Cristiano RONALDO

Midtbane/angrep
Fullt navn: Cristiano Ronaldo dos Santos Aveiro
Født: 5. feb. 1985, i Funchal, Madeira
Nasjonalitet: Portugisisk
Høyde: 185 cm
Fra: Sporting Lisboa, 12. aug. 2003, £12.2 mill
Debut: PL, 16. aug.2003; innb. Bolton (h) 4-0
Siste kamp: CL-finalen, 27. mai 2009; Barcelona (n) 0-2
Ligavinner: 2007, 08, 09
FAC-vinner: 2004
Ligacupvinner: 2006, 09
Champions League-vinner: 2008
Vinner av FIFA Klubb-VM: 2008
Til: Real Madrid, 1. juli 2009, £80 mill.
Øvrige etter United: Juventus
Landskamper: Portugal

Med overlegen teknikk, styrke og fart, utviklet Cristiano Ronaldo seg til å bli verdens mest ettertraktede spiller.

Målteften kan ingen si noe på. Hans fremragende skuddfot og meget spesielle skuddteknikk fikk ballen til å skru i alle retninger før den gjerne endte opp bak en forfjamset målvakt. Når han ikke selv sørget for å sette ballen i nettet, la han like gjerne opp til scoringer for sine lagkamerater. Cristiano Ronaldo var en offensiv spiller som både kunne spille ving (både høyre og venstre) og spiss.

Kåret til Årets spiller 2006/07 både av PFA (Profesjonelle spilleres forening), FWA (Fotballskribentenes forening), United-kollegene og av britiske fotballfans, en prestasjon han gjentok etter en enda bedre sesong i 2007/08. Da kompletterte han samlingen av personlige hederspriser ved først å bli kåret til Europas, og deretter til verdens beste fotballspiller. 

United-fans flest kjente ingenting til Cristiano Ronaldo før United i august 2003. Da annonserte Manchester United at klubben hadde hadde sikret seg Sporting Lisboas da 18 år gamle stortalent for i overkant av 12 millioner pund.

Den engelske ligamesteren hadde allerede fulgt den tekniske portugiseren over lengre tid da klubben, på vei hjem fra sesongoppkjøring i USA, la sommerens siste treningskamp til Estadio Jose Alvalade i Lisboa. Der ventet nettopp Cristiano Ronaldo og hans grønn- og hvitstripete lagkamerater for å utgjøre motstanden.

Det som skjedde der, fikk United-spillerne til å overgå hverandre med superlativer. At Sporting hadde beseiret reisetrøtte rødtrøyer med 3-1, ble fort glemt, men det ble ikke portugisernes nummer 28. For United-spillerne ble tvert imot den  unge gutten fra Madeira kveldens store samtaleemne. De maste på manager Sir Alex Ferguson om å sørge for at den fotrappe umiddelbart ble hentet til Old Trafford.

Og deretter gikk det slag i slag. 12. august 2003, bare seks dager etter kampen i Lisboa, dukket den 18 år gamle Cristiano Ronaldo dos Santos Aveiro opp i Manchester. Der skrev han under på papirene som gjorde ham til Manchester United-spiller før han ble geleidet ut på Old Trafford, hvor han smilende poserte sammen med dagens andre nykommer: den brasilianske verdensmesteren José Kleberson.

Men der nevnte Kleberson kun skulle bli en parentes i United-historien og snart ble solgt videre, utviklet Ronaldo seg etter hvert til å ble en av klubbens største spillere gjennom alle tider. Så stor tro hadde manager Ferguson på sin nyinnkjøpte, at han umiddelbart lot ham få drakt nummer 7, den som nå var blitt ledig etter salget av David Beckham til Real Madrid.

