Lokal back som vokste opp i United-systemet og på første halvdel av 1970-tallet fikk tett oppunder 100 kamper for klubben.
Det vil si, back og back; Tony Young var en allsidig spiller som egentlig kunne gjøre nytte for seg hvor som helst på banen.
Han var en hardtarbeidende spiller som aldri var redd for å trå til i taklinger, men prisen var at han som lagets «potet» led av aldri å spille seg til en fast posisjon. Allsidigheten til tross, var det som back han aller helst ble benyttet i sine fem sesonger i Uniteds førstelagstropp.
Best i elendig periode
Annonse
Youngs beste periode var utvilsomt i 1972/73 og første halvdel av 1973/74. Dette var to sesonger hvor laget som sådan spilte forferdelig fotball, kjempet mot nedrykksspøkelset og til slutt bukket under.
Også Young selv hadde mer eller mindre måttet gi tapt da manager Tommy Docherty fra senvinteren i 1974 valgte å satse på Alex Forsyth som sitt førstevalg på høyrebackplass.
2. divisjonsvinner og gratis overgang
Siden ble det lenger og lenger mellom Tony Youngs opptredener for Uniteds førstelag. Likevel fikk han et tilstrekkelig antall ligakamper (7+8) til å bli tildelt vinnermedalje etter Uniteds 2. divisjonsmesterskap i 1975.
Innbytteropptredenen mot QPR i september 1975 skulle bli Tony Youngs siste opptreden i rødt, før han den 31. januar 1976 ble sendt til Charlton Athletic på «free transfer».
