– Ja, faktisk. Jeg likte Peer-navnet veldig godt. En stund var det førstevalget. Det kunne blitt Peer van Persie. Så fikk moren hans øye på en fugl…
United-Supporteren besøker pappa van Persie i Rotterdam. Klokka er fem på to da taxien parkerer utenfor døra til atelieriet hans. Planen er klar. Én times intervju om livet og bakgrunnen til Robin van Persie. Samtidig spilles det ATP-turnering i tennis i Rotterdam. Går alt som planlagt avsluttes undertegnedes kveld med en live-kamp mellom to av verdens beste tennisspillere.
Men alt går ikke som planlagt.
Det går mye bedre.
Det blir et annerledes intervju. Det handler om Robin van Persie i tre minutter. Så blir det en bisetning om søstrene hans før en ti-minutters prat om fisking og hvordan han hadde en sværing på to meter og 70 kilo på kroken.
– Ja, for du liker vel å fiske, spør han retorisk, uten å vente på svaret.
– Jeg elsker å fiske, og gjør det mye. Robin liker også å fiske. Han hadde med Shaqueel (Robins sønn) på fiske i England nylig. Da sa Shaqueel: «Pappa, du er ikke så god til dette, du!». Robin fortalte det til meg, og jeg tenkte litt på det. Det var jo bestefaren min som lærte meg å fi ske i sin tid. Akkurat som jeg nå gjør med ungene hans. Det er tydelig at det er sånt besteforeldre er til for, gliser han – mens han finner frem og viser en privat mobilvideo av barnebarnet Shaqueel som trikser sammen med Robin van Persie i hagen i Manchester.
Annonse
Det er ikke vanskelig å skjønne at neste generasjon van Persie allerede har fanget oppmerksomheten til både United og (dessverre) City.
For Robin van Persie handlet det imidlertid nesten bare om ballsport da han vokste opp, og da han stod på sine egne bein for første gang, cirka ett år gammel, var faren rask med å blåse opp ballonger slik at han fikk leke med «ball» fra første stund.
