Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.
Man må lære å krype før man kan lære å gå
Av: Arnt Vegar Jensen
ManUtd ‘s suksess måles ut fra plassering i ligaen. Vi kan vinne en cup og ha en fin dag på Wembley. Men suksess for Man Utd, det er ligagull.
Annonse
Hva kreves av et lag som skal vinne et ligagull? (og for å gjenta suksess)
Kvalitetsspillere – absolutte enere som kan utgjøre en forskjell. Det har vi. DDG, Zlatan, Pogba og Mkhitaryan er alle spillere av topp internasjonalt format, blant de beste i sine posisjoner som kan avgjøre kamper egenhånd. Mata, Rooney, Martial og Rashford avgjør kamper på gode dager.
Man trenger en bred spillertropp med ulike typer ferdigheter. Man Utd har i dag dobbelt opp med landslagsspillere i alle posisjoner. Alle typer ferdigheter er representert. Noe opprydding trenger vi. Men i sum er troppen likevel stor og inneholder mange gode spillere. Mange unge spennende spillere.
Taktisk klokskap på benken. Her går ingen utenpå Jose Mourinho og Rui Faria.
Identitet og relasjoner. JM innprenter nå hvordan vi skal angripe og forsvare oss. Vi ser at relasjoner utvikles og at spillerne lærer å forstå hverandre utfra JM ‘s formasjon.
Man Utd har spillere som har vært med på alt. Seiere og tap i VM-, EM-, og CL finaler. Majoriteten er også tidligere ligavinnere og- eller cupvinnere opptil flere ganger.
Alt det nevne overfor har vi. Så hvorfor vinner vi ikke ligaen? Fordi vi mangler:
Mental styrke. Selvtillit. Situasjonsbetinget selvtillit kan alle få i løpet av en kamp. Det kan være nok til å skape en god periode og skape sjanser. Det kommer etter en god opplevelse, men forsvinner igjen etter en dårlig opplevelse.
(saken fortsetter under bildet)
Permanent selvtillit kommer av vinnerkultur og den blir ikke borte over natta.
Selvtillit er smittsomt. Selvtillit skaper positivitet. Energi. Det gir en tro på egne ferdigheter som bidrar til beslutningsdyktighet, evnen til å slå tilbake, konsentrasjon og råskap i avgjørende situasjoner. Man klarer å spille med fokus selv om man ligger under.
Manglende selvtillit bidrar til frykt for å mislykkes, stress og passivitet. Det tapper en spiller for energi. Frykt har fysiologiske innvirkninger på vår kroppslige beherskelse. De som har slitt med angst eller depresjon, eller vært tett på noen i en slik situasjon, vet at slike lidelser som er en forsterket frykt, reduserer evnen til å fungere fysisk. Kan relateres til fotballbanen.
Vi har sett mange gode fotballspillere som aldri vinner noe eller aldri lykkes i store klubber. Fordi ferdighetene er større enn den mentale styrken.
Annonse
Det å være i et miljø med vinnerkultur gir i seg selv ofte økt permanent selvtillit.
SAF brukte FA cup tittelen i 90, etterfulgt av Cupvinnercuptriumfen i 91 og ligacuptriumfen i 92 til å bygge permanent selvtillit og vinnerkultur. Han lærte oss å krype, i 93 begynte vi å gå og klubbes første ligatittel på 26år kom hjem.
Så hjalp det at kongen, Eric Cantona, ankom klubben i 93 med tidenes mest overdrevne naturlige selvtillit. Selvtillit er som sagt smittsomt..
(Saken fortsetter under bildet)
Eric Cantona
Da Cantona bretta opp kragen og sa at Leeds var et gjeng gatemusikanter mens Man Utd var et symfoniorkester, så spredte det seg en utrolig selvtillit i hele klubben. Ikke bare i klubben, også vi supportere gikk på vannet hele gjengen.
Nå er den mentale styrken som kjennetegnet Man Utd brutt ned. De mest markante spillerne, bautaene i SAF ‘s siste ligavinnende lag er borte og etter 3 strake fiaskosesonger så har ikke troppen vinnerkultur.
Jose Mourinho forstår viktigheten av mental styrke. Derfor driver han, i likhet med SAF, med stadige mind-games. Med både rivaler, dommere og egne spillere. Forskjellen på JM og SAF er at JM driver mind-games med egne spillere i media. Hvorfor?
Mkhitaryan, Shaw og Smalling har alle blitt kritisert i media av JM. Er det noen som innbiller seg at dette ikke var nødvendig? SAF gjorde det samme da han var i tilsvarende oppbyggingsfase med ManUtd. Er helt sikker på at JM hadde forsøkt med interne oppgjør først, gjort det klart at han forventet mer uten å få respons på treningsfeltet eller i kamp.
Annonse
JM ‘s kommentarer offentlig kan ikke tolkes som annet enn en avgjørende test av spillerne. Slår man tilbake etter offentlig kritikk da er man mentalt sterk. Mkhitaryan har bestått..
Å det er nettopp mental styrke Mourinho ser etter. I likhet med SAF så har JM bygget flere lag med spillere fulle av mental styrke. Der Wenger ser etter spillere med ballkontroll, teknikk, balanse og bevegelse, Klopp ser etter løpsstyrke, fart, utholdenhet og evnen til å spille direkte, så ser JM og SAF etter gode spillere med mental styrke. (og fysikk..).
Sist sesong vant vi fa cupen. (Ære være LvG for det, men han måtte likevel bort.) Denne sesongen er vi nært suksess i ligacupen og E-League.
Kanskje vi er i ferd med å lære å krype igjen?
Tar vi en pokal eller to denne sesongen i nevnte turneringer, så er vi igjen på vei til å bygge opp en vinnerkultur.
Når man først kan krype, så er det så mye lettere å begynne å gå.
