Siste kamp: Div. 1, 28. nov. 1959; Everton (b) 1-2
Ligavinner: 1957
FA Youth Cup-vinner: 1954, 55, 56
La opp p.g.a. skade: 1961
Landskamper/mÄl: England 2/0
Wilf McGuinness
Fra spiller til manager
Engelsk landslagsspiller som fikk karrieren Ăždelagt av stygt beinbrudd. Senere viet han sitt fotballiv til treneryrket, et karrierevalg som fĂžrte til at han i 1969, bare 31 Ă„r gammel, ble utpekt til ny United-manager etter Sir Matt Busby.
Wilf McGuinness var bare 15 Är gammel da han i januar 1953 dukket opp pÄ Old Trafford. Det gjorde han med et brennende Þnske om Ä bli profesjonell fotballspiller. Og det startet sÄ bra med vinnermedaljer i juniorcupen tre Är pÄ rappen og ligadebut sytten dager fÞr han fylte 18.
Annonse
Ligavinner
Egentlig var ikke unge Manchester-gutten noe utpreget fotballtalent. Derimot var han utstyrt med en voldsom vilje, og vilje kan som kjent kompensere for de fleste utilstrekkeligheter. PÄ fotballbanen mÄtte han fÞrst og fremst konkurrere med Duncan Edwards om en plass pÄ laget, og da sier det seg selv at unge Wilf fikk problemer med spilletiden. Viljen mÄtte derfor kombineres med tÄlmodighet.
Det ble bare tre kamper pÄ ham i debutsesongen 1955/56, men antallet Þkte til 15 Äret etter. 13 av disse var ligaopptredener, som var tilstrekkelig mange til at han ble tildelt vinnermedalje da United tok sitt andre ligamesterskap pÄ rad.
Unnslapp MĂŒnchen
McGuinness var sĂ„ nĂŠr fĂžrstelaget at han ville vĂŠrt et selvsagt medlem av troppen som i februar 1958 dro til Beograd for Ă„ spille kvartfinale i Europacupen mot jugoslaviske RĂžde Stjerne. 20-Ă„ringen var imidlertid skadet og ble derfor sittende hjemme. Det kan ha reddet livet hans. PĂ„ vei hjem fra et vellykket tokt til den jugoslaviske hovedstaden, krasjet flyet med lagkameratene hans ombord idet det forsĂžkte Ă„ ta av etter mellomlanding i MĂŒnchen. Ă tte av McGuinnessâ beste kamerater omkom. Det var en katastrofal hendelse som naturlig nok gjorde et enormt inntrykk pĂ„ den unge mannen.
Landslaget kaller
Livet mÄtte uansett gÄ videre, og i 1958/59-sesongen slo den energiske midtbanemotoren til for fullt. PÄ bakgrunn av ulykken som hadde revet klubben opp med roten, imponerte United alle ved Ä bli nummer to i ligaen, bak vinnerne fra Wolverhampton. Og Wilf McGuinness var en av dem som virkelig dro lasset. Selv landslagssjef Walter Winterbottom, med fortid som United-spiller, lot seg imponere, og dermed var veien kort til landslagsspill for England.
SĂ„ ryker beinet
Annonse
Dessverre skulle fremgangen fÄ en ytterst uheldig og brÄ slutt. I en reservelagskamp mot Stoke City den 12. desember 1959, mÞtte 22 Är gamle McGuinness rett og slett sitt endelikt som fotballspiller. I tilsynelatende hverdagslig kamp om ballen, pÄdro den ferske landslagsspilleren seg et komplisert benbrudd, sÄ alvorlig at fotballkarrieren mÄtte avbrytes, og det for godt.
Legenes dom var naturligvis et hardt slag for den unge mannen. Likevel nektet han Ă„ gi opp fotballen. Da United strakk ut hĂ„nden og ga ham muligheten til en ny karriere ved Ă„ tilby ham treneransvaret for klubbens ungdomslag, grep han derfor sjansen med begjĂŠr. Treneryrket skulle da ogsĂ„ vise seg Ă„ bli Wilf McGuinnessâ fremtid.
Testimonial
1. august 1990 spilte United og Bury en testimonialkamp hvor inntektene gikk til den tidligere spilleren og manageren, som takk for innsatsen. Kampen, som endte mÄllÞst, ble spilt pÄ Gigg Lane og tiltrakk 7162 skuelystne.
