskusjon rundt om Fergie muligens hadde fått sparken.

Det hele ble veldig urettferdig.

Vi snakker her om en 83 år gammel mann som ble ringt opp av en av de mest tabloide radiostasjonene og så ble bedt om å spekulere.

Meek selv var ikke sensasjonsmann. Han var en mann til å stole på fra klubbens perspektiv.

Av og til var han kanskje for forsiktig, men han ble også kalt «sneaky Meeky» av noen spillere, siden han tross alt måtte stille en del spørsmål om hva som foregikk. Men hvilken journalist ville ikke gjort det?

Fergie ble imidlertid rasende over at Meek diskutere saken på radio. Han var allerede sint for at nyheten om at han kom til å gi seg hadde lekket.

Ingen tilgang nå

Nå for tiden har ikke Manchester Evening News en tilgang som en gang er i nærheten av den tilgangen Meek hadde.

Da jeg spurte Stuart Mathieson, Meeks erstatter, hvordan jobben hadde endret seg, så sa han følgende:

– Dessverre så har det endret seg massivt, og ikke til det bedre. Tilgangen har gradvis blitt dårligere, og jeg er sikker på at folk er lei over å høre meg klage over det.

– Samtidig, da jeg startet i 1995 så fløy jeg med United-troppen på sommerturneen, ble behandlet av klubblegen, bodde på samme hotell, spiste med spillerne, hjalp opmmannen under trening og spilte darts med Steve Bruce og Brian McClair om kvelden.

– Det føles som en evighet siden nå.

– Etter hvert som United har blitt større og større så har avstanden blitt større. Fra å snakke med manageren daglig så er den eneste tilgangen nå fredagens pressekonferanser.

– Til en viss grad så kan jeg forstå det, men nå har ikke lenger Manchester Evening News noen fordeler. Noe av det er vår egen skyld, men mesteparten handler om en klubbpolitikk om å holde journalister et godt stykke unna.

– Best var best

Meek fikk derimot sett verden med United.

Han var på Malta i 1968, hvor det ikke var telefonforbindelse på stadion, slik at han kunne sende saken sin hjem til Manchester.

I stedet så han kampen fra taket på et hus i nærheten, og betalte så de som bodde der for å få bruke telefonen deres etterpå.

Han skrev også en rekke bøker om United.

Da jeg spurte ham om den beste spilleren han hadde sett i aksjon, så var svaret klart nok.

– George Best.

– Folk sa at han la opp for tidlig, men han startet som 17-åring og spilte da i 3-4 år uten å miste mer enn noen få kamper. Han er den eneste spilleren jeg har sett som har spilt vegg med en motspillers bein.

– Samtidig var Cantona den mest betydningsfulle, og Bobby Charlton var den som leverte lengst for klubben.

Meek dro på bortekamper i Europa også etter at han pensjonerte seg som United-reporter, faktisk helt frem til 2011, og det var han som fast tok vare på min billett, siden jeg ofte ankom kampbyene fra andre steder.

Han elsket å stille meg spørsmål om reiseruta mi, og hvis jeg ikke skulle tilbake til Manchester selv så var det han som tok med seg videokassettene med dagbøkene mine, slik at de kunne bli sendt på MUTV eller Channel M.

Han var en herlig fyr, som også elsket ishockey.

Selv om han nådde en anselig alder så vil han bli sterkt savnet.

Les flere eksklusive Andy Mitten-spalter på united.no her.

Om Andy Mitten:

Få kjenner Manchester United bedre enn Andy Mitten. Som mangeårig sjef for United We Stand og etter et langt liv som United-supporter, følger han United verden rundt.

Han bor delvis i Barcelona og delvis i Manchester, og jobber som journalist for flere store fotballblader, deriblant FourFourTwo og United-Supporteren. Han skriver også fast for united.no.

Powered by Labrador CMS