Lee Martin – fast spaltist!

Supporterklubben har gleden av å meddele at Lee Martin, helten fra FA-cupfinalen i 1990, har takket ja til fremover å bidra med artikler til united.no og United-Supporteren.

Publisert lørdag 24. januar 2009 - 10:09 Sist oppdatert lørdag 24. januar 2009 - 10:09

På regelmessig basis vil Lee dele sine betraktninger rundt livet på Old Trafford med skandinaviske United-supportere.

Ettersom United i helgen møter Tottenham til FA-cupkamp passer det kanskje ekstra godt at Lee i sin første artikkel blant annet beskriver sitt største øyeblikk som fotballspiller – maidagen i 1990 da han sørget for Alexander Chapman Fergusons første trofé som United-manager.

Hei, alle skandinaviske United-supportere!

Joda, jeg har svært gode minner fra 1989/90. Det hadde vært en tøff sesong, med økende press på Sir Alex. Det skyldtes rett og slett at han hadde vært i klubben i tre sesonger, uten så langt å ha vært i nærheten av å vinne et trofé.

Jeg husker godt at vi på et stadium av sesongen lå helt nede på 16. plass på ligatabellen og slet med å vinne fotballkamper. Manageren hadde hentet inn noen spillere før sesongstarten, men det tok tid før disse fant seg helt til rette.

Kun bortekamper!

I FA-cupen spilte vi hver eneste runde på bortebane, noe som i seg selv er en sjelden foreteelse. Vi møtte Nottingham Forest i 3. runde, en kamp mange mente ville ha blitt Sir Alex’ siste om vi hadde tapt. Selv tror jeg ikke så mye på akkurat det, men uansett, vi vant kampen etter en heading av Mark Robins.

Deretter slo vi i rekkefølge Sheffield United, Hereford (bunnlaget i den daværende 4. divisjon), Newcastle, og til slutt Oldham Athletic etter omkamp i semifinalen. Dermed var vi klare for Wembley!

Finalekampen den mailørdagen ble en klassiker. Den endte til slutt 3-3, et resultat som innebar at vi måtte gjøre alt om igjen!

Den store dagen

Selv hadde jeg gjennom hele sesongen vært plaget med krampe i leggen, så manageren lurte naturlig nok på om jeg ville bli klar i tide til å rekke omkampen. Jeg tror nok han hadde sine tvil om hvorvidt han ville kunne bruke meg eller ikke, men til slutt bestemte han seg omsider for å ta meg med.

Det skjedde lite i de første 60 minuttene av oppgjøret, men så ble det plutselig skreket til meg fra benken. De ville ha meg fremover på banen. Dermed satte jeg opp farten og begynte å løpe fra egen banehalvdel. Idet jeg nådde kanten av Crystal Palaces 16-meterfelt, hadde Neil Webb baet meg ut og sendt av gårde en fantastisk langpasning. I fart tok jeg ballen ned på brystet, og banket den i neste øyeblikk opp i nettaket med en halvvolley fra elleve, tolv meters hold.

Akkurat idet jeg skjøt dukket forresten den fryktede krampen opp igjen, så mens alle rundt meg feiret i ekstase, lå jeg på gresset med store smerter!

Heldigvis kom jeg meg (etter hvert) på beina igjen, og det eneste jeg tenkte på fra da av var å holde meg på banen i fall scoringen min skulle bli avgjørende.

Huskes fortsatt

Da sluttsignalet gikk hadde vi vunnet vårt første store trofé under Sir Alex, og dermed var alt press som blåst bort. Selv hadde jeg vært så heldig å oppnå det alle gutter drømmer om. Livet blir ikke stort bedre enn det jeg følte da. Fremdeles, 19 år senere, blir jeg stanset på gaten av folk som husker meg som han som avgjorde FA-cupfinalen i 1990. Men ok, det var den gang.

Tror på seier mot Spurs

Nå er vi kommet til 2009, og lørdag ettermiddag er det klart for nok en viktig FA-cupkamp når Tottenham kommer til Old Trafford. Vi husker vel alle hva som skjedde mot Portsmouth i fjor, da de kom til én sjanse og dro av gårde med avansement til neste runde. Forhåpentligvis blir det ingen reprise på det i år. Laget vårt er i ypperlig form for tiden, med ti strake uten baklengsmål (riktignok i ligaen), en glimrende hjemmestatistikk og mange unggutter på laget – deriblant Jonny Evans (fortsetter han sine strålende forestillinger vil Rio kunne få det tøft med å gjenerobre plassen sin).

Men selv om laget vårt er i form, blir lørdagens kamp ingen enkel oppgave. Harry Redknapp kommer utvilsomt til Old Trafford med et svært motivert mannskap som vil gjøre sitt til en spennende kamp. Uansett, jeg tror på hjemmeseier og nok en kamp uten baklengs. Jeg tipper 2-0. Lykke til, alle sammen!