Mine tanker etter Tottenham

Ansvarlig redaktør i Supporterklubben, Dag Langerød, skriver ned sine tanker i forbindelse med de fleste United-kamper.

Her er hans vurderinger etter at han så United slå Tottenham fra tribunen på Old Trafford.

Mine tanker etter 1-0

Det var dette jeg ville se.

Innsats, over hele linja, i hele kampen.

Angrepsfotball? Ja, jeg tar gjerne det når vi er gode nok til å levere det, men innsats, glød, vilje, det er det som må ligge i bunn. Følelsen var at det manglet mot Huddersfield.

Derfor elsket jeg at vi gikk i krigen mot Tottenham.

Så vet jeg at Tottenham egentlig var det beste laget før pause. Jeg vet at Tottenham manglet Harry Kane.

Men etter 90 minutter var vi det beste laget, både på resultattavla og prestasjonsmessig. Og om Spurs manglet Kane, så skal vi ikke glemme at vi manglet Pogba – og flere andre ganske så gode navn.

Forsvarsspillet var fantastisk, og jeg er en av dem som lar meg glede over det. Vi møtte et Tottenham som faktisk må sies å være et av Europas kanskje 15 beste lag nå, et Tottenham som nylig spilte uavgjort borte mot Real Madrid.

Om du vil, det betyr jo på en måte at vi er bedre enn Real Madrid….

Noen etterlyser sikkert enda mer angrepsspill, men i mitt hode må du gå til disse kampene med kløkt, og det betyr faktisk å stenge rommene for motstanderen. Akkurat som vi gjorde på Anfield. Da fikk Liverpool et øyeblikk (dobbeltsjansen før pause) til å score før pause og ett øyeblikk til å score etter pause (Can-sjansen).

Lørdag var jeg på Old Trafford, og Tottenham hadde egentlig bare en stor sjanse i hele kampen, da Dele Alli deilig nok flikket ballen utenfor like før vi scoret.

Defensivt er det fantastisk bra, både på Anfield og på Old Trafford. Vi har ikke sluppet inn mål hjemme i ligaen i år.

Det betyr fem kamper, fem seirer, 15 mål og null baklengs hjemme i ligaen til nå. Gjenta det høyt for deg selv. Spør deg selv så om det fortjener klaging eller kritikk. Legg til et par cupkamper så har vi sju kamper, sju seirer, 22 mål og kun det ene baklengset Burton påførte oss på tampen i Ligacupen som baklengsmål.

Gjenta gjerne det høyt også.

Og glem det ikke. Fordi en sesong handler ikke om himmel eller helvete i én enkelt kamp. Man må se den under ett, se utvikling eller mangel på det, se totalen.

Offensivt herjet vi i august og september. Det gikk på skinner, spesielt hjemme, men det har sporet litt av i det siste uten spesielt Paul Pogba og også uten Marouane Fellaini, og selvsagt måtte Pogbas fravær bli merkbart etter hvert. Vi snakker tross alt om en verdensklasse-spiller, og se på hva som skjedde med Tottenham mot oss, da de manglet sin mest innflytelsesrike spiller.

Vi var elendige med ball mot Liverpool, men vi var bedre mot Tottenham, selv om det også var variabelt lørdag.

Jeg irriterte meg for eksempel grønn over at vi i 1. omgang ikke klarte å utnytte bakrommet bedre. Tottenham stod veldig høyt med forsvarsrekka si, vi hadde Lukaku og Rashford løpende rundt, men oppspillene kom ikke, eller kom for sent eller når de først kom så var de preget av litt desperasjon og at det var en nødløsning fordi man ble presset hardt.

Det ble bedre etter pause, vi fikk flyttet opp hele laget et par små hakk, og min følelse var da at Tottenham ikke hadde kontroll. På motsatt side, når de hadde ballen, var inntrykket motsatt. Kanskje så jeg det med United-brillene mine, men med ett unntak (Ali) så hadde vi vel god kontroll.

Likevel var det ikke veldig overraskende at det måtte et øyeblikk med uoppmerksomhet fra Tottenhams side til at vi scoret, så tett var det, men det var heller ikke overraskende at det var Martial som scoret eller at det kom såpass sent.

Jeg vet at Martial vil spille mer, men i Premier League har han vært best som innbytter.

Dette var forresten det 10. målet vårt de siste ti minuttene, noe som betyr at over 40 prosent av målene våre har kommet da.

Det var heller ikke overraskende at Romelu Lukaku fikk en assist. Han slet lørdag, Romelu, spesielt på bakken, men gi den mannen litt plass i luftrommet, så er han ekstremt farlig, og stussen til Martial var perfekt. Da er det lett(ere) å tilgi ham at han hadde litt stein i skoa i resten av kampen.

Jeg så som sagt kampen fra tribunen, og spiller-vurderingene blir derfor med det som utgangspunkt, og uten at jeg har sett kampen på ny.

Det var også en del variable prestasjoner, ingen var perfekte, men jeg mener vi må huske på at vi møtte et meget, meget godt lag. Det teller med.

