Daily Mirror fortsetter å trykke deler av innholdet i Wayne Rooneys kommende bok, «Wayne Rooney, my decade in the Premier League».
Onsdag handlet det om håret, skader, vraking og overvekt.
Torsdag handler det blant annet om det vanvittige brassesparket som ga 2-1-seier mot Manchester City, men også om det å tape ligagullet mot samme lag.
Om brassesparket:
– Jeg er Wayne Rooney. Jeg har spilt Premier League-fotball siden 2002, og jeg har akkurat scoret seiersmålet i Manchester-derbyet – trolig den viktigste enkeltkampen i sesongen for United-fansen.
– Et mål som har satt våre støyende naboer – de andre – på sin plass. Et mål som minner dem om at United har en historie og mer suksess enn de har. Et mål som sender en advarsel til resten av landet om at vi er i ferd med å vinne et nytt seriegull.
– Mens jeg står der med armene ut til siden, med hodet hengende bakover, så kan jeg føle hatet fra City-fansen bak meg. Det blir som statisk elektrisitet. Hetsen, ropene og banningen. Alt preller av. Jeg driter i det. Jeg vet hvor mye de hater meg, men jeg kan også forstå det, siden jeg føler det samme hver eneste gang jeg taper.
Les mer om følelsens hans i forbindelse med scoringen i Daily Mirror her.
Om å tape seriegullet på overtid:
– Da sluttsignalet går er det totalt kaos. Jeg kikker mot benken for å finne ut om vi er seriemestere. Alle kikker på hverandre, men ingen vet. Så jubler Sunderland-fansen. De snur ryggen mot banen, og begynner å hoppe opp og ned. De feirer på den måten City-fansen pleier å feire på. Herregud, City er mestere.
– Manageren går mot oss. Han ber oss om å takke fansen. Hjertet mitt brister. Jeg skjønner at det er over. Noen roper at City scoret to på overtid. Jeg blir kvalm. United-fansen ser knust ut. Så ser jeg mot Sunderland-fansen. De holder på å le seg ihjel. Hvorfor? Fordi vi tapte gullet i siste minutt? Hvorfor bryr de seg så mye om oss?
– Jeg tenker på å spille mot Sunderland igjen neste sesong. Jeg tenker på å slå dem da. Rett og slett fordi å fokusere på alt annet enn City, uansett hvor lite det er, hjelper. Jeg gjenopplever smerten på kvelden, ved å se på Match of the Day. (…) Selv om jeg vet hva som kommer, kan jeg ikke se bort. Jeg er som en bilkjører som ikke kan ta blikket fra en ulykke på motorveien.
Her kan du lese enda mer i Daily Mail om tankene hans da seriegullet ble tapt.
I Daily Mirror kan du også lese hva han skriver om det å bli mer moden, og hvordan sønnen Kai har hjulpet ham, og hvorfor han tror han vil avslutte fotballkarrieren som midtbanespiller.
