Fire kamper, fire skuffelser – men 2021/22-sesongen kan fortsatt bli en stor opptur

Vi varslet på forhånd om at de fire kampene i februar kan avgjøre om 2021/22-sesongen blir en suksess, og slik sett ser det ikke veldig bra ut nå:

• Chelsea 3-1 United (ligacupen)
• Arsenal 1-1 United
• City 1-0 United
• United 1-4 City (FA-cupen)

Undertegnede var selv til stede på de tre bortekampene, og selv om humøret har vært ganske bra hos United-supporterne, så er det definitivt også en del frustrasjon – frustrasjon over at en ikke har klart å holde hele kampene, og at det fort kan koste Marc Skinners lag dyrt når kalenderen viser mai.

Ligaen er desidert viktigst, og nå er det også det eneste vi har igjen å spille for.

Å kvalifisere seg til Champions League ville gjort sommerens rekruttering langt enklere, og vil også gjøre det enklere å beholde våre beste spillere. For eksempel kan vi ikke regne med at en spiller som Ona Batlle vil bli i United for alltid, men om vi kan tilby Champions League-fotball så øker jo det åpenbart sjansen for at hun blir værende.

Pussig nok så ble jo egentlig februar, til tross for null seiere og tre tap på fire kamper, egentlig litt bedre enn fryktet i ligaen.

• For det første klarte vi poeng borte mot Arsenal, som må regnes som et bonuspoeng selv om det burde blitt seier.
• For det andre ble det tap for City borte mot Chelsea, noe som var veldig viktig for United.
• For det tredje så gikk vi ikke på noen kraftig smell borte mot City heller, slik at målforskjellen i det minste ikke ble spesielt rammet av det tapet. Målforskjellen kan fort vise seg å bli helt avgjørende denne sesongen.

Mest av alt er likevel frustrerende ordet som er naturlig å bruke om våre to februarligakamper, siden vi i begge kampene fort kunne endt opp med mer enn vi gjorde.

Mot Arsenal ledet United kampen, og så fikk Arsenal en spiller utvist, og da skal det selvsagt ikke skje at det kommer en utligning.

Mot City var det ingen frustrasjon av akkurat den sorten, hvor en kan si at noe absolutt ikke burde skjedd, men det var likevel frustrerende da vinnermålet kom med mindre enn ti minutter igjen av ordinær tid, siden United hadde klart å holde kampen målløs såpass lenge.

Tre poeng ble altså tapt mot slutten av disse kampene, og det kan fort bli avgjørende på slutten av sesongen, men vi kan ikke legge oss ned for å grine av den grunn. Nå skal ikke United spille mot noen av de tre store før United møter Chelsea på bortebane i serieavslutningen, og så lenge United gjør jobben frem til det, så går vi inn i siste kamp med mulighet for å kapre tredjeplassen, uansett hvordan andre lag gjør det.

2021/22-sesongen kan fortsatt bli en stor opptur, selv om våre lyseblå naboer nå er favoritter til tredjeplassen, siden de er ferdige med ligakampene mot United, Chelsea og Arsenal.

Ingen enkel start for nysigneringene

United hentet tre spillere på overgangsvinduets siste dag i januar – Jade Moore, Signe Bruun og Diane Caldwell.

Det har ikke vært noen enkel start for nysigneringene.

Moore har ikke vært på banen ennå, siden hun trener seg opp igjen etter en skade.

Bruun har ikke fått noen pangstart på United-karrieren. Jeg har sett under oppvarmingene at hun har en veldig spennende skuddfot, så jeg lar meg ikke bekymre nevneverdig over at hun ikke har klart å imponere foreløpig. Tross alt har hun også bare startet to kamper, og hatt to innhopp, og alle kampene har vært mot topplag. Bruun bør starte kommende lørdags hjemmekamp mot Leicester, for selv om revene har vunnet tre av de siste fire kampene, så er det uansett en kamp hvor Bruun fort kan sørge for at vi kan slutte med å vente på det første målet.

Caldwell ble sittende på benken mot Chelsea, men har ellers spilt samtlige minutter etter at hun ankom, og har altså blitt kastet rett til ulvene. Veteranen har klart seg ganske bra, selv om det også må sies at hun har hatt marginene på sin side ved noen anledninger, og selv om det er liten tvil om at Uniteds forsvar ikke blir det mest temposterke når det er Caldwell/Thorisdottir-duoen som spiller. Kanskje har uansett Caldwell gjort nok til at det er hun som får tillit til å spille sammen med Aoife Mannion når hun er tilbake fra skade, og United kan definitivt være glade for at Caldwell ble hentet inn med tanke på både Mannion-skaden og det at Millie Turner er ute på ubestemt tid.

Uniteds forsvarskrise kom på verst tenkelige tidspunkt – selv om vi selvsagt umulig kan vite hvordan februar ville blitt om både Mannion og Turner var tilgjengelige gjennom måneden, men spesielt heldig er det jo ikke å mangle de to beste stopperne i sesongens aller viktigste kamper.

Kapteinen har slått tilbake

Selv om det har vært en frustrerende måned, så betyr ikke det at alt har vært helsvart, og en av de oppløftende aspektene ved februar er at Katie Zelem fortsatte med å levere målpoeng.

Undertegnede har ved flere anledninger gitt uttrykk for å mene at Zelem kanskje ikke alltid rettferdiggjør en plass i Uniteds startellever, men i det siste har hun faktisk gjort det, og ikke kun på grunn av skader.

På Uniteds ti siste kamper har Zelem levert tre mål og fem målgivende pasninger, i tillegg til en rekke farlige dødballer som kunne blitt mål, i tillegg til de som faktisk havnet i nettet. Mot City søndag så skrudde hun like godt et hjørnespark rett i mål.

I jevne kamper med få sjanser kan dødballekspertisen til Zelem være gull verdt, slik vi har sett spesielt i de to bortekampene mot Arsenal denne sesongen (dødballmålgivende til Russos mål i både 1-1-kampen og 1-0-ligacupseieren), og de siste månedene har hun levert bedre i banespillet også. Når det er sagt, så blir det sårbart defensivt når Hayley Ladd mangler, og kanskje var det det som utgjorde forskjellen i søndagens 1-4-tap mot City, da United kollapset i andreomgangen.

Hayley Ladd er nemlig Uniteds viktigste midtbanespiller, selv om det akkurat nå er Katie Zelem som leverer målpoengene.