Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no å teste ut leserbrev som en ny del av nettsiden. Takhøyden er stor, men united.no forbeholder seg retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav om at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt.
Leserbev kan sendes til [email protected], og du må også fortelle hvor lenge du har vært fan, hvorfor du ble fan, ha fullt navn og fortelle alderen din. De som kommer på trykk vil få beskjed om det før ting publiseres, og vær oppmerksom på at vi nok kun vil publisere ett leserbrev per dag. Send gjerne også reisebrev eller skildringer med bilder også. Det tar vi VELDIG GJERNE imot.
Av: Andreas Kristoffer Johansen, 29 år
Dårligste sesongen noensinne. Moyes ødelegger det Sir Alex har brukt lang tid på å bygge opp = Moyes out osv osv.
Annonse
Nei, det er ikke enkelt å være United-supporter om dagen. De fleste av oss er vant med å vinne, og flere av oss er født med et lag som vinner. Men for meg så handler fotball om mer enn å bare vinne. Det handler mye om følelser, stolthet, oppturer og nedturer. Noen ganger kommer samboeren min til sofaen og meg før og under kamper. – Nei, jeg vil ha alenetid, sier jeg da. For det er følelser inn i bildet og det er ikke samboerfølelser, men ekte fotballfølelser for klubben jeg elsker og har fulgt i så mange år. Langt lengre enn hva jeg har fulgt henne og vår datter, uten at de er mindre viktig av den grunn.
Jeg ble United-fan i en alder av 7-8 år. Jeg spilte på miniputtlaget i bygda og jeg ante lite om den store verden der ute. Men jeg kom over en kamp på TV i ‘90-91 sesongen (jeg husker ikke helt hvilken eller om det var høydepunkter), men Mark Hughes scorte to mål. Mark Hughes.. Jeg uttalte det nok ikke engang rett, men det var så spennende å se på. Gary Pallister var en bauta i forsvar. Jeg spilte jo selvfølgelig overalt på banen (klyngefotball), så jeg var Gary Pallister, Paul Ince (!!), Lee Sharpe, Brian McClair og Mark Hughes i samme slengen. Det var underholdende og fin fotball, og jeg ble frelst med en gang. Oh Gary Gary. Gary Gary Gary Pallister! Det var tider. Gamle tider.
Nye tider
Men nå er vi i 2014. Vi har fått en ny manager. Jeg har vokst opp med SAF, i likhet med mange av dere, men da før vi tok helt av og vant alt vi kunne vinne. Ny manager, en ny æra, et nytt lag må bygges for videre suksess. Ferguson har gjort dette mange, mange ganger før, Moyes må gjøre dette for første gang.
«Vi har jo fortsatt samme lag som vant serien i fjor» Joda. Det er for så vidt riktig. Men vi vant serien forrige sesong fordi vi overpresterte og våre konkurrenter, City og Chelsea, spilte sjokkerende dårlig og ustabilt. Og Vi hadde vår store gud: Sir Alex som kunne få selv middelmådige spillere til å virke som klassespillere.
Nå har vi fått David Moyes, som kan gjøre mye med lite, slik vi har sett i Everton. Men Moyes (og alle andre managere) er i motsetning til Ferguson, en vanlig dødelig, og som alle andre vanlig dødelige, er han i større grad avhengig av gode spillere for å vinne. Vi har for få gode spillere for tiden (selv om selvfølgelig enkelte gjør det bra for tiden). Vi mangler kreativitet og dette laget mangler også en del matchvinnertyper. Man kan si mye om Rooney, men jeg elsker mentaliteten hans. Han kjefter, han skriker og han ser sur ut på banen. Ja, det kan godt være han forsvinner fra oss. Men profesjonell er han. Og med hans holdninger på banen, så presterer alle spillere ofte litt bedre enn hva vi gjør uten han.
Men jeg nevnte kreativitet. Vi mangler kreativitet. Husker dere da vi hadde Mark Hughes, Paul Ince, Bryan Robson osv? Da spilte vi bra. Eller da Class of ’92 begynte å blomstre utover 90-tallet, da spilte vi enda bedre. Eller da vi hadde Tevez og Ronaldo, da spilte vi også bra. Men vi mangler disse typene, og vi mangler en hel del til. Men er dette Moyes feil?
Nei.
Annonse
Ferguson har gjort mye bra de siste årene, men etter at Glazers begynte å stramme til, så begynte vi å se tendenser til småkjøp og spillere på billigsalg osv.
Men nevnte jeg tidligere. Jeg vil ha riktige typer i United. Jeg vil ikke ha selvopptatte guttunger som syter og ramler lett. Jeg vil ikke ha pengegriske folk. Jeg vil ha de som er unge, sultne og gode, som kan oppfostres i ekte United-ånd. Og de eldre etablerte som ser på det som en ære å spille i United. Mulig jeg dagdrømmer når jeg skriver dette. For finnes de? Kanskje ikke. Men har vi nok av den typen i stallen allerede, så er det enklere å fase inn slike typer. Men vi trenger kreativitet. Og vi trenger noen som kan heve laget umiddelbart, og da kan vi heller ikke være for kravstore. Men jeg vil ikke at vi skal være en kjøperklubb (som alle beskylder oss for å være), men en klubb som kjøper de riktige typer vi trenger i laget. For er vi en kjøperklubb? Nei.
