Slik er finalehelten privat

Louis van Gaal har brukt enorme summer på å gjenreise Manchester United. Et av sesongens største lyspunkter kostet imidlertid ikke et eneste pund. Likevel har ingenting kommet gratis for Jesse Lingard. For bak det gutteaktige smilet til 23-åringen, skjuler det seg en spiller med en vilje av stål.

I Manchester: Bjarte Valen

25. februar 2001 ser åtte år gamle Jesse Lingard Manchester United på Old Trafford for første gang. Den spede guttungen har akkurat kommet inn under Manchester United akademiets vinger, og blitt en del av klubbens yngste talentgruppe. Nå holder bestefaren også ord. Han har nemlig lovet Jesse en tur på Old Trafford for at den lille gutten skal få oppleve hva han skal strekke seg mot. Unge Jesse møter Fabien Barthez, den eksentriske keeperen som er regjerende verdensmester med Frankrike. Han treffer også Jaap Stam, den nederlandske kolossen på stopperplass og han hilser på Class of 92-forsvareren Phil Neville.
Men Jesse hører også 67.000 United-fans synge av full hals. Han ser favorittlaget rundspille sine argeste ligagull-rivaler etter alle kunstens regler i en 1. omgang han aldri kommer til å glemme. United leder 5-1 til pause mot Arsenal, mye takket være et hat trick av Dwight Yorke. Han snur seg til bestefaren og smiler.
– Nå, hva tenker du?, undrer bestefaren.
Jesse ser på ham, smiler og svarer bestemt.
– At jeg en dag skal jeg spille her og score foran Stretford End.

Øyeblikket han drømte om

– United spilte strålende fotball mot Arsenal den dagen. Men det var også noe med hele opplevelsen. Jeg visste umiddelbart at dette var noe jeg aldri ville glemme. Det var sikkert mye av grunnen til…

Jesse Lingard drar litt på det. Det gutteaktige smilet preger fremdeles ansiktet hans, men har også fått et ettertenksomt slør over seg.
– Det var mye følelser inne i bildet for å si det slik, begynner Lingard forsiktig idet han beskriver øyeblikket der han fikk oppfylt guttedrømmen.

For 14 og et halvt år etter at han selv var med på hyllesten av Dwight Yorke, Roy Keane og Ole Gunnar Solskjær, scorer Jesse Lingard på Old Trafford. Foran Stretford End. Akkurat slik han sa til bestefaren at han ville gjøre. Akkurat slik han drømte om i alle år. Det var akkurat denne scoringen og dette øyeblikket han brukte som motivasjon da skadene meldte seg og han måtte vente tålmodig på å få sjansen på førstelaget.

Og det er et kremmerhus av en scoring Lingard serverer mot West Bromwich i november. Med stoisk ro demper han ballen utenfor 16-meteren, titter opp og plasserer lærkulen perfekt forbi en sjanseløs Boaz Myhill. Taket løfter seg. Old Trafford eksploderer. Nå er det han de over 70.000 United-supporterne jubler for. En eufori av emosjoner fyker gjennom Lingards unge hode. Et øyeblikks følelsesmessig beruselse. Plutselig er det han som har blitt helten til millioner av United-fans verden over.
– Det er kanskje en klisjé, men det var akkurat det øyeblikket jeg drømte om som liten gutt. Var det like fantastisk som jeg trodde det ville bli? Enda bedre, ler han hjertelig.

Medierommet ved resepsjonen på AON Training Complex i Carrington er svært enkelt og sparsommelig innredet. I det ene hjørnet står en kaffemaskin, i et annet en rullegardin med Uniteds logoer som brukes som bakgrunn til spillerintervjuer. Foruten en plasma-tv som ikke er koblet til strømuttaket, er ellers helt veggene nakne. Det er ingenting å feste blikket på for en ung spiller som gjør et av sine første dybdeintervjuer. Men blikket til 23-åringen flakker ikke, kroppsspråket er avslappet og han snakker rolig og behersket. Lingard har lagt i vannskorpen i flere sesonger og nå har tålmodigheten betalt seg. Dette har vært hans store gjennombruddsesong. Likevel vet Lingard utmerket godt at fotball er ferskvare. Derfor omtaler han konsekvent målet mot West Bromwich som et «hyggelig minne».
– Jeg så ikke på scoringen som et mål jeg endelig hadde nådd, men som begynnelsen på noe nytt. Det er viktig å tenke fremover hele tiden. Et slikt øyeblikk inspirerer deg til å jobbe enda hardere både på trening og i kamp. Har du først opplevd å score én gang, vet du hvilken lykkefølelse det gir. Den følelsen vil du oppleve igjen og igjen, forklarer Lingard. 

