William Dunn ble en gang betegnet som «en allsidig mann som kan benyttes i alle offensive posisjoner».
Denne allsidigheten kom godt med for Dunn umiddelbart etter overgangen til Newton Heath i 1897. I de tre kampene han fikk før en kneskade satte en stopper for fremgangene, ble han benyttet i like mange posisjoner. Etter å ha innledet Heathens-karrieren som indre-høyre, ble han i neste kamp flyttet til ytre-høyre, og deretter sendt til motsatt ving for å spille ytre-venstre i opptreden nummer tre.
Kneskaden ødela alt
Etter seks uker på sidelinjen var Dunn såpass at han returnerte til fotballbanen etter kneskaden. Syv liga- og to FA-cupkamper senere var det imidlertid klart at han ikke lenger var den spilleren han hadde vært. Cupmøtet med Liverpool i februar ble dermed den siste for Dunn som Heathens-spiller.