Jeg synes Ashley Young, Nemanja Matic og Chris Smalling var våre beste.

Mourinhos organisasjon krever dedikerte spillere, og ingen er mer dedikert enn Young. Han var egentlig vår mest kreative spiller før pause, med et par deilig fremspill i bakrommet som faktisk traff medspillere. Han taklet også på herlig vis, jobbet som alltid helhjertet defensivt og jeg elsket at han utfordret Dele Alli etter den albuen han fikk. Alli har kort lunte og seansen fikk hele Old Trafford til å våkne.

Jeg lurer på om vi får se Young i fotball-VM for England neste sommer, selv om det nå er over fire år siden han sist spilte en landskamp.

Nemanja Matic var majestetisk på midten.

Nei, alt var ikke perfekt, men ingenting er egentlig perfekt, og når man møter glimrende lag så er det sjeldent helt perfekt. Likevel en klar 8er på min spillerbørs, for å si det sånn. Han gjorde jobben sin på ypperlig vis. Ingen vant ballen så ofte som Matic.

Jeg ville også gitt en 8er til Chris Smalling. Jeg elsker duellspillet hans. Så vet jeg at han havnet litt bakpå med Alli på tampen, men Alli bommet. Smalling traff med det han gjorde defensivt i hele kampen ellers.

Eric Bailly, Phil Jones og Antonio Valencia var også gode, og Ander Herrera jobbet på godt nok, selv om han var enda litt mer variabel enn de andre. Ingen gikk imidlertid i flere dueller og taklinger enn Herrera. Han er fortsatt ikke på fjorårsnivå, men jeg synes tross alt at dette var et skritt i riktig retning, mye med tanke på at vi møtte et veldig godt lag.

Min egen spillerbørs: De Gea 7, Bailly 7, Smalling 8, Jones 7, Valencia 7, Young 8, Matic 8, Herrera 6, Mkhitaryan 5, Rashford 6, Lukaku 5

Bailly, Jones og Smalling tapte forresten ikke en eneste hodeduell, og da jeg sjekket Opta etter kampen viste tallene der at Smalling også var duellkongen vår.

Så var det mer variabelt av gutta lengst frem.

Lukaku slet, Mkhitaryan forsøkte, men slet også med å utgjøre en forskjell og Marcus Rashford ble, i mine øye, for lite involvert.

Sånn sett var jeg i alle fall ikke blant dem som buet da han ble byttet ut. Jeg elsker Rashford, men mente det ville bli helt galt å bytte formasjon, og beholde Rashford, Martial, Martial og Lingard på samtidig.

Seieren betyr at to ukers ”krise” ender med tre seirer, en uavgjort og ett tap, to kamper mot topp 6-rivaler uten tap, bortimot sikret Champions League-avansement og kvartfinale-plass i Ligacupen. Litt av en krise, gitt.

Sånn sett likte jeg Mourinhos «hysj»- eller «hold kjeft»-tegn med fingeren da dommeren blåste av.

Enda viktigere er det at perioden understreker det inntrykket man har hatt det siste året: At vi er blitt ekstremt vanskelig å slå. At vi er et lag som er blitt bedre. Og at tap, som mot Huddersfield, er unntaket.

Måtte det bare vare.

Fasiten, fra ligastart og til nå i alle turneringer, viser 12 seirer, to uavgjorte og ett tap.

For Mourinho – og meg – var det også viktig at holdningene som det ble satt spørsmål ved mot Huddersfield, var perfekte mot Tottenham.

Snart er også Paul Pogba tilbake. Og Fellaini. Og Rojo. Og Zlatan. Jeg ser lyst på denne sesongen.

Men glem gullkamp.

Vi kan bare konsentrere oss om oss selv. Fortsetter vi som vi har gjort til nå så ender vi på 87 poeng denne sesongen. Det kan holde ganske langt. Så er det ikke sikkert vi klarer å holde dette oppe, men jeg blir overrasket om vi havner langt under 80 poeng. Det er en soliditet i dette laget som kommer til å bety mye poeng.

Til tross for en del litt mer variable prestasjoner offensivt, så er det også såpass mye offensivt kvalitet at det også bør gi en del trepoengere.

Så forventer jeg ingen annen inngang enn det vi så mot Tottenham og Liverpool i neste ukes bortekamp mot Chelsea. Vi vil gå utpå der for å forsøke å stenge rom, og gjøre det vanskelig for dem. Så håper nok Mourinho – og alle oss andre – bare at vi skal være bedre med ball enn vi var mot Liverpool.

Jeg har sagt det før, men klarer vi å knekke den koden også, hvordan levere på overganger og med ball som et kollektiv på bortebane mot de beste, slik at vi ikke bare blir jagende imellom, ja da blir vi fryktelig vanskelig å ha å gjøre med.

For alle.

Her kan du se min umiddelbare video-reaksjon etter kampen, hvor jeg ikke legger skjul på at Tottenham var den beste kamp-opplevelsen til nå i sesongen.