Jim LEIGHTON

Keeper
Fullt navn: James Leighton
Født: 24. juli 1958, i Johnstone, Skottland
Nasjonalitet: Skotsk
Høyde: 184 cm
Fra: Aberdeen, 14. mai 1988; £450.000
Debut: Div. 1, 27. aug. 1988, QPR (h) 0-0
Siste kamp: LC, 26. sep. 1990; Halifax (b) 3-1
Utlån: Arsenal, Reading
FAC-vinner: 1990
Til: Dundee, 6. feb. 1992, £200.000
Øvrige etter United: Sheffield U (lån), Hibernian, Aberdeen
Landskamper/mål: Skottland 91/0

Vanligvis sikker, men uspektakulær skotsk sisteskanse som for alltid vil bli husket for å ha blitt vraket foran FA-cupfinaleomkampen i 1990.

Jim Leighton hadde en stor karriere bak seg som Aberdeen- og Skottland-keeper da han sommeren 1988 ble hentet til Manchester United av sin gamle klubb- og landslagssjef Alex Ferguson.

Sammen hadde de to feiret store triumfer på Pittodrie, Aberdeen FCs hjemmebane, med blant annet tre ligatitler, fire FA-cupmesterskap, en ligacup og, for ikke å forglemme: europacupen for cupvinnere, med seier over selveste Real Madrid i 1983-finalen.

Samarbeidet de to imellom tok imidlertid slutt i november 1986. Da forlot Alex Ferguson sin gamle jobb i Aberdeen til fordel for Manchester United.

Keeperproblemer

På Old Trafford fikk den nye manageren nesten umiddelbart se klubbens ubestridte førstekeeper Gary Bailey bli tvunget til å legge opp bare fem kamper ut i sitt comeback etter langvarig kneskade.
Chris Turner og den stadig skadeplagede Gary Walsh ble begge gitt sjansen til å vise sine kunster mellom stengene, men den nye manageren fant ikke noen av dem riktig gode nok til å kunne fylle tomrommet etter den erfarne Bailey.

Fra Pittodrie til Old Trafford

Dermed henvendte Ferguson seg isteden til sin gamle elev i Skottland. Aberdeen-ledelsen godtok budet på £450.000, og i neste øyeblikk var Jim Leighton blitt Manchester Uniteds nye førstekeeper.

Den nye keeperen fikk første gang anledning til å vise seg frem på Uniteds Skandinavia-turné i 1988. Men da alvoret omsider kom i gang på øyriket, var han dessverre langt unna å få oppleve like stor suksess som han hadde hatt på Pittodrie. Fergusons lag hadde riktignok avsluttet 1987/88-sesongen på en meget akseptabel andreplass, men nå var laget midt inne i en oppbyggingsprosess som førte til særdeles ujevne resultater. 11. plass på ligatabellen i Leightons debutsesong var selvfølgelig langt under pari, og bedre skulle det ikke bli i hans andre. Snarere tvert imot.

Åpningsblaff

1989/90-sesongen ble innledet på særdeles lovende vis da Leighton & co, deriblant en rekke nykommere, kunne juble over 4-1-seier mot ligamester Arsenal. Var United endelig på vei mot noe stort? Dessverre skulle resultatet vise seg å bare være et blaff. En uavgjort og tre nederlag fulgte, før det kom en liten opptur med hele 5-1 over lille Millwall. Uken etter fulgte til og med nok et 5-1-resultat; problemet var at sifrene denne gang gikk i favør av Manchester City!
Dette var dråpen; sesongen var i ferd med å gå fullstendig opp i limingen. Mange var for lengst begynt å kreve Alex Fergusons hode på et fat, og nå fikk de følge av folk i hopetall.

Et særdeles skuffende ligaspill ble omsider fullført med 1-0-seier over Charlton på Old Trafford. De tre poengene kunne likevel ikke skjule det faktum at United endte sesongen som nummer 13. Det var to plasser under fjorårsstatus.

FA-cupen til unnsetning (men ikke for Leighton)

Til tross for elendig innsats i ligaen var det fortsatt mulig å redde sesongen fra den totale fiasko. Ja, FA-cupen ble kanskje også redningen både for laget og Alex Ferguson(…?). Det ble den derimot slett ikke for vår venn Jim Leighton, selv om han sjelden kunne klandres og fortsatt sto brukbart mellom stengene.
Den skotske sisteskansen voktet buret i hver eneste cupkamp fra og med 3. rundeoppgjøret mot Nottingham (1-0), via Hereford (1-0), Newcastle (3-2) og Sheffield United (1-0), samtlige kamper på bortebane. I semifinalen fulgte han opp med 3-3-kampen mot Oldham (med en viss Denis Irwin på laget) og deretter i omkampen som ga lettede rødtrøyene finalebilletter etter 2-1-seier.

For Jim Leightons del skulle finalen dessverre bli en personlig katastrofe.

12. mai 1990: Verken Steve Bruce (4) eller Jim Leighton klarer å hindre at Crystal P. tar ledelsen på Wembley.

Vraket etter syndebukkstempel

To scoringer av Mark Hughes og en av Bryan Robson, burde ha vært nok til å senke Steve Coppells Palace, men var det ikke. Isteden endte oppgjøret 3-3, mye takket være en for dagen svært usikker Leighton i Uniteds mål. Han fikk skylden for det meste som gikk galt i egen målgård, og måtte betale prisen ved å bli utelatt foran omkampen fem dager senere.

Selv ble Leighton fullstendig knust av meldingen om at han skulle erstattes av Les Sealey, Luton-keeperen som var blitt hentet inn på lån for sesongens siste uker.

United vant omkampen 1-0 etter scoring av Lee Martin, som dermed sikret Alex Fergusons første trofé som United-manager. Leighton derimot, var fortsatt så skuffet over vrakingen at han ikke klarte å glede seg over seieren. Han takket til og med nei til vinnermedalje, selv om han hadde gjort seg fortjent til den ved å ha spilt samtlige cupminutter frem til og med den første finalen.

Utlån og salg

Jim Leighton var nå helt ute i kulden. Bortsett fra en ligacupkamp mot Halifax Town den påfølgende høsten, spilte han aldri mer for Manchester United.

Isteden ble han i mars 1991 sendt på en måneds utlån til Arsenal. I november ble han igjen lånt ut, denne gang til Reading, før han til slutt ble solgt til Dundee og dermed kunne dra hjem igjen til Skottland.

Etter Dundee og et utlån til Sheffield United, var Leighton innom Hibernian før han i 2000 avsluttet karrieren der det hele startet 22 år tidligere, i Aberdeen.
Hans siste kamp ble den skotske FA-cupfinalen mot Rangers (0-4), hvor han bare varte i tre minutter før han uheldigvis brakk kjeven og måtte forlate banen.

Sesong Totalt Liga FA LC EC Andre
1988/89 48-0-0 38-0-0 7-0-0 3-0-0
1989/90 45-0-0 35-0-0 7-0-0 3-0-0
1990/91 1-0-0 0-0-0 0-0-0 1-0-0
Totalt: 94-0-0 73-0-0 14-0-0 7-0-0
Tilbake til spilleroversikten