Det er lett å ty til nyttårsklisjéene på en dag der United og Burnley får æren av å spille den siste kampen i et ganske så begivenhetsrikt og spesielt Premier League-år.
For eksempel kan vi snakke om et fyrverkeri av en førsteomgang, med i alt fire mål – tre til United, som dermed nesten doblet måltotalen under Ralf Rangnicks tid som trener.
3-1 og seier er også et klart steg i riktig retning etter det skuffende 1-1-resultatet mot Newcastle og nyttårsforsettet til United-gjengen må være å fortsette den ubeseirede rekken på åtte kamper laget er inne i.
Samtidig som dette var prov på forbedring etter den nevnte Newcastle-kampen, var dette ikke en seier av det veldig overbevisende slaget. Til det slapp Sean Dyches menn til ved for mange anledninger – muligheter lagene vi ønsker å sammenlikne oss med antakeligvis ville tatt bedre vare på.
Annonse
GREP SJANSEN MED BEGGE HENDER: Burnley fikk flere sjanser til å straffe United, men bare Aaron Lennon benyttet seg av muligheten.
Så kan det jo også ha hatt noe å gjøre med at Rangnick byttet over halvparten av elleveren inne i det tette romjulsprogrammet.
Flere av spillerne som kom inn benyttet også sjansen til å imponere, med målscorer Jadon Sancho og tilrettelegger Luke Shaw som kanskje de beste eksemplene.
Kampens største spiller finner vi dog blant dem som fikk beholde plassen på laget etter Newcastle, mens midtbanemakker Fred ble erstattet av Nemanja Matic.
McTominay banens gigant
Han heter Scott McTominay
Det kan argumenteres for at McTominay har vært Uniteds mest stabile sentrale midtbanespiller de siste sesongene. Om den Lancashire-fødte skotten kanskje ikke er kjent for å toppe spillerbørs etter spillerbørs, er han også sjelden blant dem som havner nederst.
Det gjør han antakelig heller ikke etter torsdagens prestasjon.
McTominay-versjonen de fremmøtte på Old Trafford fikk se bød på både den duellstyrken Rangnick bad om før kamp og evnen til å benytte seg av ballen etter at han hadde vunnet den.
Annonse
McJUBEL: Så glad blir man når man har sendt sitt lag i føringen på Old Trafford.
Bare fire United-spillere scoret flere mål enn skottens syv foregående sesong og mot Burnley kunne man se hvorfor.
Maken for en kanon den relativt nybakte 25-åringen har!
Det har blitt sagt og skrevet mye om hvilken tilstand midtbanen til United befinner seg i, men det kan ikke være noen tvil om at en McTominay som spiller opp mot det nivået han viste torsdag kveld, er mer enn god nok til å spille for et lag som ønsker å kjempe langt opp på Premier League-tabellen.
Shaw i godt, gammelt slag
Luke Shaw brukte den første halvdelen av 2021 til å markere seg som én av verdens aller fremste venstrebacker, med vinnerscoring mot Manchester City, mål i EM-finalen og generelt gode prestasjoner.
Det har dog lenge virket som en fjernere og fjernere fortid med en rekke særs svake prestasjoner gjennom høsten, og til slutt så det også ut til at Alex Telles til slutt skulle fravriste Shaw plassen i laget.
Torsdag kveld var det endelig vårutgaven av 26-åringen som dukket opp på Old Trafford.
Forsvareren var herlig frisk og offensiv, slik vi ble vant til å se ham under Ole Gunnar Solskjærs siste fulle sesong som United-trener.
Annonse
AIR SHAW: Uniteds venstreback fløy høyt mot Burnley.
Allerede etter fem minutter av Burnley-kampen kunne han ha notert seg for en glimrende målgivende, da han serverte Cristiano Ronaldo med et millimeterpresist gjennomspill fra egen banehalvdel. Bare en ukarakteristisk dårlig avslutning fra portugiseren hindret Shaw i å få sin første Premier League-assist siden september.
Med en fremadstormende Shaw skulle det dog ikke gå lenge før den var i boks.
Før kampen ba Rangnick sine spillere om å vinne andreballene og Shaw tok sin nye sjef på ordet da han vant tilbake ballen etter egen feilpasning og slapp til Jadon Sancho, som fintet seg fri før han lurte ballen ned i hjørnet.
Ikke Shaws mest geniale målgivende, men det var nok likevel godt for backen å notere seg for offensiv uttelling igjen.
Mål kunne det også blitt, hadde ikke avslutningen etter 20 minutter sneket seg på feil side av stolpen.
Dette var rett og slett en mer enn solid søknad om å få tilbake plassen til venstre i United-forsvaret og Shaw har rett til å føle seg snurt dersom han ikke får den innvilget før møtet med Wolves.
Annet:
Ryktene før kampen sa at Mason Greenwood ville vrakes til fordel for Donny van de Beek, men det viste ikke å stemme. Det var egentlig også greit – Greenwood leverte nemlig en frisk opptreden, selv om det ikke resulterte i målpoeng.
Litt godt er det at vi ikke trenger å snakke om David de Gea som dagens redningsmann for en gangs skyld.
La oss håpe Eric Bailly ikke nå går glipp av Afrika-mesterskapet etter den kjenningen han måtte byttes ut med, bare fordi han måtte hjem til Manchester igjen og vikariere i én kamp.
Neste år blir antakelig Edinson Cavanis siste i United og vi må huske på å nyte uruguayaneren mens vi har ham på Old Trafford. Alltid en kul spiller å se på, uansett om han skriver seg på måltavla eller ikke.
