Før United: Northwich Wednesday, Northwich Victoria, Bolton
Død: Ca. 1939, cirka 60-61 år gammel
Herbert Broomfield ble hentet til United fra naboklubben Bolton sommeren 1907. Dermed rakk han akkurat å bidra til Uniteds aller første ligamesterskap, i 1907/08.
Den tidligere Northwich- og Bolton-keeperen måtte imidlertid nøye seg med ni opptredener i en periode da den faste førstelagskeeperen, Harry Moger, var ute med skade. Med så få kamper under beltet ble det heller ingen vinnermedalje på Broomfield.
Samme sommer, etter bare én sesong på Bank Street, pakket den da nær 30 år gamle målvakten snippesken og dro den korte turen til byrival Manchester City. Også her måtte den utdannede landskapsarkitekten finne seg i å spille andrefiolin mellom stengene. Det førte til bare fire opptredener på to sesonger, og Broomfield returnerte til Manchester United, hvor det denne gang utelukkende vanket reservelagsfotball.
Fagforeningsmann
Annonse
Herbert Broomfield var kjent som en stille og beskjeden mann. Derfor kom kanskje hans rolle som den første leder av forløperen til dagens spillerforening, Association Football Players’ Union, overraskende på mange. Foreningen ble stiftet i 1898, men ble senere (i 1905) oppløst som følge av dårlig økonomi og laber interesse.
Tanken om en spillerforening levde likevel videre, og bare to år senere, i 1907, så Professional Players’ Association dagens lys. Formålet var først og fremst å kjempe imot et lønnstak på £4 i uken.
Til å begynne med måtte den nye foreningen klare seg uten Broomfields lederegenskaper. Riktignok ble han tilbudt lederjobben også her, mot et honorar på £150 i året over tre år, men han valgte å takke nei. Broomfield var for lengst gått lei det stadige søkelyset på sin person, og – ikke minst: det faktum at han i sin tid som leder til stadighet var blitt tvunget til selv å punge ut for advokathonorarer etc. Det var da også dette som førte til at han i sin tid hadde fratrådt sin posisjon.
28. april 1908, etter flere års tautrekking, fikk Broomfield tilbakebetalt £35 til dekning av noen av utgiftene han tidligere var blitt avkrevd. Samtidig ble han forsikret om at det ville tilfalle ham mer «så snart det finnes tilstrekkelig med midler til det».
Hvorvidt det var dette, eller andre årsaker, som førte til at han gjennom 1908/09-sesongen satt som spillerforeningens forretningsfører, skal være usagt.
