– Han var helt sentral i tidenes største prestasjon av et britisk lag

Presentasjonen av tidenes største United-spillere fortsetter. Denne gangen er det flere klubblegender på plassene 45-41.

Kjære leser:  Vi er inne i en ekstraordinær tid, også for oss fotballsupportere. Vi savner kamper, men akkurat nå det er mye som er viktigere her i verden. Likevel, til alle dere som er inne på united.no den neste perioden: På grunn av situasjonen så legger vi inntil videre ut absolutt alle nye saker på united.no åpent for alle å lese. Dette er en sak som normalt ville vært kun for medlemmer.


LES OGSÅ: Slik går vi frem for å kåre tidenes 50 største United-spillere

Kåringen så langt:

Plassene 50 – 46: – – En av de viktigste personene i Uniteds historie

45: Andy Cole

United-debut: 22. januar 1995
Karriere i United: 1995 – 2001
Kamper + mål: 275 + 121
Les spillerprofilen på united.no

Andy Coles overgang til Manchester United overrasket de fleste. Både fordi den kom som lyn fra klar himmel, men også fordi Newcastle-spissen ble den dyreste spilleren i Storbritannia. Manchester United betalte 6 millioner pund for Cole, og Keith Gillespie gikk motsatt vei som en del av avtalen.

Det var en investering rødtrøyene skulle få igjen for på sikt. 

I starten gikk det derimot noe trådt for Cole, selv om han scoret hele fem mål da Manchester United slo Ipswich hele 9-0 på Old Trafford våren 1995.

Både i 1995/96 og 1996/97 klarte Cole bare delvis å innfri forventningene, men så begynte spissen for alvor å vise seg frem. 

Sammen med Dwight Yorke dannet Cole et spisspar som var mye av årsaken til Uniteds fantastiske Treble-triumf i 1998/99. I sesongens siste ligarunde sikret Cole ligatroféet med en lekker lobb hjemme mot Tottenham og Cole startet også både FA-cupfinalen mot Newcastle og Champions League-finalen mot Bayern München.

Cole vant Premier League fem ganger, FA-cupen to ganger, Charity Shield to ganger og Champions League én gang.

Han var sterkt delaktig i Uniteds suksess på nittitallet og tidlig 2000-tall. Cole er nummer 17 på listen over tidenes mestscorende United-spillere. 

Juryen uttaler: Etter en litt treg start på United-karrieren vil Cole for alltid ha en plass i United-fansens hjerter etter den uforglemmelige 1998/99-sesongen. 

44: Patrice Evra

United-debut: 14. januar 2006
Karriere i United: 2006 – 2014
Kamper + mål: 379 + 10
Les spillerprofilen på united.no

Ikke mange utenlandske spillere har spilt med hjertet utenpå drakten på samme måte som Evra.

Den 1.75 m høye Senegal-fødte franskmannen kom til Old Trafford i januarvinduet i 2006, og etablerte seg etter hvert som en av verdens desidert beste venstrebacker.

Akkurat det kom nok noe overraskende på dem som overvar Evras United-debut. Det var bare dager siden overgangen fra Monaco, og den da 24 år gamle nykommeren var tydelig utilpass i bortemøtet med Manchester City.

Den stakkars nykommeren gjorde knapt noe riktig, og ble resolutt tatt av banen i pausen.

Først under Sør-Afrika-turnéen samme år begynte vi å ane hvorfor Sir Alex Ferguson hadde valgt å bruke penger på ham. Og da sesongen endelig kom igang var det ikke lenger tvil: Patrice Evra var en klassespiller.

Det var derfor ikke uten grunn at han ble kåret til Premier Leagues beste venstreback både i 2006/07, 2008/09 og 2009/10. I 2009 kom han også med på UEFAs Årets lag, og på FIFA FifPro World XI.

Evra var også visekaptein og kaptein da United vant ligacupfinalen mot Aston Villa i 2010.

Juryen uttaler: Er det egentlig mulig ikke å elske Partice Evra om man er United-fan? Ekstremt viktig spiller i flere sesonger som også var en humørspreder og en lederfigur. 

43: Mark Hughes

United-debut: 26. oktober 1983
Karriere i United: 1983 – 1986, 1988 – 1995
Kamper + mål: 467 + 163
Les spillerprofilen på united.no

Leslie Mark «Sparky» Hughes ble en helt for en oppvoksende United-generasjon på 1980-tallet og er en av klubbens største spisser.

Hans fysiske spillestil og gode ballkontroll gjorde ham til en ytterst vrien motspiller, mens han for lagkameratene var det ideelle oppspillspunkt.

Hughes var bare 14 år og fortsatt i skolepliktig alder da han i mars 1978 første gang dukket opp på Old Trafford til ukentlige treningsøkter. Deretter gikk han gradene i klubbens junioravdeling, hvor han blant annet spilte på laget som i 1982 knepent tapte FA Youth Cup-finalen mot Watford.

26. oktober 1983, seks dager før den fåmælte waliseren kunne feire sin 20-årsdag, fikk Hughes sin debut da han kom inn fra benken som erstatter for Norman Whiteside.

En måned senere fikk Hughes for første gang muligheten fra start da han berget 1-1 mot Oxford i ligacupen.

«Sparky» sin betydning for Atkinsons United ble etter hvert svært tydelig. Da United vant sine ti første ligakamper på høsten 1985 scoret Hughes nærmest på bestilling og før Sheffield Wednesday ble den første klubben som slo United i ligaen i kamp nummer 16 hadde waliseren scoret 9 mål.

