Et Union Jack-flagg blafrer i solskinnet utenfor Casa Café i Lisboas gamleby. To røde, hvite og svarte bannere henger ved siden av. Den ene har påskriften “East Anglia – MUFC – Forever Red” og det gamle klubbmerket, det hvor det står “Manchester United Football Club” og som fortsatt er veldig populært blant mange fans. Det andre United-flagget har påskriften “M.U.F.C. Not Arrogant. Just Better.”
Det var litt mindre enn 3.000 røde i den portugisiske hovedstanden, et imponerende tall, trolig det beste vi ser i gruppespillet. Lisboas appell er åpenbar – sol, en fin by, mulighet for sightseeing og den fantastiske Estadio do Luz. Et United-lag med mange endringer gikk imidlertid for første gangen av banen uten seier denne sesongen, men det var en jevn kamp med utsøkte mål. Roy Keane ble sett i kommentatoboksen, og sanger og rop ala “La, la, la Keano” hørtes.
Det var en bra tur.
United hadde vunnet seks av de sju tidligere kampene mot Benfica, og er store favoritter til å vinne når lagene møtes på Old Trafford, og dermed rettferddiggjøre statusen som gruppefavoritt. Sammenliknet med Citys gruppe med Napoli, Bayern München og Villarreal er Uniteds gruppe mye enklere.
Basel og FC Otelul Galati er kanskje en stor greie i Sveits og Romania, men tror du virkelig at noen av dem tar poeng fra laget som har kommet til tre av de fire siste Champions League-finalene?
Forventningene er uansett høye, og fansen ønsker seirer. De som reiser ønsker også en ok tur. Da United ble trukket i gruppe med Galati, sa alle: “Hvem?”. Et raskt søk på Google viste at de holder til i den største havnebyen ved Danube-elva, og at det er en by uten nevneverdige turistattraksjoner, men med stor stålproduksjon. Galati ble stiftet så sent som i 1964, og har kallenavnet Stålarbeiderne. De viste også det i fjor da de kjempet seg til åtte 1-0-seirer på veien mot sin første tittel på 20 år. De er også så opprømte over å få møte United at det faktisk er nevnt i introduksjonen på byens wikipedia-side.
Fansen så på det hele som en tur til det ukjente, og det er gjerne de turene som er mest spennende. Det ble diskutert om man skulle ta turen innom Moldova også, for å få besøkt et nytt land, og nattog fra Bucuresti ble diskutert. Fansen snakket om å erobre vakre lokale kvinner, som uten tvil ikke ville kunne motstå disse engelske herremennene. Selv om sannheten nok er at de fleste ikke ville snakket til en jente, og det nærmeste de ville kommet ei var å betale for gleden. Men kampen 18. oktober ble flyttet til Bucurestis nye nasjonalarena, med plass til 65.000 tilskuere. Det er den samme arenaen hvor finalen av Europa League spilles i 2012.
Sammenliknet med nylige turer til Portugal, Italia, Tyskland, Frankrike og Spania, er Bucuresti et fascinerende reisemål, og selv om det er nå er en bakgård i Fotball-Europa så pleide det ikke å være det. Steaua vant jo serievinnercupen i 1986.
Spillerne får uansett se lite av byen. De flyr inn i privatfly, og sponsorer har nå erstattet journalistene bakerst i flyet. Så fraktes de til hotellet i buss med air-condition. Det eneste spillerne normalt ser av byene de besøker er det de kan se ut av vinduene på bussen på vei til trening dagen før og så til selve kampen. Det samme er det andre steder. Spiller United i Barcelona ser de ingenting annet enn det kan se ut av vinduet på et hotell i utkanten av byen. Reiser de til Paris ser de ikke Eiffeltårnet. Én United-spiller fortalte meg en gang at han ville elsket å dra tilbake som turist til alle de utenlandske byene han hadde spilt i, selv om det vel er tvilsomt om Anderson har noe stort ønske om å besøke Basel i fremtiden.
Basel er det fjerde laget i gruppa, den lille, rike byen med den modern St. Jakob-arenaen hvor United vant 3-1 i 2002/03-sesongen etter to mål av Ruud van Nistelrooy og ett av Ole Gunnar Solskjær. Dette vil være Uniteds siste gruppespillskamp i desember, og iskaldt vær vil da være det normale der.
Selv om akkurat det virker langt unna her jeg skriver dette i et solfylt Lisboa.
Andy Mitten-column in english:
A British union flag flutters in the sunshine outside Casa Café in Lisbon’s old town. Two red, white and black tricolours hang next to it. One says ‘East Anglia – MUFC – Forever Red’ complete with the old club badge, the one with ‘Manchester United Football Club’ on that remains more popular with many fans. The second United flag reads: ‘M.U.F.C. Not Arrogant. Just Better.’
Just short of 3,000 reds are in the Portuguese capital, an impressive following that is unlikely to be bettered in this Champions League group stage. The appeal of Lisbon was obvious – sunshine, a fine city, historic opponents and the glorious Estadio do Luz. A much-changed United didn’t win a game for the first time this season, but the match was keenly contested with exquisite goals. Roy Keane was spotted in the television commentary box and serenaded with several chants of ‘La, la, la Keano!’ It was a good trip.
United had won six of the seven previous clashes with Benfica and will be clear favourites to win at Old Trafford and justify their status as group favourites. Compared with City’s group which contains Napoli, Bayern Munich and Villarreal, United’s group is far easier. Basle and FC Otelul Galati may be big news in Switzerland and Romania, but do you seriously expect them to take any points off the team who have reached three out of the last four Champions League finals?
Expectations are high and the fans want victories. The travelling fans want a decent trip too. When United were grouped with Galati, everyone said, ‘Who?’ A quick search on Google revealed that they are from the largest seaport on the Danube, a city with no notable tourist attractions but a giant steel works. Galati were only formed in 1964 and are nicknamed the Ironworkers. They showed that steely resolve with eight 1-0 wins on their way to a first title in 20 years and they’re so excited about playing United that the news is in the introduction on the city’s wikipedia page.
Reds looked at it as a trip into the unknown and those are the ones which are often most exciting. Some talked of crossing into Moldova to visit a new country. Night trains from Bucharest and were mooted. They talked of sexual conquests of stunning local women who will doubtless be attracted to these English gents. The reality is that most wouldn’t speak to a girl and the closest they would get to one is by paying for the pleasure.
Alas, Galati have moved the tie on October 18th to Bucharest’s new 65,000 capacity national stadium, which will also stage the 2012 Europa League final. Compared to repeat trips to Portugal, Italy, Germany, France and Spain, Bucharest’s back streets still hold fascination for the travelling fan. And while it’s now a football backwater, it didn’t used to be – one of the city’s clubs Steaua were European champions in 1986.
The players get to see little of Bucharest. They fly in a private plane – with sponsors now replacing journalists at the back of the plane from this season onwards – and are whisked to a luxury hotel in an air-conditioned bus. The only thing they usually see of the cities they visit is the view from the coach window on the way to training the night before and the game itself. United play in Barcelona and don’t see anything but what the windows of their hotel on the outskirts reveal, they play in Paris and don’t see the Eiffel Tower. One United player once told me that he’d love to go back to all the foreign cities he’d played in as a tourist, though it’s unlikely Anderson will have a desire to visit Basle in the future.
Basle are the fourth team in the group, the rich, small city boasting the smart, modern St Jakob stadium where United won 3-1 in 2002-03 with two goals from Ruud van Nistelrooy and one from Ole Gunnar Solskjaer.
This will be United final group game in December when freezing weather is the norm. Which all seems a long way off, sitting here in the sunshine of Lisbon.
