Alex STEPNEY

12 sesonger som førstekeeper

Alex Stepney hører hjemme på øverste hylle blant Manchester Uniteds målvakter. I 12 sesonger, fra 1966 til 1978, var han klubbens soleklare førstevalg mellom stengene.

I løpet av denne tiden opplevde han å vinne både Ligaen, Europacupen for serievinnere og FA-cupen. I tillegg var han lagets sisteskanse da United vant 2. divisjonsmesterskapet i 1975.

Tingene skjedde fort for Alex Stepney fra mai 1966 til mai 1967. Det hele begynte med at han ble overført fra Millwall til Chelsea. 112 dager og én opptreden senere befant han seg atter en gang på flyttefot, denne gang fra Stamford Bridge og nordover til Old Trafford. Ni måneder senere ble han tildelt medalje som ligamester!

Stepney ble kalt «den siste brikken» i manager Matt Busbys puslespill. United hadde hatt et keeperproblem, men med kjøpet av cockney’en var problemet løst. Stepney etablerte seg nemlig fort som en av øyrikets beste målvakter.

Landslagsdebut og Europacupvinner

Mens han fortsatt spilte for Millwall hadde han fått smaken på internasjonale kamper med Englands U23-landslag. Siden ble han fulgt nøye av A-landslagssjef Alf Ramsey, og etter hvert gitt sjansen da Sverige gjestet Wembley den 22. mai 1968. Det ble imidlertid Stepneys eneste opptreden for landets fremste representasjonslag. Med «verdens beste keeper», Gordon Banks, som fast burvokter, var det nesten umulig for andre å slippe til.

Nøyaktig en uke etter landskampen returnerte Stepney til landskamparenaen. Det skulle bli den største kvelden i hele hans lange fotballiv, da United som første engelske klubb vant Europacupen for serievinnere.

Men så begynte problemene. Spillere sluttet, Sir Matt Busby la inn årene, managere kom og managere gikk. Klubben raste nedover ligatabellen. Det kulminerte med nedrykket i 1974, før trenden ble snudd etter én sesong blant de nestbeste.

Eneste gjenværende fra gullaget

Stepney var etter hvert blitt en farsfigur og den eneste gjenværende fra de gyldne 60-årene. Han kunne se tilbake på mange gode år mellom stengene, men manglet en FA-cupmedalje. Sjansen kom våren 1976, da United dro til Wembley som storfavoritter mot 2. divisjonsklubben Southampton. Men så gikk det helt galt. Syv minutter før slutt scoret «the Underdogs» og vant en sensasjonell 1-0-seier.

United-manager Tommy Docherty, mannen som hadde solgt Stepney fra Chelsea til United ti år tidligere, lovet imidlertid at United skulle komme tilbake for å sikre seg pokalen et år senere. Og spådommen gikk i oppfyllelse. Liga- og europacupvinnerne Liverpool var på jakt etter en trippeltriumf, men møtte overmakten da United vant 2-1 på Wembley. Endelig kunne Stepney føye en FA-cupmedalje til samlingen.

Tre måneder inn i den påfølgende sesongen mistet Alex Stepney plassen til sin tidligere reserve, Paddy Roche. Og selv om han gjenvant den ut på våren, var det klart at det slutten på United-karrieren var snublende nær. En ung, lovende keeper fra Sør-Afrika – Gary Bailey – gjorde store fremskritt og grep sjansen da den bød seg. Dermed var det ikke lenger behov for Alex Stepney.

Til USA

I februar 1979 takket veterankeeperen for seg og staket ut kursen over Atlanteren, hvor han skrev under for Texas-klubben Dallas Tornados. Den ble også hans siste som profesjonell fotballspiller. Da han dro hjem igjen året etter, stakk Stepney en kort tur innom Altricham FC i Manchesters sørlige utkant, men der satte han også karrierepunktum.

P.S.:

Under en ligakamp mot Birmingham på St. Andrews i august 1975, dirigerte Stepney som vanlig forsvarsspillerne foran seg. Denne dagen må han imidlertid ha vært ekstra ivrig med sine tilrop, for — selv om han først fikk en kraftig albue i fjeset av en av hjemmelagets spillere, var det først etterpå hans fortsatte kjefting på forsvarsspillerne endte med at kjeven gikk ut av ledd! Uten reservekeeper tilgjengelig måtte Brian Greenhoff ta plass mellom stengene, og deretter nettet Sammy McIlroy to ganger. Sluttresultat: Birmingham 0-2 United.