Men på senvinteren 1986 hadde Hughes hatt samtaler med Barcelona og i mars samme år bekreftet United at spissen ville dra til den spanske storklubben etter sesongslutt. Sammen med skader på Bryan Robson og en plutselig formsvikt ender imidlertid sesongen skuffende for United.

Tiden på Camp Nou ble ingen stor suksess, og etter bare en sesong ble han lånt ut til Bayern München for hele 1987/88-sesongen. Der fikk Hughes fart på karrieren igjen, og det vekket interessen til Alex Ferguson og Manchester United. 

I 1988 vendte Hughes tilbake til United og fikk en viktig rolle under Ferguson på veien mot skottens første mesterlag. I 1990 scoret han to mål i den første FA-cupfinalen mot Crystal Palace og året etter scoret han begge målene da United slo gamleklubben hans Barcelona i cupvinnercupfinalen.

I 1993 vant Manchester United omsider ligaen igjen og Mark Hughes ble Uniteds toppscorer med 15 mål. To år senere ble Hughes solgt til Chelsea, laget han i 1994 scoret mot i FA-cupfinalen. 

I løpet av ti sesonger og to perioder på Old Trafford, var Hughes med på å vinne to Premier League-, 3 FA-cup- og 1 ligacupmedalje, samt Europacupen for cupvinnere og Supercupen.

Juryen uttaler: En målfarlig og populær spiss i to perioder på Old Trafford, og viktig i en rekke storkamper. En viktig spiller i oppbyggingen av Fergusons første mesterlag og Hughes huskes naturligvis ekstra godt for de to målene mot Barcelona i 1991. Waliseren ville nok havnet enda høyere på listen om det ikke var for ting som har skjedd i managerkarrieren hans, først og fremst da han ledet byrivalen Manchester City. 

42: Steve Coppell

United-debut: 1. mars 1975
Karriere i United: 1975 – 1983
Kamper + mål: 396 + 70
Les spillerprofilen på united.no

Rask, teknisk og effektiv vingspiller som i 1975 ble hentet til United fra Mersey-klubben Tranmere.

Coppell ble en stor suksess på Uniteds høyreving, ikke minst i Tommy Dochertys 4-2-4-system, med Gordon Hill som ving på motsatt kant.

Da Steve Coppell ankom Old Trafford, var Manchester United i ferd med å storme tilbake mot 1. divisjon. Manager Tommy Docherty sto midt oppe i prosessen med å skape et helt nytt lag hvor den 20 år gamle Coppell var tiltenkt en stor og viktig rolle.

Coppell var med på laget som i 1977 vant den berømmelige «Silver Jubilee»-finalen med 2-1 over Liverpool i FA-cupen. Det ble Coppells eneste store triumf som spiller, men Coppell besørget en United-rekord som neppe vil bli slått. 15. januar 1977 spilte Coppell nemlig sin 206. kamp på rad for Tommy Dochertys United-lag.

Ingen United-spiller har spilt flere kamper sammenhengende i United-historien. 

Han var også med på å tape FA-cupfinalene i 1976 og 1979, men mistet triumfen over Brighton i 1983 som følge av en kneskade som viste seg å være så alvorlig at den satte en stopper for spillerkarrieren hans da Coppell bare var 28 år.

Juryen uttaler: Steve Coppell var en strålende ving som presterte på et stabilt høyt nivå før en kneskade satt en stopper for karrieren. Coppell var en svært viktig spiller for Dochertys mannskap som var nær ved å vinne ligaen på slutten av 1970-tallet. 

41: Tony Dunne

United-debut: 15. oktober 1960
Karriere i United: 1960 – 1973
Kamper + mål: 535 + 2
Les spillerprofilen på united.no

Irske Tony Dunne var 19 år gammel da han i 1960 ankom Old Trafford fra Dublin-klubben Shelbourne.

Han hadde allerede spilt både amatør- og A-landskamper for Irland, men Sir Matt Busby klarte likevel å hente ham til spottprisen 5.000 pund. 

Dunne var en back av den gamle skolen, som overlot alle offensive plikter til andre. Selv konsentrerte han seg om å tette igjen alle hull og å støtte oppunder sine forsvarskolleger.

Dunne vant sin første vinnermedalje med United i 1963, etter 3-1-seieren over Leicester i FA-cupfinalen. Den ble fulgt opp med ligamesterskapene i 1965 og 1967 før Benfica ble slått i Europacupfinalen på Wembley i 1968.

Tony Dunne har bare syv spillere foran seg på listen over spillere med flest kamper for Manchester United og er den med flest kamper som ikke er født i Storbritannia. Likevel har han sjelden fått den oppmerksomheten som han har fortjent.

Delvis skyldes det en vond avskjed med United da Tommy Docherty hadde overtatt som manager og klubben gjorde minimalt for å hjelpe ham med Testimonialkampen hans og delvis at Dunne har valgt å holde en lav profil i ettertid.

Dunne ble, i likhet med resten av laget fra 1968, invitert til Champions League-finalen i 1999, men Dunne valgte å takke nei fordi han måtte fokusere på driften av golfbanen han drev i Altrincham.

Juryen uttaler: En av Uniteds mest lojale spillere og en særdeles viktig brikke for Sir Matt Busby. Iren Dunne hadde fortjent en helt annen status i United-historien.