Viktige bærebjelker

Før sesongstart brukte Manchester United enorme summer på å hente inn nye stjernespillere som skulle gjøre United til tittelkandidater. Allerede i mai ble PSVs stjerneskudd Memphis Depay klar for klubben. Fra Bayern München kom Tysklands verdensmester Bastian Schweinsteiger. Matteo Darmian, Morgan Schneiderlin og Anthony Martial skulle være de siste bitene i Louis van Gaals kostbare puslespill.
Men med unntak av den unge franskmannen på topp, har nykommerne skuffet.
I stedet er det Uniteds egne unggutter som har stått frem. I en tid avisene har brukt kilometervis av spalteplass og et utall liter trykksverte på å kritisere Uniteds berømte akademi, har unggutta, anført av Jesse Lingard og Marcus Rashford, imponert. Spillet deres har vært som kryptonitt mot den krasse kritikken. I korridorene på Old Trafford hviskes det optimistisk om en av de mest spennende generasjonene siden Class of 92.
– Det har alltid vært en av de viktigste bærebjelkene i Manchester United å utvikle egne spillere, og det er ikke tilfeldig at flere av klubbens største stjerner opp gjennom årene har kommet fra egne rekker, forklarer Lingard.

Han er ikke overrasket over at historien nå gjentar seg.
– Er det noen av Uniteds egenproduserte spillere som har vært en ekstra inspirasjon for deg?
– Generasjonen med Giggs, Scholes, Butt, Beckham og Neville-brødrene og var helt spesiell, men det var alltid én som skilte seg ut i mine øyne. Paul Scholes var alltid den jeg så opp til og som jeg fremdeles prøver å lære av. Hans blikk for spillet, ballberøringene, plasseringsevnen, bevisstheten om hvor alle var rundt ham på banen og pasningene hans. Dessuten var han en midtbanespiller som scoret mange mål i United-drakten. Det er en del av spillet mitt jeg jobber hardt med å utvikle og det finnes ikke et bedre eksempel å følge enn Scholes. Det var rett og slett vidunderlig å se ham spille fotball og hans stil vil alltid forbli en stor inpirasjon. For oss som er lokale unggutter er det viktig og betryggende å vite at vi vil få sjanser. Så er det opp til oss å ta dem, smiler Lingard.

Det er nettopp det den Warrington-fødte vingen har gjort. Det samme kan ikke sies om alle unguttene som har akslet United-trøyen på førstelaget.
Kantspilleren, som også har fått muligheten i 10-er-rollen denne sesongen, var selv med på det siste ungdomslaget til United som vant FA Youth Cup i 2011. Et av de mest ikoniske bildene etter seieren over Sheffield United er fra garderoben på Old Trafford der Lingard holder troféet, mens han er omkranset av Ryan Tunnicliffe, Paul Pogba og Ravel Morrison.
De skulle bli nye Class of 92. Slik gikk det ikke. Av de elleve som startet den andre finalekampen mot «Blades», er det bare Jesse Lingard som har spilt seg til fast plass på United. Paul Pogba har riktignok blitt en stjerne i Juventus og på det franske landslaget etter at han forlot United, men Ryan Tunnicliffe jobber hardt med å få karrieren på rett kjøl i Fulham. Og Ravel Morrison, den ustyrlige urokråken med det enorme talentet, sliter stort sett benken i Lazio etter flere mindre vellykede låneopphold i Championship.
Som vi fortalte i forrige nummer av United-Supporteren har noen av Lingards lagkamerater sågar endt opp i klubber utenfor de fire øverste divisjonene i England. For første gang under intervjuet får Jesse Lingards ansikt en alvorlig mine når han snakker om lagkameratene fra Uniteds talentfulle ungdomslag for fem år siden.
– Vi hadde et veldig talentfullt lag og kom gjennom de ulike aldersgruppene sammen. Samholdet var veldig sterkt og det var fantastisk å krone så mange år som lagkamerater med å vinne FA Youth Cup sammen. Hva skjedde siden? Våre karrierer har tatt ulike retninger, men det er en del av fotballen på dette nivået. Noen lykkes, andre gjør det ikke.

