🏴󠁧󠁢󠁥󠁮󠁧󠁿 George WALL

George Wall var en av Uniteds mest spennende og omtalte spillere. Med 319 kamper fordelt på 287 liga-, 29 FAC- og 3 kvalifiseringskamper, var han faktisk den som spilte flest kamper for United i årene frem til den 1. verdenskrig.

George Wall ble født i gruvelandsbyen Boldon Colliery i Co. Durham, i 1885. 17 år senere, i 1902 dro han til Barnsley for å prøve lykken som fotballspiller. Det var her han ble oppdaget av United-manager Ernest Mangnall.

Mangnall hadde lenge hatt ungdommen fra Wearside i binoklene da han i 1906 slo til og gladelig bladde opp £175. Det var beløpet klubbledelsen på Oakwell Ground mente var en rimelig kompensasjon for tapet av sin ettertraktede angriper. Yorkshire-klubben Barnsley var en av Uniteds 2. divisjonsrivaler, og den unge George Wall hadde mer enn en gang påført Uniteds forsvarsspillere hodebry. Med overgangen til Bank Street kunne disse puste lettere. Nå ble det i stedet Uniteds motstandere som fikk problemet med å stoppe den lynraske venstrevingen.

Scoring i debuten

George Wall ble en øyeblikkelig suksess i den røde drakten. Bunnlaget Clapton Orient ble første offer da debutanten scoret kampens eneste mål og styrket Uniteds opprykksmuligheter. Og opprykk skulle det bli! Riktignok stakk Bristol City av med 2. divisjonsmesterskapet, men det spilte mindre rolle. For første gang siden nedrykket i 1894 skulle United igjen måle seg mot de beste.

Landslaget kaller

Gjensynet med 1. divisjon gikk bra. Publikum strømmet til kampene som aldri før, for Manchester United hadde et interessant lag på gang. Med spillere som Harry Moger, Charlie Roberts og Alex Bell spilte laget attraktiv og morsom fotball. Enda artigere ble det da de tidligere City-spillerne Billy Meredith og Sandy Turnbull kom med fra nyttår.

Midt oppi dette stjernegalleriet krydret George Wall laget med fart, presise innlegg og mange mål. Veien var kort til en plass på det engelske landslaget for den tidligere Barnsley-spilleren, som fikk sin første av i alt syv «caps» foran kampen mot Wales høsten 1907.

United endte som nummer åtte i sin første sesong i toppen, men klubbens første storhetstid var bare så vidt kommet i gang.

Ligagull nummer 1

Allerede året etter klatret United helt til topps. Laget var totalt overlegne i kampen om tittelen og sikret sitt aller første ligamesterskap med hele ni poengs margin tilbake til toeren Aston Villa og treeren Manchester City.

George Wall hadde igjen vært en nøkkelfigur. I løpet av sesongen scoret han hele 19 ganger fra sin vingposisjon, og ble bare overgått av Sandy Turnbull med 25.

To triumph at Crystal Palace

Mange ventet at United ville komme til å dominere også i den påfølgende sesongen. Desto større ble skuffelsen da det viste seg at laget ikke på noen måte maktet å følge opp suksessen. Da status ble gjort opp etter 38 kamper, hadde hele 12 lag plassert seg foran på tabellen. Likevel kunne Ernest Mangnalls mannskap føye en ny tittel til samlingen. I FA-cupen gikk det nemlig mye bedre enn i ligaen. I en hendelsesfattig finale på Crystal Palace i London ble Sandy Turnbulls scoring etter 22 minutter avgjørende, og for andre år på rad kunne United-kaptein Charlie Roberts løfte et trofé over hodet.

Til tross for at sesongen resultatmessig ellers var så som så, var den kanskje George Walls aller beste. I tillegg til FA-cupmedaljen sikret han det britiske mesterskapet for England. Han scoret selv begge målene mot Skottland i den avgjørende kampen, som i likhet med FA-cupfinalen ble spilt på Crystal Palace.

Ligagull nummer 2

1910/11-sesongen ble et bikkjeslagsmål mellom United og Aston Villa. United tapte 4-2 på Villa Park i den nest siste ligaomgangen, men da Sunderland ble beseiret 5-1 i ligaavslutningen, kunne George Wall og lagkameratene hans henge nok en vinnermedalje rundt halsen. Lite ante man da at det skulle gå hele 41 år til neste gang! Uniteds første storhetstid gikk nemlig mot slutten.

Takk og farvel

Som i sesongen etter det første ligamesterskapet i 1908, ble oppfølgeren igjen en skuffelse. Laget som hadde ført klubben til to ligamesterskap og ett FA-cupmesterskap begynte sakte å gå i oppløsning. Flere av spillerne sa takk for seg; ja, til og med manager Mangnall fant tiden moden for et skifte. Han dro til Hyde Road for å overta Manchester City!

George Wall valgte imidlertid å bli igjen på Old Trafford. Til tross for at omgivelsene falt sammen som et korthus, fant han ingen grunn til å kaste inn håndkledet. Ikke før det brøt ut krig. Da fotballigaen ble innstilt i 1915. Da møtte selv Wall veggen. Isteden meldte han seg som sersjant i Black Watch-regimentet, hvor han tjenestegjorde under hele 1. verdenskrig.

Men innimellom sin daglige dont på moen, ble det også litt tid til fotball. Det dro skotske Cowdenbeath nytte av da de i 1916 tok Wall på lån.

Til Oldham etter krigen

Da krigshandlingene tok slutt i november 1918, dro George Wall tilbake til Manchester for å gjenoppta sin profesjonelle fotballkarriere. Likevel fikk han ikke tid til å plusse på sine allerede 319 United-opptredener og nøyaktig 100 scoringer. I mars 1919 banket nemlig Oldham Athletic på døren og bød £200 for spillerens tjenester. Dermed lot rødtrøyene sin etter hvert 34 år gamle veteranving dra den korte veien til Boundary Park, «home of the Latics».

To år senere stakk Wall til Skottland for en sesong i Hamilton Academical, før han returnerte til  Manchester-området, hvor han i 1923 avsluttet sin profesjonelle karriere med en kort periode i Rochdale.

Kuriositet

På George Walls tid var det svært vanlig å gi guttebarn døpenavnet George. Dette må utvilsomt ha ført til enkelte problemer – ikke minst på fotballbanen der man konstant roper ut navnet til hverandre: «Over her, George; skyt, George; kom igjen, George,» osv., osv.

Prøv å forestille deg forvirringen som må ha hersket da United møtte Aston Villa på Old Trafford den 14. mars 1914. På Uniteds lagoppstilling den dagen befant det seg ikke mindre enn seks spillere ved navnet George! Det var George Stacey, George Livingstone, George Hunter, George Anderson, George Travers og George Wall. Lurer du fortsatt på hvordan Aston Villa kunne vinne kampen 6-0?