– Få vil sette pengene på at det blir 200 kamper under Solskjær
AVISRUNDEN: Ole Gunnar Solskjær må tåle kritikk etter tapet mot Arsenal, men profilerte Henry Winter er uansett overbevist om at United-manageren har gjort seg fortjent til å få hele denne sesongen på seg. Ikke uventet kritiseres også Paul Pogba etter søndagens kamp.
[Solskjær] kan innimellom være for forsiktig. Fred hadde et gult kort, og det ga mening å bytte ham ut etter 61 minutter da det stod 0-0, og United trengte en innsprøytning av kreativitet. Fernandes var «fanget», Pogba var i et likegyldig humør, og Rashford og Mason Greenwood ble godt passet på. Heller enn å ta muligheten til å ta en sjanse, så gikk Solskjær for «like for like» [altså en ny sentral midtbanespiller inn for en annen, red.anm.], ved å sette inn Nemanja Matic tett på Scott McTominay. Hvorfor ikke være modigere, og gå for lurheten til Donny van de Beek? Den nederlandske pasningsmesteren kom innpå, men bare etter at United hadde havnet under.
MATIC KOM INN: Burde Solskjær heller tatt en sjanse ved å sette inn Van de Beek?
Selv om de som jobber i United-støtteapparatet signaliserer at de ignorerer «alt bråket» rundt Solskjær, så er spillerne godt klar over desibelnivået i sosiale medier.
Annonse
Men i en klubb hvor alle detaljer av hver kamp blir gransket intenst, så må de motstå nye rop om å fjerne Solskjær. Han bygger opp igjen United, men må bare være modigere med taktikken og byttene sine innimellom. Han ledet United tilbake inn i Champions League, og ser bra ut der hittil, og han fortjener å få denne sesongen.
Basert på det vi så her, så varer ikke diamanter evig.
Mikel Arteta så de åpenbare svakhetene i Manchester Uniteds midtbanediamant, og utnyttet det på vakkert vis. Mens Arsenal så ut som om de hadde en klar, sammenhengende plan som de utførte perfekt, så så Uniteds system ut som om det var valgt som et innfall fordi de hadde fungert ganske så godt i midtuka.
Konstrastene var store over hele banen. Alexandre Lacazette satte tonen for Arsenals organiserte, koordinerte press med en fin forestilling, mens Bruno Fernandes så fortapt ut på tuppen av diamanten. Thomas Partey og Mohamed Elneny, som hele veien hadde et fint pasningsspill, intensitet og intelligente bevegelser, satte Paul Pogba i forlegenhet på midtbanen. Men kanskje den største forskjellen var bredt, hvor Arsenal dominerte mot et United-lag som, en uke etter at de spilte en ultraforsiktig målløs kamp mot Chelsea på Old Trafford, fortsatt ser ut som om de hjemsøkes av 1-6-tapet hjemme mot Tottenham.
Paul Pogba gikk av banen alene etter at han igjen spilte en sentral rolle i Manchester Uniteds tap. Den franske landslagsspillerens unødvendige takling på Hector Bellerín i det 68. minutt resulterte i straffesparket som Pierre-Emerick Aubameyang scoret på, og sikret Arsenals første ligaseier på Old Trafford siden 2006.
Pogba, som alltid har manglet defensive kvaliteter, ga bort enda et straffespark i 1-6-hjemmetapet mot Tottenham sist måned da en like tankeløs takling på Ben Davies ledet til et straffespark for motstanderen.
Annonse
Dette er problemet med Pogba. Det eneste Ole Gunnar Solskjær kan stole på, er at £89 millionersmannen vil svikte ham, så det leder til spørsmålet om hvorfor United-manageren fortsetter å stole på ham. Uniteds tap er ikke en Pogba-historie, men han legemliggjør grunnen til at Solskjær fortsatt går i sirkler etter 100 kamper, og hvorfor Gunners-sjef Mikel Arteta i stedet for driver laget sitt fremover på en mer overbevisende måte.
Da Arsenal tok over på Emirates sist desember, så arvet han en talentfull, men upålitelig, midtbanespiller i Mesut Özil. Etter mindre enn et år i jobben har Arteta sendt Özil ut i kulden, og bygget en plan uten tyskeren. Den avgjørelsen viser den tryggheten og overbevisningen spanjolen har, og det viser nå i laget hans.
Når det gjelder Solskjær, så er ingen helt sikre på hvor United er på vei, og Pogba oppsummerer hvordan laget driver mot stagnasjon.
Arsenal var fortjente vinnere etter å ha spilt bedre, men dette var ikke en duell stappfull av kvalitet.
Annonse
Rett etter timen var spilt, så ble Fred erstattet av Nemanja Matic, og serberen kom inn i det som hadde blitt en rolig kamp. Idéen var sannsynligvis å prøve å få mer kontroll gjennom det som nå var en flatere tremannsmidtbane med Fernandes fremfor.
Mindre forståelig var hva som gikk gjennom Pogbas hode da han felte Bellerín i det som var kampens avgjørende øyeblikk. Det var også mindre forståelig at Solskjærs neste bytter var Edinson Cavani for Greenwood og Donny van de Beek for Fernandes, og Pogba på en eller annen måte overlevde [fikk spille kampen ut].
Arsenal ankom med tvil rundt sin kreativitet, og da de dro hadde de stilnet denne tvilen litt. I stedet for: til tross for en sluttspurt hvor Matic skjøt mot mål, og Van de Beeks forsøk gikk i stolpen via Elneny og Lenos hode, så er det United som sitter igjen og lurer på eksakt hvor klubbens ligasesong er på vei.
Diamanter varer ikke evig. Den eneste overraskelsen var at Manchester United ikke forlot diamantformasjonen tidligere mot Arsenal, og endringen var uansett ikke i stand til å hindre Arsenal i å ende sin Old Trafford-forbannelse.
Feiringen etter kampen tilsa at et troféparade var på programmet. Arsenal har en tendens til slike overdrivelser, men så har ventetiden vært lang [siden forrige Old Trafford-seier]. Ole Gunnar Solskjær, som kom inn som innbytter og ble stoppet [god redning av Jens Lehmann, red.anm.] da Arsenal vant der forrige gang i 2006, var denne gangen en medskyldig i en taktisk triumf for Mikel Arteta. Arteta har vært en verdig vinner i begge duellene dette året.
Dette var Solskjærs 100. kamp som United-manager, og få vil sette pengene på at han når 200 nå som Champions League-fotball neste sesong allerede er i fare om ikke United klarer bli bittelitt jevnere.
FORTJENT SEIER TIL ARTETA: Spanjolen har vært en verdig vinner begge gangene han har møtt Solskjærs United.