– Hvorfor lyktes nettopp du?
– Jeg har vært tålmodig. Siden jeg har alltid vært liten av vekst har jeg behøvd mer tid enn andre. I United visste trenerne at det ville ta tid før jeg var klar for førstelagsfotball og de var veldig tålmodige med meg og villige til å vente. Det betød enormt mye selv om det var hardt å se andre jevnaldrende få sine sjanser mens jeg måtte jobbe videre på treningsfeltet. Samtidig lærte jeg viktigheten av å være tålmodig. Jeg fikk også muligheten til å dra på lån til andre klubber, beretter Lingard.

I perioden 2012 til 2015 fikk Lingard teste ut hvordan det var å spille for Leicester, Birmingham, Brighton og Derby. Det er en erfaring han ikke ville vært foruten.

–  Det var veldig viktig for utviklingen min. På reservelaget spiller du kamper som egentlig ikke betyr all verden foran noen hundre tilskuere. I Championship spilte jeg foran rundt 25.000 og hver eneste kamp betød noe, enten det var kamp om å overleve i divisjonen eller jakte opprykk. Da jeg var 18 år sa Sir Alex Ferguson at jeg ville være klar for førstelaget når jeg rundet 23 år. Han traff ganske bra med den spådommen. Det er ganske utrolig å tenke på at han kunne være så presis i det han forutså, men så er det kanskje ingen managere som har vært flinkere til å få frem unggutter enn ham, forklarer Lingard.

Svært vanskelig tid

Ferguson kunne imidlertid fort ha bommet med ett år i sin spådom. Jesse Lingard var nemlig blant de elleve utvalgte da Louis van Gaal ledet laget i sin første obligatoriske kamp som Manchester United-manager sensommeren i 2014. Det er lett å se at det skjedde snaut 24 minutter ut i kampen mot Swansea fremdeles preger Lingard. Det som virkelig så lovende, men som endte så trist.

Det er sommeren 2014. United har vunnet samtlige av de fem treningskampene på USA-turen, straffesparkkonkurransen mot Inter inkludert. I tur og orden har Roma, Real Madrid og Liverpool blitt ettertrykkelig satt på plass. Innledningsvis i turneringen er det imidlertid andre United-spillere enn Lingard som stjeler rampelyset. Unge Reece James kommer fra det store intet, scorer to mål og er sterkt delaktig til at United innleder oppholdet i statene med å knuse LA Galaxy 7-0. Ashley Young briljerer i sin vingback-rolle og kaptein Wayne Rooney scorer fem mål i USA. Det siste som skjer av interesse på turen, er det imidlertid Jesse Lingard som står for. I vennskapsturneringens finale fastsetter unggutten resultatet til 3-1 mot Liverpool like før slutt. I den siste generalprøven blir Valencia slått 2-1 i Louis van Gaals første kamp på Old Trafford. Nye United imponerer stort og det snakkes igjen om ligagull i den røde delen Manchester etter den miserable sesongen med Davd Moyes ved roret.

Klokken 12.45, lørdag 16. august 2014, begynner alvoret. Manchester United mot Swansea på Old Trafford innleder den nye Premier League-sesongen. I sin første obligatoriske kamp som United-manager gir Louis van Gaal tillit til Jesse Lingard fra start. Lingards debut i obligatorisk kamp. Øyeblikket 21-åringen har drømt om og lengtet etter siden han kom til United som syvåring er endelig her. Drømmen varer i knappe 24 minutter. Så blir den erstattet av et mareritt. Swansea-kaptein Ashley Williams er en robust muskelbunt av den typen Uniteds akademitrenere lenge ønsket å beskytte en liten og sped Jesse Lingard mot da han gikk gradene i Uniteds akademi. Men nå skal Lingard være klar. Han har fått sin etterlengtede sjanse fra start. Nå skal han imponere den nye manageren. Han skal gi alt. Lingard stuper inn i en duell med Williams. Utfallet av duellen er gitt på forhånd. Lingard blir liggende og vri seg i smerte på Old Trafford-gresset.

