«Cristiano Ronaldo er den mest begavete spilleren jeg noen gang har hatt i mine rekker. Han overgikk alle de andre fantastiske spillerne jeg trente i United, og jeg hadde mange. De eneste som fortjener en plass nær ham er Paul Scholes og Ryan Giggs for deres enorme bidrag til Manchester United gjennom to tiår».
Ordene tilhører naturligvis Sir Alex Ferguson, og stammer fra skottens andre biografi som ble publisert høsten 2013.
En «gentleman’s agreement»
Cristiano Ronaldo forlot Manchester United etter Champions League-finalen i 2009, men allerede året før, etter den fantastiske 2007/08-sesongen, visste Ferguson at han kjempet mot vindmøller for å få portugiseren til å bli på Old Trafford.
Annonse
«Jeg visste utmerket godt at vi måtte la ham gå om de (Real Madrid, red anm) kom med et bud på 80 millioner pund. Vi kunne ikke stanse hans inderlige ønske om å returnere til Iberia for å spille i den berømte hvite drakten Di Stefano og Zidane hadde båret før ham».
SPESIELT FORHOLD: Cristiano Ronaldo hadde en perfekt manager og lederskikkelse i Sir Alex Ferguson, men bidro også til å gjøre United til Europas og verdens beste klubb.
Ferguson inngikk derfor en muntlig avtale, en «gentleman’s agreement» om du vil, med Ronaldo etter Champions League-triumfen i Moskva. Skotten var mektig provosert over Real Madrids fremgangsmåte og Ferguson ba Ronaldo ta også 2008/09-sesongen i United, gi alt for klubben og dersom Real Madrid så ville by 80 millioner pund, skulle portugiseren få gå.
Ferguson holdt ord, men det var også en annen grunn til at Ronaldo fikk forlate United med klubbledelsens velsignelse. Da klubbens regnskap ble presentert i 2010 viste tallene et overskudd før skatt på 48,2 millioner pund før skatt.
Uten salget av Ronaldo ville imidlertid gjeldstyngede United gått med et underskudd på 31,8 millioner pund i en tid der United også måtte bruke over 40 millioner pund årlig på å betjene gjelden Glazer-familien tok opp for å kjøpe United.
Manchester United hadde med andre ord kniven på strupen rent finansielt før de omstridte PIK-lånene forsvant fra regnskapene høsten 2010.
Salget av Cristiano Ronaldo var ikke bare uunngåelig fra Fergusons ståsted, det var etter alle solemerker minst like uungåelig for Glazer-familien.
Gjorde O’Shea svimmel
Historien om Cristiano Ronaldo og Manchester United begynte imidlertid lenge før Glazer-familien overtok United. Allerede i 2002, da Carlos Queiroz ble ansatt som Fergusons assistent i United og snakket i svært fordelaktige ordelag om Ronaldo, ble skotten oppmerksom på den unge Sporting-spilleren fra Madeira.
På dette tidspunktet hadde United og Sporting et samarbeid og lagenes trenere dro på utvekslingsopphold hos hverandre.
PÅ SAMME LAG: John O’Shea og Cristiano Ronaldo på Carrington høsten 2008. O’Shea var trolig overlykkelig over å ha fått Ronaldo som lagkamerat etter å ha blitt rundspilt i treningskampen mot Sporting i 2003.
United hadde allerede notert seg navnet Cristiano Ronaldo, men Queiroz sin svært fordelaktige omtale av Ronaldo får Ferguson til å sette en ekstra ring rundt navnet til driblefanten.
Jim Ryan, som også anbefalte Ferguson om å kjøpe Ole Gunnar Solskjær, kom også tilbake med oppløftende tilbakemeldinger om Ronaldo.
Annonse
Sommeren 2003 er Ferguson og United-ledelsen overbevist om at brasilianske Ronaldinho skal komme til United. I stedet ombestemmer ballkunstneren seg i siste liten og skriver under for Barcelona i stedet.
3. august møtes nettopp United og Barcelona i en treningskamp på amerikansk jord, nærmere bestemt på Lincoln Financial Field i Philadelphia.
Med en utsøkt pasning til Patrick Kluivert som stanger det katalanske storlaget i føringen, viser Ronaldinho litt av hva United gikk glipp av. United vinner imidlertid 3-1 etter to scoringer av Diego Forlán og en av Ruud van Nistelrooy.
United har hatt en særdeles vellykket preseason, men én kamp gjenstår på kontinentet før ferden vender hjem til England. I samarbeidsavtalen mellom United og Sporting står det at lagene skal møtes i en treningskamp på portugisernes nye hjemmebane, Estádio José Alvalade, som var bygget til EM i 2004.
Ferguson velger å stille med et noe redusert United-lag og høyreback John O’Shea blir regelrett terrorisert av den 18 år gamle Cristiano Ronaldo. Tidlig i 2. omgang forbarmer Ferguson seg over iren og erstatter ham med Mark Lynch, som kun har én obligatorisk førstelagskamp. Ferguson har imidlertid allerede sett nok.
Ikke av O’Shea, men av Ronaldo.
Ferguson ber materialforvalter Albert Morgan om å hente United-sjef Peter Kenyon i pausen.
