Historien gjentar seg – og det må vi huske

Dagens innsender er enig med Mourinho på at United må få det defensive på plass.

Publisert Sist oppdatert

Av: Chris Westad 

Jeg har vært supporter under Big Ron, SAF, Moyes, LvG og nå Mourinho. Jeg har opplevd motgang og medgang, og hjertet banker like godt for klubben uansett. Det jeg har merket gjennom vel 35 år med MUFC, er at det er veldig lett å bli historieløse. Jeg frister meg til å gjøre et lite dykk i historiebøkene for å prøve finne en mening med alt som skjer i klubben, og her på kommentarfeltet.

Mourinho slaktes daglig for å være umoden, smålig og egoistisk, rett og slett en usympatisk type. SAF ble i sin tid sparket som manager i St. Mirren (eneste klubb som sparket ham) for truende oppførsel mot sin sekretær. Han ble beskyldt for å være både «smålig» og «umoden» ifølge arbeidsretten. I Aberdeen var han kjent som «Furious Fergie», og vi kjenner alle hårføner-historiene, flygende fotballsko og lignende. SAF hadde høye krav, og nåde den som gikk i mot ham. Da ble man solgt «dagen etter».

Poenget mitt er ikke å dra SAF ned i søla, mannen er en legende, den aller største. Poenget er derimot at alle store managere har sine kontroversielle virkemidler, og det er lett å si med fasit i hånd at SAF hadde rett i det han foretok seg. Hans meritter sier alt. Men det tok noen år, det måtte hentes og byttes ut noen spillere, og det måtte settes en ny standard i United, som ikke skjedde over natta.

United visste ryktet til SAF, men de hentet ham likevel. Hans meritter i tidligere klubber sa at dette var en som bygget mesterlag. Høres det kjent ut? Uansett, hans første hele sesong endte i 2. plass, og ble fulgt opp med 11. plass. Vel, det kan fort skje igjen etter andreplassen vår i fjor.

Flere spillere har vært i krangel med SAF: McGrath, Strachan, Leighton, Stam, Ince, Keane, van Nistelrooy med flere, listen er lang. Andy Mitten syntes behandlingen av Nistelrooy på slutten var en skam, og mente SAF gjorde seg nærmest til latter, fordi Nistelrooy var en spiller i verdensklasse. (Forøvrig, Strachan og Leighton har vel fremdeles et horn i siden til SAF). Det skal ikke mye til for å trekke linjene til Mourinho og Pogba i dag. Store spillere, store egoer på begge sider, noen må vike. Men hvem?

Jeg mener Pogba må vike, i likhet med spillerne nevnt over. SAF måtte være Top Dog, og det må Mourinho også, så lenge han er sjefen. Jeg har prøvd å analysere litt hva som gjør at vi er i denne situasjonen med Pogba. Det kommer tilbake til det samme hver gang: Innstillingen er feil. Da Pogba dro var det fordi han som tenåring krevde mer spilletid under SAF. Sterkt ledet av sin agent Raiola (som SAF kalte en «shitbag»). SAF sa etterpå til MUTV at han var glad for å bli kvitt Pogba hvis de skulle holde på slik.

Men Pogba var ikke slik han kom tilbake. Han var glad for å være «hjemme» igjen, at det var noe uoppgjort i klubben. Men så dro Zlatan. Løven. Superstjernen. Ikonet. MUFC hadde ikke lenger en åpenbar superstjerne i laget. En Ronaldo, en Beckham, en van Nistelrooy, en Robson. Her tror jeg Pogba, godt anført av Raiola, ville claime superstjerneplassen.

Uten merittene, uten en lang rekke trofeer som viser at han faktisk er en verdensstjerne. Det finnes ikke sjanse for at Pogba kunne gjort dette mens Zlatan var i klubben. Ikke bare fordi Raiola representerer begge, men fordi Zlatan er uangripelig, ingen var i nærheten av hans meritter, ego og størrelse. Men han var det på en positiv måte.

Han var til tider en arrogant drittsekk, fordi han har bevist seg, og alle vet hva han var god for (som SAF). Der er ikke Pogba (enda). Og derfor kan ikke han oppføre seg slik. Så kan man jo spekulere i hvorfor han er slik, og hvis det stemmer at Raiola fikk £40M av overgangen på £89M, tror jeg vi kan anta at et salg er noe agenten liker å tenke på.

Jeg har skrevet før, og mener fremdeles, at HVIS styret mener Mourinho er rette mann videre for klubben og laget, så MÅ vi gi ham «all makt». Makt til å bestemme overgangsmål, til hvem som skal bli, og hvem som skal selges. Makt til å bestemme spillestil, treningsopplegg, preseason-planlegging, backroom-ansettelser. Vi kan ikke la Pogba (Raiola) bestemme noenting, vi kan ikke la mediene sette premissene for disposisjonene til laget.

Men om styret ikke mener Mourinho er rette mann, så må han selvfølgelig ut, koste hva det koste vil. Men først MÅ vi stagge Pogba og Raiola. Taper klubben den kampen, om hvem som bestemmer, så er vi kjørt (troverdighetsmessig). Det kan bare ikke aksepteres.

