Allsidig herremann som skulle gjøre seg atskillig mer bemerket som klubbsekretær enn for sine bravader på fotballbanen.
Olive ble, som så mange andre United-menn, født i Salford. I 1942, som 14-åring, gikk han inn i Uniteds rekker med ambisjoner om en fotballkarriere.
Men selv om Olive viste seg å være en habil fotballspiller, var ikke progresjonen hans god nok til at han fant det verdt å satse noe videre på fotballbanen. Isteden begynte han å tilbringe det meste av tiden bak kontorpulten. Det var mye å gjøre i United i årene etter krigen, og en av hovedoppgavene ble å bygge Old Trafford opp igjen.
Annonse
I påvente av at arenaen skulle stå klar igjen etter krigens ødeleggelser, fikk United leie Manchester Citys Maine Road til sine førstelagskamper. Som del av avtalen skulle begge klubbenes reservelag derimot benytte uferdige Old Trafford. Olive fikk jobben med å åpne og stengte stadionportene, betale dommerne (på den lovlige måten, vel å merke!) og gjorde i tillegg en rekke småjobber, ofte langt ut over ordinær arbeidstid.
Etter at United i 1949 flyttet tilbake til sin nyrestaurerte arena, ble Olives arbeidsmengde betydelig lettere. Dermed fikk han også mer tid til fotballen. Han kunne igjen snøre på seg fotballstøvlene, og var snart i full gang på klubbens reservelag. Der viste han seg like allsidig som utenfor fotballbanen, ved nærmest å kunne benyttes overalt. Bortsett fra ytre-venstre spilte han i alle posisjoner, selv om han egentlig foretrakk å spille midtstopper eller sideback.
Førstelagsdebut på St. James’ Park
Og når vi sier alle posisjoner utenom ytre-venstre, så mener vi det. For da det i 1953 oppsto en mindre keeperkrise på førstelaget, var Olive mannen manager Matt Busby tydde til!
11. april 1953 plasserte han en debuterende Olive i United-buret til bortekampen mot Newcastle. United vant 2-1, og Olive gjorde en god nok figur til å få fornyet tillit også uken etter, mot West Bromwich hjemme på Old Trafford. Her slapp den 25 år gamle reserven inn to mål, uten at noen kunne laste ham for det, i en kamp som til slutt endte med poengdeling. Etter dette spilte aldri Olive igjen for Uniteds førstelag, men han var snart tilbake på reservenivå, først og fremst som venstreback.
30 år som klubbsekretær
Olive var assistenten til klubbsekretær Walter Crickmer frem til München-ulykken. Crickmer døde i München, og Olive fikk den tøffe jobben med å ta over sekretærstillingen. Det var derfor han som fikk oppgaven med å levere dødsbudskap til de omkomnes familiemedlemmer. Det må ha falt ham alt annet enn enkelt, for Les Olive hadde selv mistet mange nære venner i flytragedien.
Men Olive holdt ut og ble sittende som klubbskretær helt frem til 1988. Hans fratreden innebar imidlertid ikke slutten på 46 år i Uniteds tjeneste. Han fortsatte som medlem av United-styret inntil rollen hans ble mindre fremtredende etter Glazer-overtakelsen i 2005. Året etter, i mai 2006, døde Les Olive av prostatakreft.
Annonse
Ken Ramsden, en av Olives senere etterfølgere som klubbsekretær, uttalte en gang følgende om sin ærekjære og pliktoppfyllende forgjenger:
– Les gikk selv rundt på kampdager og sjekket at det var toalettpapir på toalettene og at lyspærene virket.
