John ANDERSON

Lokal spiller som mistet mange gode fotballår til 2. verdenskrig. Anderson fikk en relativt beskjeden United-karriere, men også vinnermedalje fra FA-cupfinalen i 1948.

Salford-gutten hadde lenge vært fast innslag på klubbens reservelag da han like før jul i 1947 endelig fikk den beskjeden han så lenge hadde gått og håpet på: «Gjør deg klar til å spille mot Middlesbrough!»

Manager Matt Busby trengte en erstatter for en sykdomsrammet Johnny Carey, og valget falt altså på den hittil uprøvde «arbeidshesten» John Anderson. Det skulle han ikke angre på.

Satte spikeren i Blackpool-kisten

Den 26 år gamle debutanten tok så godt vare på sjansen Busby belønnet ham med fast førstelagsplass, en beslutning som gikk på bekostning av den aldrende Jack Warner.

For Anderson kunne timingen knapt ha vært bedre. Han mistet bare en håndfull kamper etter nyttår, og satte til slutt kronen på en godt utført sesong med 4-2-målet som definitivt avgjorde FA-cupfinalen mot Blackpool.

Solgt til Nottingham

Opplevelsen på Wembley ble det desiderte høydepunktet i John Andersons fotballkarriere. Den påfølgende sesongen ble ikke på langt nær så god eller begivenhetsrik for den usannsynlige finalehelten, og  det gikk lenger og lenger tid mellom hver opptreden.

Da kalenderen viste oktober 1949, la Nottingham Forest £9.000 på bordet foran United-ledelsen, og dermed endte midtbanesliterens Old Trafford-karriere.

Etter to sesonger som «skogvokter» på City Ground, gikk turen videre til Peterborough United. Der avsluttet Anderson i 1955 sin profesjonelle spillerkarriere.
Han gikk deretter inn i klubbens trenerapparat og forble tro mot «Posh» i ytterligere tolv år.