Som de aller fleste andre supportere, jeg hater hvordan MUFC framstår nå. Det lekker ikke som en sil, men som en bunnløs bøtte bakover. Forsvaret er altså noe av det mest begredelige jeg har sett på lenge. Ingenting stemmer, egentlig. Så hva mangler? Her kan vi se en stor forskjell på Klopp sin metode, og Mourinho sin metode. Mens Klopp bygde opp LFC fra angrepet og bakover, søker Mourinho å bygge opp MUFC fra forsvaret og framover. Begge har lyktes med hver sin metode før, ingen tvil om det.

Klopp har skapt en utrolig angrepsrekke, og fant tilslutt korken som tettet bøtta bakover, van Dijk (£75M) og Alisson (£67M). £142M kostet den korken. Utover det er det ikke massive navn i forsvaret, Robertson og Alexander-Arnold er vel fra klubbens yngre rekker. Men det funker, fordi van Dijk er sjefen, han som styrer bakfra og dirigerer, mens Alisson gjør fantastiske kampvinnende redninger. Vi har den kvaliteten i de Gea, men mangler forsvarssjefen, den som kan styre Bailly, Shaw, Dalot, vi savner en Vidic. Jeg setter pris på et godt forsvar, jeg elsker spillere som Maldini, Cannavaro, til og med Baresi, italienske forsvarsspillere er min greie.

Mourinho kan sies å ha bommet med kjøpene i MUFC, det er godt mulig. Mkhitaryan fikk aldri ut sitt potensiale, Fred har ikke de rette spillerne rundt seg til å spille slik at vi får det beste ut av han enda, og Lindeløf tror jeg ikke har det som skal til, men avventer litt enda. For jeg har tro på at med den riktige ene bak, vår versjon av van Dijk, den neste Vidic, så kan han styre Bailly, Lindeløf, Rojo, Jones, Smalling, hvem det måtte være ved hans side (og sidebackene), til at vi igjen får et av ligaens beste forsvar.

Dette kan gi Fred, Matic, Herrera, Pereira, Mata, m. fl. bedre kår på midten. Som deretter igjen kan servere Rashford, Lukaku, Lingard, Martial. Vi har gode nok spillere på topp, vi har alt talent vi trenger på midten, når vi bare kan ha defensiv trygghet nok til at de offensive rollene kan blomstre slik de er ment, slik vi vet spillerne kan.

Jeg støttet sparkingen av Moyes og LvG. Moyes hev vel ut bortimot hele backroom-staff som SAF hadde, og tok med seg sitt team fra Everton. Vi gikk fra en titteljagende klubb, til å kjempe om 5.-6. plasser som Everton gjorde. LvG kom aldri helt i mål med sitt prosjekt, mulig led han under det samme som Mourinho gjør nå, en ledelse som har mest kommersielle prioriteringer, og som dermed mister grepet om primærdriften til en Premier League toppklubb; fotballen.

LvG hadde en bestemt filosofi, det samme har Klopp, Mourinho og Guardiola. Klopp og Guardiola har hatt friheten til å implementere sin filosofi, LvG og Mourinho virker å ha jobbet med lenker på armene, med begrensninger. Mourinho skal visstnok ikke fått mer enn 1 av 4 signeringsønsker i sommer, fordi ledelsen har vurdert spillerstallen som bra nok på de aktuelle posisjonene. Om det stemmer, vet jeg ikke, men det er i så fall en skandaløs avgjørelse at ledelsen skal gjøre slike vurderinger.

Spillere skal fungere sammen i en gitt stil, ha kjemi sammen, og jobbe for et felles mål. Lagsport er ikke så enkelt som å kjøpe verdens beste i hver posisjon, og dermed ha verdens beste lag. Det handler om å ha spillere som kjemper sammen, som hver for seg kan ha mangler, men som sammen er en uslåelig enhet fordi de ulike spillerne dekker over hverandres mangler. Vi hadde en stund May, Brown, O’Shea, Butt, Neville x 2, Ronny Johnsen, Anderson, Fortune, med flere, som aldri var det ypperste av det ypperste, men de gjorde sin plikt og fylte sin rolle. Det ble trofeer av slikt. Og det kan det også bli med Bailly, Dalot, Herrera, Fred, Lingard, til og med Lindeløf.

Konklusjon: Det er vondt å være MUFC-supporter for tiden, samtidig er det den deiligste følelsen i verden. Fordi klubben betyr noe for meg. Som den garantert gjør for de fleste av dere der ute. Men tross motgang resultatmessig, tross uenighet om spillestil, tross negativitet i intervjuer (ofte provosert fram av journalister, bare hør tullet studio sin tolkning av Mourinhos svar etter Valencia-kampen på Fjørtofts håpløse ikke-journalistiske spørsmål), tross konflikter mellom manager og enkeltspillere (som er gammelt nytt i MUFC gjennom flere tiår), så må alle huske på at selv om det har vært kort vei fra himmel til helvete, så er det fra helvete de røde djevlene skal gjenoppstå og erobre verden igjen.

GLORY GLORY MAN UNITED!

Powered by Labrador CMS