Det går et gisp gjennom publikum på Old Trafford. Det summes lavmælt på tribunene. Uniteds lege Steve McNally og fysioterapeut Neil Hough iler til. De to undersøker kneet til Lingard med alvorlige miner. I en blanding av bunnløs skuffelse, uutholdelige smerter og en grenseløs frustrasjon har Lingard trukket drakten over hodet. Tårene presser på. Følelsene er sterke. Svært sterke. 18 av de 20 Premier League-klubbene har ikke en gang begynt sesongen, for Jesse Lingard ser den alt ut til å være over. United har tapt sin første ligaåpning på eget gress siden 1972, men det er ikke det som bekymrer United-fansen mest denne dagen.
– Jeg skal ikke legge skjul på at skaden jeg fikk mot Swansea var svært vanskelig å takle. Det var min første langvarige skade og jeg måtte tilpasse meg en helt ny hverdag. I tre måneder kunne jeg ikke engang gå og måtte jeg humpe rundt på krykker, forteller Lingard.

Vellykket rehabilitering

Han har lært seg å være tålmodig, svært tålmodig. Men skaden i førstelagsdebuten blir den ultimate testen på hvor mye motgang han kan tåle. For de fysiske smertene til tross, Lingard forklarer at det var den mentale nedturen som var den tøffeste.
Det skøyeraktige smilet har forsvunnet. I stedet har Jesse Lingards gutteaktige ansikt fått en alvorlig mine.
– Det var stressende. Jeg ble regelrett deprimert av å gå hjemme for alt jeg ønsket var å komme tilbake på banen så snart som mulig. Men jeg har lært meg å være tålmodig og så snart jeg kunne gå på foten igjen begynte rehabiliteringen for alvor. Det gjorde godt å komme tilbake til Carrington. Bare det å se de andre spillerne, alle som jobber her, kunne slå av en prat og fortelle en vits betød uendelig mye. Fysioterepeutene, legene, alle som jobber på Carrington hadde noen oppmuntrende ord å komme med. Jeg visste jeg hadde mye å ta igjen, men jobbet hardere enn noen gang. Etter å ha vært ute så lenge var det egentlig bare godt å komme i gang igjen, forklarer han.

Opptur og nedtur

Rehabiliteringen er vellykket, men Lingard er et godt stykke unna nivået han må være på for å spille seg inn igjen på United-laget. For å gi Lingard verdifull kamptrening lånes han ut til opprykksjagende Derby. Han får med seg 15 kamper, scorer to mål og er igjen blant lyspunktene på Uniteds andre sommerturné i USA på to år. 17. oktober blir en spesiell dato på så mange måter. United møter Everton på et sorgtynget Goodison Park. Evertons legendariske manager Howard Kendall har gått bort tidligere på dagen, 69 år gammel. Den siste engelske manageren som vant en europacup med et engelsk lag blir hyllet med ett minutts applaus. Så holder United huskestue med hjemmelaget. United vinner 3-0, Wayne Rooney scorer på Goodison Park for første gang siden 2007 og Morgan Schneiderlin sitt første obligatoriske mål for klubben. De færreste får med seg en annen milepæl denne dagen. For første gang på 427 dager spiller Jesse Lingard igjen en ligakamp for United når han erstatter Juan Mata i pausen. Det er Uniteds femte seier på seks kamper. Endelig er både Lingard og United i gang for alvor. Men solen skinner sjeldent lenge i Manchester. Der og da har hverken Lingard eller de andre spillerne en ringe anelse om de mørke skyene som truer i horisonten.

– Fotballen gir deg både opp- og nedturer. Du må takle nedturene og lære av dem om du skal oppnå suksess. Vi har hatt mange skader på nøkkelspillere og da blir det vanskelig å skape kontinuitet, sier Lingard.

23-åringen lener seg fremover i stolen. Han folder hendene, men har ingen planer om å be. I stedet snakker han rolig og behersket når han prøver å forklare det uforklarlige, den totale kollapsen på tampen av kalenderåret 2015.
21. november er Jesse Lingard blant de første gratulantene som iler til idet Bastian Schweinsteiger setter inn vinnermålet mot Watford med god hjelp av hjemmelagets Troy Deeney. I noen timer får United låne tabelltoppen i Premier League. United sprudler sjelden, men resultatene er solide. Bare fire dager etter seieren mot Elton Johns favorittklubb, venter PSV på Old Trafford. Seier vil garantere United avansement i Champions League.

