Fem ting vi lærte av Burnley-kampen

1. Mourinhos Fellaini-trekk var en genistrek

José Mourinho valgte å benke sitt dyreste sommerkjøp, brasilianske Fred, og satse på Marouane Fellaini som den defensive makkeren til Nemanja Matic på midten.

Det fungerte glimrende.

Fellaini, som spilte sin Premier League-kamp nummer 250, og Matic ga United balanse og trygghet og sørget for at Burnley sjelden skapte farligheter for backfireren.

Fellaini var ikke bare ruvende i begge 16-meterne, sammen med Matic sørget han for at begge sidebackene til United kunne gå fremover, noe særlig Luke Shaw nøt godt av.

Samtidig fikk Alexis Sánchez, Paul Pogba og Jesse Lingard spille med større frihet og entusiasme enn vi har sett på lenge.

Denne kampen ble et bevis på at Fellaini ikke bare har en rolle å spille i troppen, han har mye å tilføre laget.

2. Et vendepunkt for en sprudlende Sánchez

Kanskje det er litt tidlig å slå fast, ettersom Burnley var svake, men chileneren var tidvis glimrende mot Burnley.

Innlegget til Lukakus første scoring var intet mindre enn strålende, mens hælsparket til Luke Shaw i forkant av 2-0 var verdt inngangsbilletten alene.

Sánchez var involverte i praktisk talt alt United skapte før pause og ble kåret til banens beste i united.no’s spillerbørs.

Kan den fotrappe chileneren vise lignende form utover høsten, sitter han med nøkkelen til kreativiteten i Uniteds offensive spill.

3. Shaws hunk redemption

Ok, kanskje et litt søkt ordspill som en først og fremst forventer å finne i en engelsk tabloidavis, men Luke Shaw fortsetter i det samme solide sporet.

23-åringen er bedre trent enn på lenge, han er taktisk smartere, og gir Uniteds angrep en ekstra dimensjon med sine mange offensive raid.

Det er ikke tilfeldig at Gareth Southgate har tatt ham med i England-troppen, og kan Shaw holde seg skadefri utover høsten, vil det bli svært vanskelig å se hvem som skal ta venstrebackplassen fra ham.

4. Kostbar lærepenge for Rashford

José Mourinho kalte ham en «naiv gutt», og det er en merkelapp som passer etter det røde kortet han pådro seg mot Burnley.

At dommer Jon Moss overså Phil Bardsleys hevnreaksjon var kanskje ikke annet enn å forvente av en dommer som ikke holder Premier League-nivå. At han heller ikke så Ben Mee sin hands da Lukaku var alene gjennom er også illevarslende for en dommer på dette nivået.

Det er imidlertid ingen unnskyldning for Rashford. Han vet at det å stikke pannen frem er ensbetydende med trøbbel.

Rutinerte forsvarsspillere kommer til å forsøke seg på lignende stunts også i fremtiden, og Rashford må vokse fort og ignorere de provokasjonene.

5. Lenge siden sist

I kampen mot Burnley stilte United i sine nye rosa bortedrakter. Uvanlig farge? Gjett om!

Det er faktisk første gangen siden 2001/02-sesongen at Uniteds bortedrakt eller tredjedrakt ikke har de mer tradisjonelle fargene hvit, sort, blå eller grå.

Den forrige drakten som ikke hadde noen av disse fire fargene som primærfarge?

Den gullfargede tredjedrakten (som kunne vrenges til en hvit bortedrakt).

Det er hele 29 drakter og 16 år siden Uniteds utstyrsleverandør kjørte et lignende eksperiment.

Én kamp, én seier.

So far, so good….