Drømmedebut

Cristiano Ronaldos United-karriere tok av bare fire dager etter ankomsten til Manchester. I ligapremieren mot Bolton på Old Trafford, fikk de 67.647 fremmøtte en første smakebit av den ukjente nykommeren da han, på stillingen 1-0 i det 61. minutt, erstattet kollega Nicky Butt.
Deretter, og i løpet av den halvtimen Ronaldo fikk spille, demonstrerte han langt mer enn noen kunne ha forventet seg av en 18-åring i møte med en helt fremmed fotballkultur.
Med selvtillit, fart og teknikk, ispedd noen overstegsfinter som kunne ta pusten både av motstandere og fans, var Ronaldo et konstant uromoment for gjestene fra Reebok. Han skaffet laget sitt straffespark, og selv om han måtte se Ruud van Nistelrooys forsøk bli reddet av Bolton-keeper Jussi Jääskeläinen, gjorde han deretter forarbeidet til 2-0-scoringen. I tillegg la han noen innlegg som like gjerne kunne ha resultert i flere scoringer.

Vi tillegger ikke Ronaldo all fortjeneste for at 1-0-ledelsen da han ble sendt utpå, var blitt til 4-0 da dommer Paul Durkin omsider fant tiden inne til å blåse av oppgjøret. Det var nemlig flere som sto frem og gjorde ligaåpningen i 2003 til en festforestilling. Allikevel var det den portugisiske debutanten prestasjoner som ble hovedsamtaleemne rundt omkring på byens puber i etterkant av oppgjøret. En stjerne var født, det var det i hvert fall ingen som betvilte.

CRISTIANO RONALDO i sin United-debut. Her i kamp med Boltons Ivan Campo.

Fra jubel til frustrasjon

Men ville Cristiano Ronaldo virkelig være i stand til å leve opp til all hypen etter den særdeles lovende debutkampen? Vel, det skulle vise seg at han hadde mye å lære. Med tanke på alderen hans ville alt annet vært merkelig.
Selv om spillestilen hans var egnet til å få tilskuerne på beina hver gang han hadde ballen, satt ikke de nevnte overstegsfintene bestandig like godt. Derfor skal det heller ikke stikkes under en stol at det var mange som innimellom lot seg frustrere.
– Hvorfor gjør han det så vanskelig, og hvorfor avsluttet han der istedenfor å sende ballen til en bedre plassert medspiller?

Mange ristet på hodet over en del av Ronaldos valg, særlig i hans par første sesonger på Old Trafford. Spesielt når laget ikke fikk tingene helt til å stemme, var det lett å gi Ronaldo skylden. Men han spilte på små marginer, og innerst inne visste alle med seg selv at unggutten var i stadig utvikling.

Finterepertoaret var blitt utvidet og kroppen vokste. Skuddstyrken, med begge bein, var formidabel, og den særegne frisparkteknikken likeså.
Etter 2005/06-sesongen ble han stemt inn på Årets Premier League-lag, og var nå i ferd med å virkelig slå tilbake mot de stadig færre kritikerne.

Drama under fotball-VM

Samme sommer oppsto det en uheldig episode i kampen mellom Portugal og England under fotball-VM i Tyskland. Episoden oppsto i kjølvannet av at Ronaldos lagkamerat fra United, Wayne Rooney, stemplet Portugals Chelsea-stopper Ricardo Carvalho. I tumultene som fulgte, ble Rooney sendt av banen, en avgjørelse som, i det minste ifølge britisk presse, skyldtes at Cristiano Ronaldo hadde gjort alt han kunne for å overbevise dommeren om at forseelsen fortjente rødt kort. Som «bevis» ble det fremhevet at Ronaldo hadde blunket i retning den portugisiske laglederbenken.

I etterkant av dramaet forsøkte den samme pressen å etablere et slags hatforhold mellom de to United-spillerne, samtidig som det ble spekulert i at Ronaldos United-karriere kunne være over.
Da ligasesongen ble sparket igang i august, var imidlertid både Ronaldo og Rooney på plass, tilsynelatende like gode venner som før.

Og nå ble det skikkelig fart i samarbeidet de to lagkameratene imellom. De to hadde også fått større ansvar ettersom lagets tidligere storscorer, Ruud van Nistelrooy, var blitt avskiltet og solgt til Real Madrid.
Manchester United hadde ikke vunnet Premier League siden 2002/03, altså sesongen før Ronaldos ankomst. Mens Arsenal (2004) og Chelsea (2005 og 2006) hadde tatt seg av Premier League-pokalene, hadde United måttet nøye seg med FA-cupen i 2004 og Ligacupen i 2006.

