🏴󠁧󠁢󠁥󠁮󠁧󠁿 George HUNTER

Kaptein og urokråke

«Cocky» Hunter kom til United bare ett år før ligafotballen ble innstilt i forbindelse med 1. verdenskrig. Sånn sett kunne man sagt at han var uheldig med timingen, hadde det ikke vært for at han selv klarte å ødelegge United-karrieren sin etter bare ni måneder.

Det som er helt sikkert, er at Manchester United traff alt annet enn blink med kjøpet av den kontroversielle midtbanemannen. De betalte nemlig Chelsea hele £1300, og det for en spiller de kun skulle få kortvarig og tvilsom glede av. Beløpet var det høyeste klubben noensinne hadde betalt for en spillerovergang.

Likevel er det lett å skjønne bakgrunnen for investeringen. Skriften på veggen var ikke til å misforstå — ligamesterne fra 1911 var i alvorlig trøbbel. Noe måtte gjøres før det bar helt galt av sted.

En tøffing

Med George Hunter hentet klubben riktignok en spiller med et allerede frynsete rykte, en som var  beryktet for sin til tider hensynsløse måte å behandle motstandere på. Dette hadde mer enn én gang gitt ham problemer med landets dommerstand.

På den annen side hadde United, spesielt i den situasjonen klubben befant seg, mer enn noe annet behov for en tøffing som kunne ta i et tak. På det området virket Hunter å være det perfekte valg. I tillegg var han utvilsomt en av landets mest effektive midtbanespillere.

Grusom start

Da Hunter fikk sin debut i mars 1914, var United inne i en trøsteløs periode. Laget hadde ikke vunnet på ni forsøk, men til gjengjeld tapt syv av dem, da Aston Villa nå sto på motsatt banehalvdel. Selv hadde Hunter vært en av drivkreftene på det store Villa-laget som vant ligaen i 1910 og som året etter holdt på å gjenta bedriften, bare for å bli slått på målstreken av United.

Her, foran 30 000 tilskuere på Old Trafford, ble Uniteds problemer ytterligere synliggjort. Selv ikke «Cocky» Hunter kunne hindre de vinrøde i å utføre den rene massakren. For å si det som det var, viste de heller ingen nåde før tavlen på Scoreboard End viste 0-6.

Falt i unåde

Med Hunter som innpisker ble det oppnådd noen marginalt bedre resultater i sesongens siste uker. Disse, sammen med resultatene fra en noenlunde bra høstsesong, bidro til en bortimot mirakuløs 14.-plass til slutt.

Hunters lederegenskaper førte til at han foran den påfølgende sesongen ble utpekt til lagets kaptein. Dette hjalp imidlertid ikke stort på lagets spill eller resultater. Laget var rett og slett for ujevnt besatt, så elendigheten fortsatte der den hadde sluppet på våren.

Situasjonen ble ikke bedre av at Hunter ved flere anledninger pådro seg ledelsens vrede. Det førte til at han i januar, like etter FA-cuptapet mot Sheffield Wednesday, ble suspendert på ubestemt tid for ikke å ha overholdt klubbregler i forbindelse med trening. I klubbens begrunnelse ble det lagt spesiell vekt på at Hunter var lagets kaptein og at han dermed hadde fremstått som et dårlig eksempel for de øvrige spillerne.