Brian GREENHOFF

Forsvarer
Født: 28. apr. 1953, i Barnsley
Nasjonalitet: Engelsk
Høyde: 175 cm
Lærlingkontrakt: Juni 1968
Proffkontrakt: Juni 1970
Debut: Div. 1, 8. sep. 1973, Ipswich (b) 1-2
Siste kamp: Div. 1, 7. mai 1979; Wolverhampton (h) 3-2
FAC-vinner: 1977
Til: Leeds, aug. 1979; £350.000
Øvrige etter United: RoPS (Finland), Rochdale
Landskamper/mål: England 18/0
Død: 22. mai 2013, 60 år gammel

I seks sesonger på 1970-tallet var Brian Greenhoff fast innslag på Uniteds førstelag, fortrinnsvis som Martin Buchans makker i midtforsvaret. Greenhoff kunne imidlertid også benyttes med hell både på høyrebackplass og sentral midtbane.

Denne anvendeligheten gjorde ham nærmest uunnværlig, først for manager Tommy Docherty, og senere for etterfølgeren hans, Dave Sexton.

Brian Greenhoff ble født og vokste opp i Yorkshire, nærmere bestemt i den daværende gruvebyen Barnsley. Han kom til Old Trafford som 15-åring i 1968, og tegnet proffkontrakt to år senere.
Han fikk omsider sin debutkamp, mot Ipswich på Portman Road i september 1973, og mistet deretter bare to ligakamper i en sesong United forgjeves kjempet mot ryggen mot veggen og rykket ned. Det skyldtes imidlertid ikke unge Brian Greenhoff, men snarere at Tommy Dochertys mange innkjøp ennå ikke var samspilte eller erfarne nok til å kunne konkurrere med de aller beste. Men at noe var på gang, det var lett å se.

Tilbake i toppen

Anført av lagets nye kaptein, Brian Greenhoffs midtstopperkollega, Martin Buchan, suste United gjennom 1974/75-sesongen. Laget spilte sprudlende fotball og trakk fullsatte hus både hjemme og borte. Ikke en gang 1. divisjonsklubbene klarte å matche Old Traffords gjennomsnittlige tilskuertall på over 48.000. Til slutt sikret United seg 2. divisjonsmesterskapet foran Aston Villa og Norwich, og gjenvant 1. divisjonsstatusen etter bare én sesong.

Landslaget kaller

Også for Brian Greenhoff personlig ga suksessen utbytte. Landslagssjef Don Revie hadde fulgt interessert med på fremgangen, og da England møtte Wales på Ninian Park i Cardiff i mai 1976, var det med debutant Greenhoff på laget.

Anledningen kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt for United-stopperen, som bare én uke tidligere hadde ruslet av Wembley-matten som en knust mann. Det skjedde etter Uniteds overraskende nederlag mot Southampton i FA-cupfinalen.
Med tiden skulle det følge flere landslagsoppgaver for Greenhoff, også under Revies etterfølger, Ron Greenwood. Totalt skulle det bli 18 kamper med de tre løvene på brystet, inkludert en innbytteropptreden etter overgangen fra United til Leeds i 1979.

Endelig en medalje

Jo da, Brian Greenhoff ble tildelt vinnermedalje etter Uniteds 2. divisjonsmesterskap i 1975. Men selv om den var minneverdig nok, tilhørte den ikke riktig samme kategori som en ligavinner- eller FA-cupmedalje.

I etterkant av Wembley-skuffelsen i 1976 hadde manager Docherty offentlig lovet en ny finale året etter. Nå var det ikke så veldig mange som tok dette løftet så veldig høytidelig, men «the Doc» skulle få full klaff med spådommen.
21. mai 1977 var rødtrøyene tilbake mellom tvillingtårnene, og nå hadde Brian Greenhoff til og med fått sin eldre bror, Jimmy, med på laget. Han var blitt hentet til United fra Stoke i november, og skulle bli helt avgjørende for utfallet av finalen mot favorittene fra Liverpool. Heldig, ja; for han ble truffet av et mislykket Lou Macari-skudd, slik at ballen endret retning og lurte Liverpool-keeper Ray Clemence ut på viddene. Men scoringen var like mye verdt som en hvilken som helst annen – minst. Den førte nemlig til at brødrene Greenhoff kunne forlate nasjonalarenaen med hver sin vinnermedalje.

Finalereserve

Brian Greenhoff befant seg på toppen av karrierestigen, og skulle få ytterligere et par sesonger på Uniteds førstelag. Nå var imidlertid Tommy Docherty blitt erstattet av Dave Sexton, noe som innebar nye – og kjedeligere – tider på Old Trafford. Sexton hadde sine egne idéer, og de var langt mindre ekspansive enn Dochertys.

I 1979 nådde United riktignok FA-cupfinalen igjen, for tredje gang på fire sesonger. Denne gang måtte Brian Greenhoff finne seg i å bli sittende som ubenyttet reserve og se Arsenal sette inn seiersmålet sekunder før dommeren blåste for 90 minutter.
De 90 minuttene med benkesliting på Wembley ble Greenhoffs siste oppgave i obligatorisk kamp for Manchester United.

Til Leeds

Han deltok i treningskampene under sesongoppkjøringen til 1979/80, deriblant i kampene mot de to danske klubbene, Stævnet og Ålborg, men ble deretter solgt til Leeds for en overgangssum på £350.000.

Tre sesonger og 74 kamper senere, forlot Greenhoff Elland Road til fordel for en omflakkende tilværelse i utlandet. Han droppet innom Sør-Afrika og Hong Kong, og endte opp med noen kamper for finske Rovaniemen Palloseura.
Deretter returnerte han til hjemlandet for en jobb som spillende trener under sin bror Jimmy, som var blitt utnevnt til spillende manager i Rochdale.
Da Jimmy fikk sparken i 1984, fulgte Brian etter. Det ble samtidig slutten på spillerkarrieren hans.

OBS: 22. mai 2013 døde Brian Greenhoff i sitt hjem i Rochdale, Greater Manchester. Han ble bare 60 år gammel.

Personlige utmerkelser:

  • 1976/77 – Kåret til Årets spiller av Manchester United Supporters’ Club
Sesong Totalt Liga FA LC EC Andre
1973/74 39-0-3 36-0-3 2-0-0 1-0-0 0-0-0 0-0-0
1974/75 47-2-4 39-2-4 2-0-0 6-0-0 0-0-0 0-0-0
1975/76 50-0-1 40-0-0 7-0-1 3-0-0 0-0-0 0-0-0
1976/77 57-0-5 40-0-3 7-0-0 6-0-2 4-0-0 0-0-0
1977/78 36-0-1 31-0-1 1-0-0 1-0-0 2-0-0 1-0-0
1978/79 39-1-3 32-1-2 5-0-1 2-0-0 0-0-0 0-0-0
Totalt: 268-3-17 218-3-13 24-0-2 19-0-2 6-0-0 1-0-0
Tilbake til spilleroversikten


Tilbake til forsiden