Større, sterkere og enda bedre

Cristiano Ronaldo var nå blitt en langt modnere fotballspiller enn noen hadde sett til da. Ikke bare var han blitt enda hurtigere enn før, han hadde også utviklet sitt tekniske repertoar ytterligere, og det samme kan sies om det taktiske aspektet. Og, som den kroppsfikserte treningsnarkomanen han var, hadde han også opparbeidet en voldsom fysisk og mental styrke. Nå var han mer enn motivert for et angrep på selveste ligatittelen.

Med Cristiano Ronaldo og kameraten Wayne Rooney som lagets to bærebjelker offensivt, stormet United ut av startblokkene. Tittelkampen åpnet med knusende 5-1 over Fulham på Old Trafford, og kom etter hvert til en lykkelig slutt da en enslig Ronaldo-scoring, hans 23. for sesongen, avgjorde Manchester-derbyet på Etihad i begynnelsen av mai. Da var løpet kjørt for Chelsea, Uniteds nærmeste – og eneste – tittelutfordrer.

Eneste virkelige malurt i begeret skjedde på Wembley to uker etter seieren over City. Da tapte Ronaldo & co. en jevnspilt FA-cupfinale mot Chelsea.

Etihad, 5. mai 2007: CRISTIANO RONALDO scorer på straffespark, og avgjør i praksis kampen om ligatroféet.

Oppturen fortsetter

Hadde 2006/07-sesongen vært god, skulle oppfølgeren bli enda bedre. Cristiano Ronaldo var nå blitt bedre enn noen gang, og beviste det ved å score hele 42 mål totalt, en prestasjon som skaffet ham den ettertraktede, europeiske Gullstøvelen. Han lyktes med det aller meste, og kunne på slutten av sesongen plukke med seg en ligavinnermedalje for andre år på rad. Likevel gjensto det aller største, nemlig Champions League-finale i Moskva.

På veien dit hadde Ronaldo blant annet møtt sin gamle klubb, Sporting Lisboa, i gruppespillet. Ja, han høstet til og med stormende applaus fra tidligere fans da han scoret kampens eneste mål på sin gamle hjemmebane i Lisboa.
Roma og Dynamo Kiev var de to andre klubbene som ble satt på plass i gruppespillet, før Lyon, Roma igjen, og Barcelona led samme skjebne i utslagsturneringen.

Og vel på plass på Luzhniki Stadion i den russiske hovedstaden, var det selvsagt Cristiano Ronaldo som sørget for å sende United i front. Mannen med de kruttsterke skuddbeina var også en mer enn habil hodespiller, og det var nettopp med denne kroppsdelen han etter 26 minutter overlistet Petr Cech i Chelsea-målet.
Men så kom Chelsea tilbake like før pause, og lagene sto likt.

Moskva, 21. mai 2008: CRISTIANO RONALDO stiger til værs og header Wes Browns perfekte overlegg forbi en sjanseløs Petr Cech.

2. omgang forble målløs, og det samme gjalt ekstraomgangene, som foruten et sent rødt kort på Chelseas Didier Drogba, var heller begivenhetsløse. Dermed var det isteden klart for det som skulle bli en uhyre dramatisk straffesparkkonkurranse.

Både United og Chelsea hadde scoret på hver sine to straffer idet Cristiano Ronaldo sto for tur – og misset! Den vanligvis så sikre straffeskytteren var på usedvanlig vis nølende i tilløpet, og Petr Cech reddet enkelt det svake skuddet. Uniteds store helt og talisman fortvilte. Nå sto han plutselig i fare for å bli finalens store syndebukk.

