Herbert BAMLETT

Manager
Født: 1. mars 1882, i Gateshead
Nasjonalitet: Engelsk
Managerkarriere: Oldham, juni 1914–mai 1921; Wigan Borough, mai 1921–aug. 1923; Middlesbrough, aug. 1923–jan. 1927; Manch. United, 13. apr. 1927–5. apr. 1931
Debut: Div. 1, 15. apr. 1927; mot Derby (h) 2-2
Siste kamp: Div. 1, 4. apr. 1931; mot Sunderland (b) 2-1
Død: Okt. 1941, 59 år gammel

DOMMEREN SOM BLE MANAGER

Våren 1927 var United plassert i ingenmannsland, på nedre halvdel av ligatabellen. Den tidligere ligadommeren Herbert Bamlett ble ansatt som ny manager, og fikk med seg Louis Rocca som assistent.

Mannen som i et halvt år hadde hatt det midlertidige ansvaret for klubbens sportslige resultater, spillende manager Clarence Hilditch, kunne dermed trekke på seg klubbdrakten igjen uten å måtte konsentrere seg om annet enn oppgavene ute på banen.

Det gjensto bare seks ligarunder av 1926/27-sesongen og den nye manageren kunne ikke foreta seg all verden. Til sin tilfredshet kunne han konstatere at hans nye elever bare tapte én av de seks kampene. Da var han nok mindre fornøyd med at de øvrige fem alle endte uavgjort!

I fire år ble Herbert Bamlett sittende som klubbens manager. Til slutt, i april 1931, fikk han sparken etter en katastrofal nedrykkssesong.


Iskald overgang

Noe av det første Bamlett foretok seg i sin nye jobb, var å hente Stockport Countys Hugh McLenahan til Old Trafford. Midtbanespilleren kom til United i bytte med tre frysere med iskrem! Bamletts nestkommanderende, Louis Rocca, var iskremfabrikant.

Suksessen uteble

Herbert Bamlett ble ikke den suksessen klubben hadde håpet på. Forutsetningene hans ble da heller ikke bedre av at klubbens store pengekilde, J.H. Davies døde. Davies var mannen som allerede i 1902 hadde reddet klubben fra å bli slått konkurs.
Klubbøkonomien som lenge hadde vist tegn til bedring, skiftet kurs og vendte nesen nedover, uten at styret tok signalene helt på alvor.

Sportslig gikk det heller ikke helt som forventet. Klubben reddet seg så vidt unna nedrykk i Bamletts første hele sesong, bare ett poeng foran de to dårligste lagene. Året etter gikk det litt bedre med en 12. plass, før det på ny bar nedover tabellen til en 17. plass i 1930. Signalene var ikke til å ta feil av; United var på full fart inn i sin dårligste periode siden klubben ble omdannet og endret navn i 1902.

En klubb i fritt fall

De økonomiske vanskelighetene ble stadig mer påtrengende. Gjeldskrise var en dekkende betegnelse. Likevel satt pengene fortsatt løst når det var snakk om å hente inn forsterkninger til spillerstallen.
Men nyinvesteringene hadde vanskelig for å innfri. Høsten 1930 kom dette tydelig til uttrykk da sesongen ble innledet med 12 strake nederlag!

Tilhengerne forlangte snart hele styret på et fat, og bebudet boikott av kampen mot Arsenal. Den gamle klubbkapteinen, Charlie Roberts, argumenterte imidlertid imot en slik form for protest. Han hadde stor sympati for spillerne, men slett ikke for styret som han beskyldte for unnfallenhet.

Utover vinteren bedret resultatene seg marginalt. Med bare syv seire (klubbrekord med negativt fortegn), 27 tap (se forrige parentes) og 115 baklengsmål (se de to forrige parentesene) hadde ikke United en sjanse til å fornye kontrakten.
Som en konsekvens av den sportslige katastrofen ble Herbert Bamlett ofret. Den 5. april 1931, temmelig nøyaktig fire år etter ansettelsen, måtte den tidligere dommeren fratre sin stilling.

DOMMERKARRIEREN 

Finaledommer i 1914

I 1914 skrev Herbert Bamlett historie ved å bli den yngste som noensinne hadde dømt en FA-cupfinale. Han var bare 32 år gammel da han ledet oppgjøret mellom Liverpool og Burnley på Crystal Palace i London.

Forfrossen dommer varmet United!

En liten pussighet i forbindelse med Bamletts bravader som pipeblåser fant sted på Turf Moor den 6. mars 1909, hvor hjemmelaget Burnley tok imot United til 4. rundekamp i FA-cupen.

På forhånd manglet det ikke på advarsler mot å sette kampen gang, for det snødde og banen var isete og knallhard. Dommer Bamlett bestemte seg likevel for å forsøke. Burnley tok ledelsen allerede etter et kvarters spill, og utover i kampen var det lite som tydet på at United ville klare å utlikne i snø- og haglbygene. Idet det gjensto 18 minutter av oppgjøret, og hjemmelagets tilhengerskare øynet muligheten til avansement, hadde imidlertid Bamlett skiftet mening med hensyn til værforholdene og banens beskaffenhet. Kanskje hadde de ikke vært så pysete allikevel, alle de som hadde ivret for avlysning.

Bamlett frøs så han knapt klarte å holde seg på beina, for ikke å snakke om å blåse i fløyten. Han henvendte seg derfor til United-kaptein Charlie Roberts, og befalte ham til å blåse av kampen! Roberts gjorde naturligvis som han fikk beskjed om, til ellevill jubel fra lagkamerater og tilreisende supportere.

Ny kamp ble arrangert fire dager senere på samme arena; United vant 3-2 og avanserte senere helt til finalen på Crystal Palace i London. Der ble Bristol City beseiret med 1-0. Men det er en annen historie.

Hvem vet, om dommer Herbert Bamlett hadde vært utstyrt med polvotter og lange underbukser den kalde marsdagen på Turf Moor, ville United kanskje ikke ha fått sjansen til å feire sitt første FA-cupmesterskap i 1909 …?

Turnering Kamper Vunnet Uavgjort Tapt Mål Seiersprosent
Liga 170 52 40 78 257-353 30,58
FAC 12 5 3 4 20-13 41,66
Totalt 182 57 43 82 277-366 31,31
Tilbake til spilleroversikten


Tilbake til forsiden