– Vi drar ikke herfra før vi har fått signaturen hans, sier Ferguson. – Er han virkelig så god, undrer Kenyon. – John O’Shea har fått migrene, signer Ronaldo!, sier Ferguson.
Etter kampen kommer Kenyon tilbake til Ferguson. – Real Madrid har tilbudt 8 millioner pund for ham, forklarte Kenyon. – Da byr du 9, repliserte skotten.
Ronaldo kostet ca 12 millioner pund da han signerte for United kort tid etter, men det er kanskje den beste investeringen United noen gang har gjort, med tanke på hva Ronaldo gjorde i United-drakten, og hva han ble solgt for i 2009.
Portugiseren ble tidlig en publikumsfavoritt på Old Trafford med sine tekniske ferdigheter, og hans enorme steg i United-drakten. Fra en noe spinkel og spe unggutt, til å bli verdens beste spiller.
TERRORISERTE BOLTON I DEBUTEN: Cristiano Ronaldo, her i duell med Ivan Campo.
Før han vant sitt første av fem Ballon d’Or-troféer i 2008, ble Ronaldo også kåret til årets spiller i Premier League både av spillerforeningen PFA og de britiske fotballjournalistene i FWA i 2006/07. I tillegg vant han prisen som årets unge spiller og fansens kåring av årets spiller i Premier League. Da kåringen fant sted året etter hadde Ronaldo rukket å fylle 23 år, og kunne derfor ikke bli kåret til årets unge spiller på ny, men han stakk nok en gang av med de tre øvrige prisene. Kun Arsenals Thierry Henry har, i tillegg til Ronaldo, vunnet utmerkelsen årets spiller to år på rad. I tillegg er det bare Mark Hughes, Alan Shearer og Gareth Bale som har vunnet prisen to ganger.
Annonse
Det er naturligvis trist å tenke på at Ronaldo, til tross for en fantastisk karriere i United, og da særlig de tre siste sesongene, forlot United bare 24 år gammel. Selv om han ble verdens dyreste spiller i 2009 da Real Madrid betalte 80 millioner pund for ham, er det egentlig umulig å komme til noen annen konklusjon enn at han var et røverkjøp på samme måte som de 12 millioner pundene United betalte til Sporting seks år i forveien.
EVENTYRLIG SESONG: Cristiano Ronaldo løfter Champions League-trofeet i mai 2008.
Juryen uttaler:Vi har bevisst valgt ikke å bruke mye plass på Cristiano Ronaldos eventyrlige 2007/08-sesong da han scoret hele 42 mål. De som så ham i den sesongen glemmer det nemlig aldri. Vi nøyer oss simpelthen med å si at den sesongen så vi den beste spilleren som noen gang har spilt for Manchester United. Hans 31 ligamål var nøyaktig like mange som angrepsrekken Rooney, Tevez og Saha maktet i Premier League, og pussig nok er Ronaldos 42 mål den sesongen det samme antallet som den nevnte trioen scoret totalt. Ronaldo hadde praktisk talt alt. Fysikk, hodestyrke, et fantastisk skudd, en blendende teknikk og en vinnervilje som var ekstrem. Ronaldo vant ni store troféer med United, men det hadde blitt mange flere om han ikke forlot Old Trafford som 24-åring. På samme måte som den eldre garde vil fortelle sine barn og barnebarn om George Best, vil vi som opplevde Cristiano Ronaldo fortelle de neste generasjonene om denne unike portugiseren. Det var bare så synd at vi ikke fikk sett enda mer av det i United. De seks sesongene vi fikk med Ronaldo, er likevel nok til at han tar en sterk 9. plass på vår liste.
Hele lista hittil:
9. plass: Cristiano Ronaldo 10. plass: Roy Keane 11. plass: Bill Foulkes 12. plass: Wayne Rooney 13. plass: Harry Gregg 14. plass: Gary Neville 15. plass: Rio Ferdinand 16. plass: David Beckham 17. plass: Tommy Taylor 18. plass: Denis Irwin 19. plass: Roger Byrne 20. plass: Ole Gunnar Solskjær 21. plass: Nobby Stiles 22. plass: Johnny Carey 23. plass: Jack Rowley 24. plass: Paddy Crerand 25. plass: Peter Schmeichel 26. plass: Steve Bruce 27. plass: Charlie Roberts 28. plass: Michael Carrick 29. plass: Billy Meredith 30. plass: Edwin van der Sar 31. plass: Alex Stepney 32. plass: Nemanja Vidic 33. plass: Dennis Viollet 34. plass: Norman Whiteside 35. plass: Eddie Colman 36. plass: David de Gea 37. plass: Gary Pallister 38. plass: Joe Spence 39. plass: Ruud van Nistelrooy 40. plass: Martin Buchan 41. plass: Tony Dunne 42. plass: Steve Coppell 43. plass: Mark Hughes 44. plass: Patrice Evra 45. plass: Andy Cole 46. plass: Brian McClair 47. plass: Arthur Albiston 48. plass: Harry Stafford 49. plass: Sandy Turnbull 50. plass: Sammy McIlroy
