Gikk glipp av en ny sjanse til å bli tatt på alvor som utfordrer

Kalenderen viser februar, og Women’s Super League (WSL) er mer enn halvspilt (unntatt for Birmingham, som er akkurat halvspilt).

Tabellen må sies å være ganske hyggelig lesning for Manchester United-supportere, siden vi uansett ikke var forventet å kunne utfordre de tre store – Arsenal, Chelsea og Manchester City – allerede i den aller første sesongen på toppnivået.

Vi leder uansett an jakten på å bli såkalt «best of the rest», best av resten. Da undertegnede snakket med Casey Stoney, så var hun ikke lysten på å snakke om fjerdeplass, men vi vil ikke bli overrasket om det senere viser seg at det var et mål for Stoneys trenerteam og Manchester United hele veien. Det vil være et veldig solid utgangspunkt å kunne bygge videre på hvis en skal bryte seg inn blant de aller beste.

LES OGSÅ: På tur med Barmy Army
LES OGSÅ: Lotta Ökvist til united.no: – Umulig å si nei til Casey

Samtidig er det også slik at noe av det som skal til for å ta det steget, er at folk virkelig tror at nettopp det er mulig. Avstanden opp til de beste er foreløpig stor, men gode resultater mot de beste vil kunne gjøre noe med dette.

Bare nesten

Så, hvordan har det egentlig gått for Manchester United mot de tre store? I alle turneringer, så ser det slik ut etter sju slike møter:

• Arsenal 2-1 United (ligacup, 2018/19-sesongen)
• City 1-0 United
• United 0-1 Arsenal
• United 2-0 City (ligacup)
• Chelsea 1-0 United
• United 2-3 City (FA-cup)
• United 0-1 Chelsea (ligacup)

«We want to be competitive in every game» var det Casey Stoney uttalte da jeg spurte om målsetningen, og det er vanskelig å si noe annet enn at United har vært akkurat det, selv mot de aller beste. Den eneste av kampene som har blitt vunnet med mer enn ett mål, var den ene seieren.

United har i flere av disse kampene hatt marginene mot seg, og vært veldig nær både ett og tre poeng, men nesten river ingen av hesten, som det heter i den noe utslitte klisjéen, og det skal jo også nevnes at City gikk videre selv med dette tapet (der de manglet viktige Ellen White) – kampen var altså ikke helt avgjørende. Dessverre ble kampen heller ikke det vendepunktet vi hadde et håp om at det kunne bli.

I alle kamper mot disse lagene som virkelig har betydd noe, så har vi altså endt opp med tap.

I helga skulle vi få en ny sjanse mot Chelsea, som vi har tapt 0-1 mot to ganger tidligere denne sesongen, men været gjorde at den kampen ikke ble noe av. Det var synd å gå glipp av denne sjansen, og Chelsea ville kommet uten stjernespillerne Ji So-yun og ikke minst Sam Kerr (kåret til verdens beste kvinnelige fotballspiller av The Guardian) – kanskje er Kerr for alvor i gang når denne kampen etter hvert skal spilles. Samtidig skal det jo nevnes at United sannsynligvis ville manglet både Leah Galton og Kirsty Hanson denne helga.

Chelsea har gitt bort poeng mot bunnlag som både Liverpool og Brighton denne sesongen, så det bør uansett ikke være umulig.

Vi har fortsatt igjen hjemmekamper mot Chelsea og City, og en bortekamp mot Arsenal.

En seier mot Brighton på onsdag vil være vel og bra, og nok et steg mot fjerdeplass, men United trenger snart et godt og betydningsfullt resultat mot de aller beste for å skape håp om at vi er på vei til å gjøre noe med disse lagenes dominans.

Får vi se det når det skjer…?

Apropos det å bli tatt på alvor:

Er det noe kvinnefotballen trenger, så er det seere, tilskuere og oppmerksomhet.

Derfor er det ganske frustrerende innimellom at det føles som om det settes opp helt unødvendige hinder i løypa – av flere typer.

Onsdagens kamp mot Brighton blir, som mange andre av ligakampene, ikke enkelt å få sett om en befinner seg i Skandinavia. FA Player sender alle ligakamper gratis, et herlig tiltak, men dessverre gjelder dette for alle andre steder i verden enn i Skandinavia, der NENT Group sitter med rettighetene.

Dette har ført til at Viasat 4 og Viasport-kanalene har sendt en rekke kamper fra WSL denne sesongen, ofte med egen kommentator også, noe som selvsagt i seg selv er fint. Problemet er at avtalen også har ført til at alle FA Player-kamper (ikke bare den ene som Viasport sender) har blitt blokkert i Skandinavia. Jeg kan ikke nok om rettigheter til å kritisere noe som helst med denne avtalen, så jeg får nøye meg med å si at det som supporter er utrolig frustrerende når et rettighetskjøp av denne typen gjør tilgangen mindre til et produkt, og ikke større.

Også MUTVs sendinger ser ut til å bli rammet av rettighetsproblemene (enten det er FA Player eller noe annet det handler om), og for eksempel den kommende onsdagen, så sender ikke MUTV Brighton-kampen før den går i reprise etter at den har blitt spilt, slik det også har vært med flere andre av kampene.

I tillegg til dette, så virker det ikke alltid som om det blir tatt hensyn til at supporterne av kvinnelaget gjerne heier på herrelaget også. Da United-kvinnene spilte mot Chelsea i ligacupsemifinalen, så ble den kampen spilt onsdag 29. januar – samme kveld som Manchester United skulle møte Manchester City på bortebane. Undertegnede hadde allerede billett til borteseksjonen på Etihad Stadium, og hadde ikke sjansen til å være to steder på samme sted, og gikk derfor glipp av den andre ligacupsemifinalen.

To uker tidligere gikk jeg glipp av kvartfinalen i ligacupen også – da det ble kollisjon med mennenes FA-cup-kamp mot Wolverhampton. I desember var det også flere kollisjoner. Selvsagt vil det skje innimellom, men det virker ikke akkurat som om det jobbes hardt for å unngå det de gangene de har sjansen – det virker ikke som om det er noe som blir tatt spesielt på alvor.

Uansett hva som er hindrene, så håper vi i alle fall at det blir mulig å se kampen direkte når vi etter hvert slår City, Arsenal eller Chelsea i en betydningsfull kamp.