Det ble bare to førstelagskamper på den tidligere Barcelona-keeperen etter at han i januar i fjor skrev under på en 18-månederskontrakt med Manchester United. Avtalen kom i stand i kjølvannet av en korsbåndskade som markerte slutten på et mer enn 20 år langt forhold til barndomsklubben fra Camp Nou.
Dessverre skulle det tidligere så gode forholdet til Louis van Gaal snart rakne, og det så det ga gjenlyd langt utover Old Trafford. En angivelig kampnekt for U21-laget skal ha vært det som utløste managerens raseri. Senere forklarte Van Gaal at Valdés ikke fulgte filosofien hans, noe han også oppga som grunn til at den erfarne keeperen måtte bli hjemme da resten av troppen sist sommer dro til USA for å forberede seg til årets sesong.
Hele inneværende sesong har Valdés blitt behandlet som en «ikke-person» og blitt henvist til å trene for seg selv; det vil si inntil han for knappe to uker siden ble sendt på lån til Belgia for resten av sesongen. Der er han nå vel installert i Standard Liège, hvor han allerede har spilt mer førstelagsfotball enn han fikk i løpet av et helt år på Old Trafford.
Det virker helt usannsynlig at Victor Valdés vil få flere sjanser på Old Trafford, i hvert fall så lenge Louis van Gaal sitter med ansvaret, men selv er den 34 år gamle katalaneren overraskende positiv til sin nederlandske sjef. I hvert fall siterer Manchester Evening News ham på følgende:
Annonse
Lykkeligere tider: VICTOR VALDES og LOUIS VAN GAAL i forbindelse med signeringen i januar 2015.
– Jeg har ingen problemer med Louis van Gaal. Det var han som oppdaget meg da jeg var 20 år gammel. Han var den eneste treneren (i Barcelona) som på det tidspunktet sa: «Jeg vil ha deg inn på førstelaget»,.
– Og etter korsbåndskaden i kneet var han den første som henvendte seg for å få meg til å spille for Manchester United.
– Jeg er takknemlig overfor ham og kommer aldri til å glemme at det var han som ga meg min første kamp etter skaden.
Om valget som førte Valdés til Belgia:
– Det er veldig enkelt. Jeg hadde to valg, enten å bli værende i Manchester og ikke få spille, eller dra til Standard og trives med fotballen, med fansen og – mest av alt: få tilbake følelsen av å være fotballspiller. Jeg valgte alternativ nummer 2, og nå er jeg veldig lykkelig.