Vi har tjent pengene våre som følge av egen suksess og går verken i underskudd eller må ha penger fra eiere. Men i likhet med et firma i vekst, så må også vi investere for å overleve. Et budfirma som lever store pakker, kjøper seg ikke en liten EL-bil for å kunne levere større pakker og øke kapasiteten, men en varebil. Man må kjøpe det riktige utstyret, for å levere de beste tjenestene og dermed være med på å konkurrere ut andre konkurrenter.
Mange av dere hevder at vi har så mye penger på bok, og vi kan bare bruke 50 millioner pund på en eller annen snart. Vel, det er mulig det. Men faktumet forblir at United i 2012 betalte en stor del av overskuddet sitt til gjeld og renter på gjelden, så skal naturlig nok våre eiere ha sin andel – noe som har vært praksisen i flere år nå. Vi har muligens penger på bok, men vi virker å være litt redde for å bruke penger. Ja, med unntak av £27 mill eller mer på Fellaini da.
Det er veldig viktig i fotball, som i politikk, å se helheten. Jeg er spent på hva United gjør når f. eks Nike spør «Vi betaler dere desidert best av alle klubber, men dere knapt spillere som presterer eller gjør det bra i store sammenhenger, som vi ønsker å vise i kampanjer vi kjører». For det vil komme til et punkt for sponsorene ikke syns det er nok å vise fram spillere som underpresterer, eller spillere som aldri kommer til å bli større enn nasjonale stjerner. For når United gjør det bra, så kan sponsorene bruke det i sine reklamekampanjer for å kapre enda flere kunder og selv bygge på den suksessen. Og når sponsorene begynner å tvile, så kan fort mye skje med en klubb som United. For vi lever ene og alene på sportslig suksess.
Januarvinduet:
Det smerter å si det, men jeg forventer ingenting. Nettopp fordi de beste spillerne ikke er tilgjengelig i januar. Det finnes navn som kan være tilgjengelig, men januar er og forblir januar. Et vindu hvor de beste spiller i Champions League, et vindu hvor de nestbeste i år kanskje vipper på en landslagsplass i VM. Et klubbskifte vil bety nye lagkamerater, nytt spillsystem og nye måter å spille på, som for mange kan bety lengre tid til å tilpasse seg – og tid har de ikke med tanke på et VM om drøye seks måneder.
Vi kan samtidig forvente desto færre potensielle storsigneringer til sommeren om vi mislykkes i kampen om den viktige 4. plassen som gir Champions League.
Annonse
Så hva skjer nå? Moyes må handle, dessverre. Jeg er redd det kan bli desperate kjøp, men Moyes bruker ofte mye tid på sine kjøp – og det håper jeg han virkelig gjør nå. For vi trenger ikke en ny Fellaini til mange millioner. Men. Jeg er positiv. Jeg er ikke (i dag) så redd for at vi kommer til å miste 4. plassen til Liverpool. Fordi United vil gjenreise seg. Vi har ikke sett det beste fra Moyes, og vi har sett langt fra det beste fra flere av spillerne våre. Jeg tror vi kommer til å se mer av det bedre framover.
Ed Woodward.
Men jeg blir smånervøs når vår kjære Ed Woodward sier at United kan klare seg uten Champions League – og dette til media. Dette må ses på som et forsøk på å forsvare eierens pengesluk, samtidig som han indirekte forteller noe om ambisjonene våre som en av verdens største klubber. Ja, det kan godt være hans forsøk på å frede David Moyes og Uniteds posisjon som storklubb, men da har han solgt det dårlig inn hos meg. For de beste spillerne, som kan sikre oss Champions League spill og videre sportslig suksess, kommer ikke om vi ikke spiller i Champions League.
Men jeg vet at jeg mest sannsynligvis taper veddemålet jeg har med en kompis. Innen 1. februar må United passere Everton på tabellen, ellers må jeg ut med noen kroner til han. Vel, jeg betaler gjerne det, enn at United betaler prisen av dårlige valg i januar.
For innen mai både håper og tror jeg at United vil vise verden at de kan levere sportslig som en toppklubb. Og i juli vil vi alle se sårt trengte forsterkninger.
Men mange av dere tviler og ser mye negativt i det som skjer nå. Deres jobb nå er å støtte den nye manageren. Vent… Hvem sa det…?
Og den store testen kommer ikke i januar eller i mai, men 1. juli – om vi kvalifiserer oss til Champions League. Først da vil folk se om Moyes mener alvor. Det blir neppe noen kjøpefest, men det blir forhåpentligvis de vi trenger.
Rom ble ikke bygd på en dag. Gi Moyes en mulighet til å bygge sitt lag, slik SAF gjorde utallige ganger. Løsningen er ikke å sparke Moyes så fort det ser mørkt ut. Vi er ikke Chelsea.