Heldigvis slapp Ronaldo den ydmykelsen. Den ble isteden Chelsea-kaptein John Terry til del, da han skled og satte ballen på yttersiden av stolpen idet han hadde sjansen til å avgjøre finalen for londonerne.
Helt til slutt, da United-keeper Edwin van der Sar kastet seg til høyre og avverget forsøket fra Chelseas Nicolas Anelka, kunne en gråtende Cristiano Ronaldo reise seg fra gjørmehullet han hadde gjemt seg i siden straffebommen, og sammen med sine lagkamerater storme jublende av gårde for å kaste seg om halsen på sin nederlandske sisteskanse.

Real-rykter

Cristiano Ronaldo var nå blitt så stor at det kom alt annet enn overraskende at ryktene begynte å svirre om en overgang til Real Madrid. Det vil si, det var ikke bare rykter. Til United-fansens fortvilelse viste det seg at Real var reellt interessert i å hente stjerneangriperen til den spanske hovedstaden.
Sir Alex Fergusons overtalelsesevner kom imidlertid godt med. Han klarte å overbevise sitt største trekkplaster om å ta en sesong til på Old Trafford, og dermed var faren over, enn så lenge.

Titler i kø

Cristiano Ronaldo var nå på toppen av sin United-karriere. I tillegg til å vinne pokaler for sitt klubblag, sikret han seg også den ene personlige spillerutmerkelsen etter den andre (se listen nedenfor).
Mens Champions League-vinnerne fortsatte suksessen i hjemlig ligaspill, var laget før jul Europas representanter under Klubb-VM i Japan. Der ble vertslandets asiatiske cupvinnere fra Gamba Osaka beseiret 5-3 i semifinalen i Yokohama, før de søramerikanske mesterne LDU Quito fra Ecuador, ble senket med 1-0 i VM-finalen samme sted.

Yokohama, 21. des. 2008: En stolt Cristiano Ronaldo poserer med VM-troféet, her flankert av Anderson (8), og videre Rafael (21), Wayne Rooney (10) og Nani (17).

Selv om han ikke scoret fullt så mange mål som sesongen forut, det var nærmest en umulighet, var Cristiano Ronaldo fortsatt mannen som viste vei for Manchester United. At han var inne i sin siste sesong som United-spiller syntes likevel åpenbart, selv om dette ikke på noen måte ble gjenspeilet i svakere prestasjoner. Tvert imot var Ronaldo fortsatt like sulten og innstilt på å vinne pokaler som han hadde vært tidligere. Dette førte blant annet til at han for tredje år på rad kunne løfte den store pokalen som ligavinner, og i tillegg fikk han sjansen til å være del av det første laget som hadde klart å forsvare sin Champions League-tittel. I så fall måtte selveste FC Barcelona beseires på Stadio Olímpico i Roma.

De katalanske finalemotstanderne var attpå til på revansjetokt etter sitt forsmedelige semifinalenederlag på Old Trafford året før, så de ville trolig bli en hard nøtt å knekke.

I Cristiano Ronaldos 292. og siste opptreden for Manchester United, skulle dessverre den spådommen slå til. Riktignok var United det beste laget i åpningsminuttene, og Ronaldo var tidlig nære på å komme til tellende avslutning, men Barcelona var best i Roma denne kvelden, og sikret seg til slutt en fortjent 2-0-seier etter scoringer av Samuel Eto’o og en viss Lionel Messi.

Til Real Madrid

Det var nærmest uunngåelig at dagen ville komme da Cristiano Ronaldo forlot United. Etter langvarige og vedvarende rykter og spekulasjoner om en overgang til Real Madrid, hans barndoms favorittklubb, gikk det slik alle United-supportere hadde fryktet.
Ronaldo ble Real-spiller, samtidig som spanjolene måtte hoste opp det som nærmest kunne betegnes som et fantasibeløp for å få det som de ville. £80 millioner forble i mange år suveren verdensrekord for en spillerovergang, men viste seg likefullt som en særdeles god investering av Real-ledelsen. Med Ronaldo på laget, vant hovedstadsklubben Champions League fire ganger på fem sesonger — i 2014, 2016, 2017 og i 2018.