Der begynner imidlertid nedturen. Jesse Lingard brenner den største av Uniteds sjanser og det ender målløst mot de nederlandske seriemesterne. Det som skjer i måneden mellom 28. november og 28.desember er verdt en egen doktorgradstudie. «Annus horribilis» var Dronning Elizabeth II sin karakteristikk av året 1992, da mye gikk galt for det britiske kongehuset inkludert en storbrann på ærverdige Windsor Castle. Det kunne passet utmerket på Louis van Gaals 2015 også. Særlig de siste fem ukene, for nå brenner det også under bena på Uniteds nederlandske manager. Åtte kamper uten seier er blytung kost å fordøye for fansen. I løpet av fem vonde uker på slutten av året fremstår United som en lettvektsbokser som har havnet i en tungvektskamp. Som en filledokke som blir slengt hjelpeløst rundt i ringen blir United drevet fra skanse til skanse. Det gjør definitivt ikke situasjonen bedre at noen av motstanderne i denne perioden heter Bournemouth, Norwich og Stoke. Disse kampene skulle sende United inn i tetstriden. I stedet har de fått knust alle drømmer om ligagull. Lingard innrømmer at det var en vond periode og mener spillerne må ta selvkritikk.

– Det er åpenbart at skader var en av hovedårsakene til formsvikten, men vi kan ikke bare skylde på skader. Det var mange kamper vi burde vunnet. Naturligvis blir det vanskelig for manageren når han mangler en rekke spillere som han vanligvis ville brukt, men det er en situasjon vi skulle håndtert bedre. Manageren liker å ha en konsekvent plan og skape stabilitet, men det har vært veldig vanskelig for ham denne sesongen med alle skadene. Men vi må stå sammen om  å snu det.

– Du er blant dem som har nytt stor tillit i en vanskelig periode. Hva sier han til deg?
– Han har vært veldig oppmuntrende. Han har gitt meg et klapp på skulderen og bedt meg bare fortsette slik jeg har spilt. Når jeg har fått tillit over tid er det klart at det hjelper veldig for min egen utvikling. For noen av spillerne har motgangen vært en ny opplevelse, men manageren har enorm erfaring og er veldig flink til å få oss til å tro at vi alltid kan vinne den neste kampen uansett hvem som er motstander.

– Vi er ikke langt unna

Uansett hva som skjer de siste ukene av inneværende sesong, vil 2015/16-sesongen huskes av mange for den lange rekken av akademispillere som fikk sjansen på førstelaget. Jesse Lingard mener at erfaringene mange av ungguttene har fått, kan bli gull verdt neste sesong.
– Flere av ungguttene har håndtert presset veldig bra. Cameron, Guillermo og Marcus har virkelig markert seg. Marcus har vist at han tåler forventningspresset. Mot Midtjylland ble han kastet inn på laget like før kampstart og rakk knapt å bli nervøs. Til kampene mot Arsenal og Manchester City var det derimot mye fokus på forhånd. Begge kampene ble vist live på Sky Sports og var særdeles viktige for oss. Han scoret i dem begge. Det er en utrolig prestasjon. De unge spillerne har vært et friskt pust i garderoben, opplyser Lingard.

– Hvor langt unna er Manchester United å kunne kjempe om ligagullet igjen?
– Vi er ikke langt unna. Vi har hatt noen kamper der vi har mistet unødvendige poeng. Kanskje har det skortet litt på konsentrasjonen, men vi lærer som en gruppe og står sammen som en gruppe. Så lenge vi ikke gjør de samme feilene igjen vil vi komme styrket ut av det.

– Føler du et ekstra press for å lykkes siden du er en av «våre egne», en lokal spiller som har gått gradene i akademiet?
– Når du først slipper til på A-laget er det nesten litt vanskelig å ta det inn over seg alt som skjer rundt en, men United-fansen har alltid vært fantastiske med unge spillere og støttet oss selv om vi taper. Det er en del av klubbens historie å støtte unge spillere på veien, men det er det også fra en supporters perspektiv. Men ekstra press? Det er alltid et press, men jeg fokuserer heller på at jeg elsker klubben jeg spiller for og jeg elsker det jeg gjør. Det er en fantastisk følelse hver gang jeg trekker United-drakten over hodet og løper ut på Old Trafford-gresset for å representere Manchester United.

Avslutter Jesse Lingard. Sesongens store lyspunkt for Manchester United-fans.

Fakta om finalehelten:

Navn: Jesse Ellis Lingard
Født: 15. desember 1992, Warrington
United-debut: 16. august 2014, Swansea (h) 1-2, Premier League
United-kamper: 33+8 kamper, 6 mål
Tidligere klubber: Penketh United (aldersbestemt), Leicester (lån), Birmingham (lån), Brighton (lån) og Derby (lån)
Landslag: 11 kamper for England U21

(Fakta per 23. mai 2016).