Ronaldo forlot deretter den spanske hovedstaden, til fordel for Torino og det italienske mestelaget Juventus. Her fortsatte han suksessen ved å vinne Serie A allerede i sin første sesong.

PERSONLIGE UTMERKELSER
FIFpro Årets unge spiller 2004/05, 2005/06
PFA Årets unge spiller 2006/07
FWA Årets spiller 2006/07, 2007/08
PFA Årets spiller 2006/07, 2007/08
PFA Fansens årets spiller 2006/07, 2007/08
Barclays Årets spiller 2006/07, 2007/08
Barclays gullstøvel 2007/08
Barclays ærespris 2007/08
Gullstøvelen – Toppscorer i Europa 2007/08
UEFA – Årets angepsspiller 2007/08
UEFA Årets klubbspiller 2007/08
FIFpro Verdens beste spiller 2008
Gullballen – Europas beste spiller 2008
FIFA Verdens beste spiller 2008, 2013, 2014, 2016, 2017

————————————————————————

Oppsummering 2008/09-sesongen: For en spiller! Har igjen spilt en fantastisk sesong. Det var umulig å slå fjorårets 42 scoringer, men Ronaldo har likevel spilt imponerende bra og scoret mange avgjørende mål. Med på Årets PL-lag.
Fremtidsutsikter: Dessverre ble dette hans siste sesong på OT. Karakter (1-6): 5

Oppsummering 2007/08-sesongen: Utvilsomt Uniteds, og sannsynligvis verdens beste fotballspiller. Tilsynelatende er han i stand til å gjøre hva som helst med ballen. En fantastisk underholder – og ikke minst har han utviklet seg til å bli en målmaskin. Med på Årets PL-lag.
Fremtidsutsikter: Verden ligger fortsatt for hans føtter – om han selv vil. Karakter (1-6): 6

Oppsummering 2006/07-sesongen: 22 år gammel har denne mannen allerede vært sentral i to internasjonale sluttspill. Denne sesongen ble han også voksen som klubbspiller. Har fortsatt en del å gå på i sine offensive valg, og frisparkteknikken har en svært høy feilprosent. Uansett: Vi har aldri sett bedre finter, flottere pasninger eller nydeligere scoringer. Mentalt svært sterk, og utvilsomt øyrikets suverent beste spiller. Med på Årets PL-lag.
Fremtidsutsikter: Verden ligger for hans føtter, og verden er Old Trafford. Terningkast: 6

Oppsummering 2005/06-sesongen: Ronaldo hadde en tung periode etter voldtekstanklager og farens død i 2005, før han slo tilbake for fullt etter nyttår. Men han svinger fortsatt i prestasjonene. Når han får det til er det ren underholdning; i motsatt fall kan han være svært frustrerende – både for medspillere og supportere. Med på Årets PL-lag.
Terningkast: 4

Oppsummering 2004/05: Har enorm teknikk, men må trekkes fordi han foreløpig ligger ett stykke bak i spilleforståelse. Den dagen han lærer å sende ballen til riktig tid, har vi en spiller i verdensklasse. Skuddferdigheten kan med fordel forbedres, selv om det til slutt ble bra med mål.
Fremtidsutsikter: Sikker plass. Terningkast: 4

Sesong Totalt Liga FA LC EC Andre
2003/04 24-16-6 15-14-4 5-0-2 1-0-0 3-2-0 0-0-0
2004/05 40-10-9 25-8-5 6-1-4 2-0-0 7-1-0 0-0-0
2005/06 37-10-12 24-9-9 1-1-0 4-0-2 8-0-1 0-0-0
2006/07 49-4-23 31-3-17 6-1-3 1-0-0 11-0-3 0-0-0
2007/08 46-3-42 31-3-31 3-0-3 0-0-0 11-0-8 1-0-0
2008/09 48-5-26 31-2-18 2-0-1 2-2-2 11-1-4 2-0-1
Totalt 244-48-118 157-39-84 23-3-13 10-2-4 51-4-16 3-0-1

 

Tilbake til spilleroversikten